En ny rapport viser at unge menn i større grad enn andre mener likestillingen er ført langt nok eller for langt.
Den nye CORE-rapporten «Likestillingslandet i endring» viser at unge menn skiller seg ut i synet på likestilling. Blant menn mellom 18 og 29 år mener under 40 prosent at likestillingen bør føres videre, mens omtrent like mange mener den er ført langt nok. Nærmere 20 prosent mener den er ført for langt.
Rapporten viser også at unge menn oftere enn andre er skeptiske til kjønnskvotering og i større grad peker på utfordringer som rammer gutter og menn som viktige likestillingsspørsmål. Audun Hammer Hovda, leder i Sosialistisk Ungdom, mener likevel ikke at gutters og menns utfordringer har fått for lite oppmerksomhet i samfunnsdebatten.
– Nei, i alle fall ikke i forhold til jenters og kvinners utfordringer. Vi kan gjerne ha mer likestillingsdebatt generelt, men i det som har vært av debatt, så har gutter og menns utfordringer fått ganske mye oppmerksomhet, sier han.
– Gutter mot jenter er feil spor
Hovda mener deler av debatten har tatt feil retning.
– En del av det har vært positivt, men det er en uting at det i stor grad har vært fremstilt som guttene mot jentene, når løsningene i stor grad oppstår når man finner løsninger sammen, sier han.
På spørsmål om hvorfor flere unge menn mener likestillingen er ført langt nok eller for langt, peker han på økonomiske og sosiale forhold heller enn selve likestillingsdebatten.
– Mange opplever verden som mer urolig, fremtiden mer usikker, og lurer på sin plass i utviklinga. Det er helt naturlig, men det er langt fra gitt at det egentlig handler om en verdibasert kjønnsdebatt, og ikke om grunnleggende materielle forhold som tilgang på skole, bolig og arbeid, sier han.
Han mener også at enkelte aktører har interesse av å flytte oppmerksomheten bort fra økonomiske spørsmål.
– Det er noen som tjener på at dette ikke skal handle om økonomi, og som har vært gode til å sette dagsordenen.
Mener likestillingspolitikken også har hjulpet menn
Hovda mener ikke norsk likestillingspolitikk har oversett gutter og menn.
– I den forstand at man ikke er i mål, så er det vanskelig å si nei. Men jeg ønsker ikke å etterlate et inntrykk av at den ikke har gjort masse for gutter og menn, for det har den, sier han.
Han trekker særlig fram pappapermen som et eksempel.
– Innføringen av pappaperm er kanskje det tydeligste eksempelet på hvordan offensiv likestillingspolitikk også har kommet menn til gode.
Utdanning, bolig og arbeid
På spørsmål om hva som er den største utfordringen for gutter og unge menn i Norge i dag, peker Hovda på utenforskap.
– Det er mange gutter og unge menn som står uten utdanning, bolig og arbeid. Det gjør det vanskeligere å være en del av fellesskapet, og er grobunn for mistillit, som igjen har mange negative konsekvenser, sier han.
Han mener derfor at tiltakene må rettes mot både skole, boligmarked og arbeidsliv.
– Mye kan gjøres i skolepolitikken. Mer lek i de første årene og mer praktisk undervisning er viktige deler av løsninga på sikt.
I tillegg mener han det må bli lettere for unge å etablere seg.
– Flere sommerjobber for unge, og økt tempo i bygging av rimelige boliger bør være en del av dette, for å nevne noe.
Hovda understreker at tiltakene ikke bare er viktige for gutter og unge menn.
– Dette er tiltak som gagner alle, men som bidrar til å løse de største utfordringene gutter og unge menn står overfor.