Innlegget er re-publisert med tillatelse fra forfatter, først gang publisert:Nettavisen.no – Vi gråter ikke over spilte menn
Fra å løfte kvinner opp fra undertrykkelse har det oppstått en overkorreksjon, der veien mot likestilling paradoksalt har ført til diskriminering av menn.
Av: Tor Martin Austad, human adferdsbiolog
Ikke alle menn har forståelse for hvorfor kvinner føler seg truet av seksuelle tilnærminger, og ikke alle kvinner ser ut til å ville ta menns utfordringer seriøst. Kan våre ulike biologiske- og kjønnsspesifikke ståsteder gjør det vanskelig å se hverandres problemstillinger?
Om det gjelder berøring på innsiden av låret eller et uoppfordret dick-pick. For noen menn virker det nesten ubegripelig at seksuell interesse ikke er annet enn en veldig hyggelig opplevelse. “Kvinner må tåle såpass” kan noe si. Evolusjonspsykolog Vibeke Ottesen har gitt en oppklaring på hvorfor kvinner kan finne uønsket seksuell oppmerksomhet svært støtende, og hvorfor ikke alle menn forstår dette intuitivt.
På den andre siden blir menn med psykisk lidelse møtt med en mer feminin, følelsepreget, og trøstende psykoterapeutisk tilnærming. De må bli flinkere til å åpne seg og uttrykke sine følelser, selv om denne formen for terapi hverken blir foretrukket eller ser ut til å ha like god effekt på menn som på kvinner.
Vi ser altså ut til å projisere våre tilbøyeligheter og preferanser over på det andre kjønnet, og slike skylapper bærer sitt preg på likestillingskampen.
Fra å løfte kvinner opp fra undertrykkelse har det i tillegg oppstått en overkorreksjon, der veien mot likestilling paradoksalt har ført til diskriminering av menn.
Det utøves en dobbel standard hvor den svakerestilte gruppen som trenger beskyttelse tilhører kvinnene. Menns utfordringer som skolefrafall, diskriminering av kjønnspoeng, arbeidsdødsfall, hjemløshet, selvmord og lavere levealder skaper ikke helt det samme engasjementet. Fenomenet blir tydelig fremhevet av daværende utenriksminister Hillary Clinton: “Kvinner har alltid vært de primære ofrene for krig. Kvinner mister ektemenn, fedre og sønner i kamp.”
Men disse skylappene tilhører begge kjønn. Menn, som kvinner, mener det er mer moralsk riktig å ofre livet til en mann enn livet til en kvinne. Som samfunn finner vi det mindre akseptabelt å påføre kvinner smerte, og oppfordrer heller ridderlig adferd og større selvoppofrelse mot kvinner framfor menn. Det gjør altså et større inntrykk på oss å høre at 1 av 4 hjemløse er kvinner enn at 3 av 4 er menn.
Skylappene kan også forklare hvorfor mødre tiltalt for vold mot egne barn får lavere straff på grunn av sin rolle som mor, eller det disproporsjonale engasjementet innen kjønnsrelaterte helsesaker, slik som brystkreft framfor prostatakreft. 623 kvinner døde av brystkreft i 2016. Samme år døde 957 menn av prostatakreft. Selv om prostatakreft er den kreftformen som rammer flest i Norge har brystkreftforskning samlet sett fått nesten 4 ganger så mye støtte, og mest av alle kreftformer.
Og til tross for at fjerning av forhud på guttebabyer er et mer alvorlig inngrep enn enkelte former for kvinnelige omskjæring, er all type kjønnslemlestelse på jentebarn straffbart i Norge. På guttebarn utføres det på statens regning.
Som kjønnsforskning- og likestillingssentre med formål å forske på- og bekjempe diskriminering skulle man tro at de gjorde slike utfordringer tydelige, spesielt på mannsdagen den 19. november. På facebook i fjor var budskapet fra Senter for Likestilling UiA at likestillingsutfordringene for menn “har først og fremst grunnlag i trange kjønnsnormer”. Likestillingssenterets parole for denne dagen var at menn må bli enda mer interessert i likestilling. Kilden kjønnsforskning feiret dagen med å påminne hvor godt menn har det i det kjønnslikestilte Norge. Core – senter for likestilling markerte mannsdagen med å ikke legge ut noen post. Det gjorde heller ikke Senter for Kvinne- og kjønnsforskning ved UiT.
Det er kanskje ikke til å unngå et skjevt perspektiv på menns problemer når likestillingssentrene i Norge består av 90% kvinner med hovedfokuset på kvinners utfordringer. Når NRK spurte hvorfor de ikke hadde flere mannlige ansatte la de skylden på at mennene mangler kompetanse og interesse. I kontrast la likestillingsministeren skylden på Norges Bank da ingen kvinner søkte i stillingen som ny oljefondssjef. Dobbelstandarden gjentar seg.
På søndag feirer vi den internasjonale kvinnedagen. Det forventes høyt engasjement og bra er det. Men som Kyrre Wathne påpeker, for at likestillingspolitikken ikke skal skli over til en kjønnskamp hvor det kun er én vinner, kan det være lurt å gjøre den mer inkluderende og prinsipiell.