Trond Hoel er rektor på Bryne VGS. Han deler noen refleksjoner med Mannsforum
rundt hvorvidt gutter sliter mer på skolen …
Av: Magne Hagberg
Bryne videregående skole er med sine 2250 elever Norges største videregående skole og
ligger i Rogaland. Hoel har vært rektor i 20 år, hvorav det siste året på Bryne VGS.
Hvorfor sliter gutter mer på skolen enn før?
– Jeg er faktisk usikker på om de sliter mer enn før. Sammenlignet med jenter, modnes de på et tidligere stadium, sier Hoel.
Han legger til at det dermed papiret ser ut som at gutta gjør det dårligere på ungdomsskolen og på starten av videregående skole. Men han ser en tendens til at dette også er på vei til å snu:
– Tallene vi nå begynner å få inn, viser at på internasjonale tester som TIMSS og PISA, gjør
jenter og gutter det like bra i matematikk og naturfag. Jentene gjør det bedre i lesing på
PISA-testen. Jeg tror at gutters prestasjoner i en viss grad undervurderes.
Hoel ser ikke de helt store forskjellene i utfordringer i forhold til kjønn, bortsett fra at jentene jevnt over presterer bedre, og at det er fordi de selv velger å investere tid læring.
– Jenter prioriterer skolearbeid, fordi skole er viktigere for jenter når de er i den alderen, enn det er for gutter.
Hoel utdyper at hjernen til gutta modnes senere, og at når hjernen kommer «på plass», er
det ikke stor forskjell.
Hvordan merkes dette på gutter i skolen?
– Gutter er jevnt over mer urolige og utrykker seg annerledes enn jenter.
Hoel forklarer det med at jenter er mer introverte og dermed som regel forholder seg bedre til regler og strukturer. De er også mer ærekjære i forhold til å levere til frister etc. Han
presiserer at dette er en generalisering, men at det hovedsakelig er sånn det er.
Burde den norske skolen være bedre til å takle guttene?
– Gutters sene modning, gjør at stillesittende skolearbeid ikke er optimalt. For lite praktiske og variert undervisning, passer dermed spesielt dårlig for gutter. Jeg tror at holdningen til gutter fort kan bli både tøffere og hardere enn for jenter.
Hoel tror gutter oftere opplever at de har dårlig tid fordi de er opptatt av så mye annet de
anser som viktigere enn skolearbeid.
Hva tenker du om usunne rollemodeller og forventninger til livet?
– Vi registrerer at det er en del rollemodeller som vi voksne ikke har kontroll på. Særlig
influencere jobber på nett uten noen spesiell kontroll. Dessverre uttaler de seg på en måte
som at man omtrent «bør eller skal ha en psykisk utfordring» og at det er en normalitet.
Hoel slår fast at det er menneskelig å ha gode og dårlige dager, og at man ikke er psykisk
syk av den grunn. Nettopp det bør være fokuset. Akkurat når det gjelder disse influencerne, tror Hoel at jentene har dårligere rollemodeller en gutta.
– Jeg tror ikke guttene er like påvirkelige for dette. Men det er min synsing, og ikke
forskning.
Hoel legger til at gutter trolig har en del usunne forbilder fra TV-serier, der det handler om å være best og at man ved å være uærlig blir den som vinner.
Har det egentlig blitt lettere for gutter å vise følelser og sårbarhet – eller er det
fortsatt trøblete?
– Inntrykket mitt er at ungdommen i dag er veldig flinke til å snakke om følelser og ta opp
utfordringer. De har sine, som de går til, når de trenger å snakke.
Men Hoel er tydelig på at det er behov for mer forskning.
– Vi har en tendens til å anta at gutta sliter mer på skolen. Men jeg er usikker på om
avstanden egentlig er så stor. Men gutter topper selvmordsstatistikken. Og var det de som
ikke hadde noen å snakke med på skolen, som da gav opp?
Trond Hoel, rektor på Bryne VGS avslutter med å poengtere at mørketallene er store, og at
det også er mye rus inne i bildet.