Å feire jul med savnet av barn, er en krevende øvelse. Her er et knippe med råd om hvordan man kan ta vare på både seg selv og eventuelle barn i det som kan være en vanskelig høytid.
Det er en kjensgjerning at det å feire jul uten barnet eller barna sine, kan være svært vanskelig. Det gjelder uansett om det er første gang uten, i forbindelse med samlivsbrudd. Eller om det er lenge siden forrige gang man så egne barn på julaften.
Her har vi samlet råd fra en professor, en organisasjonsleder og en forelder, som alle deler sine beste tips med deg – for at voksne og barn skal få en best mulig julehøytid. Nederst i denne artikkelen finner du også telefonnummer til forskjellige hjelpeorganisasjoner.
Professoren
Eivind Meland er professor emeritus ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Han har jobbet mye med blant annet helsefremmende arbeid i klinisk praksis og er ofte å se i sammenheng med debatter som har familietematikk.
Om voksne som sliter, sier Meland følgende:
– Mange klarer seg bedre når de flytter fokus mentalt mot noe annet som interesserer dem. For eksempel å lese, musikalske sysler eller å formidle seg skriftlig. Andre har hatt god hjelp av å ha eller gjenoppta kontakt med øvrig familie og venner. Fysisk aktivitet og trening hjelper mange, og er en hyppig brukt mestringsstrategi for noen. Andre starter med eller gjenopptar tidligere hobbyer.
Eksemplene har han fra en forskningsstudie på hvordan foreldre rammet av den flytende og tvetydig sorgen som tap av barn gjennom foreldrefiendliggjøring kan bringe.
– Jeg har selv drevet med en behandlingstilnærming som heter «aksepterings- og forpliktelsesterapi». Noe av kjerneinnholdet i denne tilnærmingen handler om å forholde seg med aksept og vennlighet til de følelsene som en opplever, forteller professor Meland og legger til:
– I stedet for å kjempe mot eller la seg absorbere av sorg og bitterhet, kan man se på følelsene med forsoning og aksept. Det å bli frarøvet et barn skal ikke aksepteres. Men vi kan akseptere med vennlighet mot oss selv, de følelsene som knytter seg til tapet.
Noen foreldre klarer ikke å skjerme barna fra det som er vanskelig mellom de voksne. Barna kan oppleve å bli skyttelbud for både følelser og beskjeder.
– Noen barn trekkes direkte inn i konflikten. De blir budbærere for foreldres frustrasjoner. Svar vennlig til barnet at dette er noe du forstår kan være trøblete. Men at du og den andre forelderen skal skvære opp i dette dere imellom, råder Meland.
– Selv om det er fristende å svare tilbake med samme mynt, vil det være best for barnet ikke å måtte fungere som formidler mellom foreldrene. Snu fokus: Jeg er glad i deg, og du skal få lov til å være glad i både mamma og pappa, legger han til.
Organisasjonslederen
Leder i MannsForum, Arne Børke, har også noen råd å dele med foreldre som synes det er utfordrende med jul.
– Å være uten barna sine på julaften er vanskelig for mange. For de som har normale samværsordninger, hvor de har barna annenhver jul, er situasjonen en helt annen enn for de som ufrivillig ikke ser barna sine. Og som kanskje jul etter jul opplever at de ikke får se barna heller da, noe som gjerne blir ekstra vondt i en periode med fokus på familie og samhold, sier Børke.
Uansett hva slags situasjon man er i, er Børke enig med professor Meland i at det er viktig å finne et eller annet positivt og meningsfylt på fokusere på.
– Har man ikke annen familie, så ikke vær redd for å gi uttrykk for at dette er en tung tid hvor man kanskje trenger litt hjelp og støtte rundt seg. Er man helt alene, kan man kanskje melde seg som frivillig på arrangementer av forskjellig art for å føle at man i hvertfall gjør en positiv forskjell for andre når man ikke selv har anledning å feire på den måten man egentlig ønsker. For noen fungerer det kanskje best å grave seg ned i arbeid for å få fokuset vekk fra tunge tanker, sier Børke, og legger til:
– Vi er alle forskjellige. En metode som fungerer for noen, behøver ikke fungere for andre. Så alle må prøve å finne den metoden som fungerer best for dem.
Som leder i MannsForum har Børke hørt mange fortellinger om trøblete og vanskelige overleveringer i forbindelse med høytiden.
– Dette med overlevering kan fort bli et anstrengt møte om konfliktnivået er høyt. Da er det viktig at man fokuserer på barna og legger sine uenigheter til side. Man må vise barna at man kan oppføre seg hyggelig mot hverandre. Slik er man gode rollemodeller for egne barn, sier Børke.
Han minner om følgende:
– Alle barn er glade i begge sine foreldre, og for mange vil den beste julepresangen være at de kan se at foreldrene kan være venner.
Arne Børke
Forelderen
Å være en halvdel av en konflikt mellom to voksne, som også involverer et eller flere barn, krever sitt. Av hensyn til privatlivets fred, er forelderen i denne saken anonymisert. MannsForum kjenner identiteten og historien til vedkommende.
I år blir første jul helt uten barn.
– Jeg kommer ikke til å sitte aleine i jula. På selve julaften skal jeg være hos et familiemedlem. Så har jeg noen planer om å være sammen med en gammel venn i romjula. I tillegg satser jeg på at det blir litt ekstra å gjøre på jobb. Da får man litt annet å tenke på, sier forelderen. Som med andre ord følger opp både Meland og Børkes råd i praksis.
For vedkommende er det ofte nettopp overleveringer fra en forelder til en annen som byr på utfordringer.
– Jeg gruer meg faktisk til selv overleveringen, når jeg skal hente hos den andre forelderen i romjula. Hos oss har det fungert best når vi kan levere og hente via en nøytral tredjepart, som barnehage og skole. Da unngår vi ubehag og diskusjon ved overlevering og barna får litt tid til å omstille seg litt før de skal til den andre forelderen. Det er en god løsning for oss, sier forelderen.
Vedkommende anbefaler løsningen for de som står i et avsluttet forhold med høyt konfliktnivå.
Hjelpeinstansene
Noen ganger trenger man bare noen å prate med, eller noen som lytter. Det kan være lett å se for seg at man er alene om et slikt behov, kanskje til og med føle at det er pinlig. Da er det godt å vite at man er veldig langt fra alene om det.
Mange hundre tusen samtaler blir besvart i løpet av et år av frivillige hjelpeorganisasjoner i Norge. Faktisk kan pågangen tidvis være så stor at det kan være utfordrende å komme igjennom. Det å ha behov for å snakke med noen, er med andre ord hverken sjeldent eller unikt – det er bare helt menneskelig.
Kommer du ikke igjennom på første forsøk, så prøv igjen! Eventuelt går det an å benytte seg av flere forskjellige chattetjenester mens man venter på en stemme i den andre enden.
Mental Helse:
Hjelpetelefonen nås ved å ringe 116 123, holder døgnåpent hele julen og er gratis. Der kan du få snakke med noen om du har lyst til det. Også Mental Helses tjeneste Sidetmedord holder døgnåpent, i likhet med Mental Helses tjeneste Foreldresupport. Sistnevnte er en gratis og anonym telefon- og chattetjeneste. Vil du ringe dem, nås de på 116 123 (så tastevalg 2).
Kirkens SOS:
Ringer du 22 40 00 40, er det alltid noen som svarer hos Kirkens SOS, døgnet rundt, også ved høytider. Her er det også mulig å sende anonyme meldinger, eller chatte.
Kamerathjelpen:
MannsForum driver også en egen likemannstjeneste, som kan nås på 33 33 70 00.