Det er vanskelig å komme til orde i media med et kjønnsinkluderende syn på vold i nære relasjoner. For en avis som Klassekampen er det ekstra viktig å avstå fra å formidle et stereotypisk syn der gutter og menn er utøvere og kvinner ofre for vold.
Dette er en kronikk av Eivind Meland, leder av PASG (Parental Alienation Study Group) Norge og Anne Godding, Rødt-representant i Fauske kommunestyre. Synspunktene som kommer fram er forfatterne egne. Den ble først forsøkt publisert i Klassekampen.
Fire kvinner fra NKVTS skrev i et innlegg i Klassekampen 10. oktober, på Verdensdagen for psykisk helse, at unge med kriminell atferd kommer fra hjem hvor de har opplevd vold, relasjonsbrudd og omsorgssvikt. Vet leserne at vold mot barn utøves av begge foreldre i tilnærmet lik grad?
NKVTS publiserte for snart to år siden en rapport om vold mot voksne. Da hevdet den forskningsansvarlige for rapporten at familievold representerte et kvinnehelse-problem. Slike utsagn bidrar til en kjønnsstereotypisk forestilling om menn som utøvere og kvinner som ofre. Flere typer av vold, som rammer menn i større grad enn kvinner, var utelatt fra rapporten. Det er på tide at vi gjør forskning og innsats på feltet kjønnsinkluderende, fordi:
Alvorlig vold mot små barn utøves av flere kvinner enn menn ifølge den siste rapporten fra KRIPOS om alvorlig vold mot små barn. Medisinsk barnemishandling (tidligere kalt Münchausen by proxy) ble nesten utelukkende utøvd av kvinner. Dette representerer ekstreme utslag av overbeskyttelse. Vanligere problemer som for eksempel skolevegring, er også forbundet med overbeskyttelse. Det fratar barn i stort omfang fremtidsmuligheter. Vi underslår ikke at menn utøver vold. Kjønnsforskjellene er relativt små spesielt om vi tar høyde for at vi har rapporteringsskjevheter ved at menn i mindre grad enn kvinner er villig til å formidle seg om slik vold.
Selvsagt skal vi beskytte barn og mødre mot partnervold, men vi må også tørre å erkjenne at påstander om vold i og utenfor rettsapparatet er falske anklager. I en kanadisk studie var 1/3 av påstandene falske, 1/3 ubestemte og 1/3 godt dokumenterte. Falske anklager representerer juridisk vold mot partner, legal abuse. Dette er en form for vold som ikke inngikk i NKVTS’ kartlegging av vold blant voksne. Det gjorde heller ikke foreldrefremmedgjøring og samværshindring, som ikke er kjønnsspesifikt, men som rammer flere menn enn kvinner. Ni av ti foreldre med eneomsorg for barn er kvinner. Sammenhengene mellom vold og skadelige følger for barn er mer komplekse enn vi liker å tro.
En studie fra USA viste at 80% med rettslig dokumentert foreldrefremmedgjøring, der en forelder har monopolisert omsorgen av barna med manipulerende metoder, var falske anklager mot den andre forelderen en del av omsorgsbetingelsene som barna levde i. Når norske volds- og familieforskere og myndighetspersoner aktivt lukker øynene for slik vold, står vi overfor et betydelig samfunnsproblem ved at det rammer barn og foreldre med langvarige helsekonsekvenser. I to ferske undersøkelser fra Kina er årsakssammenhengene sannsynliggjort med oppfølgingsstudier over to år. Foreldrefremmedgjøring er over tid forbundet med skade på psykisk helse, velbefinnende, eksternaliserende problemer (som for eksempel kriminalitet) og internaliserende problemer (som angst og depresjon).
For «venstresidens avis» er det påtrengende viktig å anerkjenne et kjønnsbalansert syn på vold. Gutter og menn som stemples og ikke anerkjennes som fullverdige samfunnsmedlemmer søker politisk støtte der de anerkjennes, ofte på politikkens høyreside. Vi ser også en økende tendens til at unge jenter skifter ståsted mot høyre. Kan det skyldes at de gjennomskuer det kjønnsstereotypiske synet på vold og gjør opprør mot å bli behandlet som stakkarsliggjorte ofre?
For oss er det et paradoks at organisasjoner med sterk kvinnepolitisk agenda motarbeidet at barneloven skulle ha en tydelig forankring i barns rett til likeverdig omsorg fra begge foreldre før den nye loven ble vedtatt i juni 2025. Vi vet at 50% av førstegangsutøvelse av vold skjer i tilknytning til rettskonflikter der lovgivningen utpeker en A- og en B-forelder. Lovendringer i USA og regioner i Spania med likeverdig lovgivning opplever markert nedgang i partnervold.
Kampen for likeberettigelse mellom kjønnene har vært og er berettiget. Det må ikke forveksles med kjønnskamp og fordommer rettet mot menn og barn. Dersom venstresiden skal styrkes og få troverdighet på det familiepolitiske område må vi klare å anerkjenne og respektere forskjeller mellom kjønnene slik at barn får identitet med både sunn femininitet og sunn maskulinitet. Ikke minst trenger vi forskning og innsats mot voldsproblemene i samfunnet med kjønnsinkluderende metoder der vi retter et kritisk søkelys på alle typer voldsatferd.
Referanser: Dersom behov for dokumentasjon
Demiroglary, G., & Kiraly, S. J. (2026). A Systematic Review on School Phobia and Refusal in Adolescence: Causes, Symptoms, and Intervention Methods. Kalem Eğitim ve İnsan Bilimleri Dergisi, 16(1), 47–65. https://doi.org/10.23863/kalem.2025.322
Fernandez-Kranz, D., Nollenberger, N., & Roff, J. (2020). Bargaining Under Threats: The Effect of Joint Custody Laws on Intimate Partner Violence. IZA – Institute of Labour Economics, IZA DP No. 13810.
Hines, D., & Lysova, A. (2026). Parental alienating behaviors in Canada: Prevalence, demographics, and associations with legal administrative abuse. Family Transitions, 67(6), 578–601. https://doi.org/https://dx.doi.org/10.1080/28375300.2026.2660008
Hubin, D. (2022). Shared Parenting and Child Maltreatment: Data from Ohio and Kentucky (https://www.sharedparenting.org/sharedparentingnews/shared-parenting-and-child-maltreatment-data-from-ohio-and-kentucky, Issue. NPO. https://www.sharedparenting.org/sharedparentingnews/shared-parenting-and-child-maltreatment-data-from-ohio-and-kentucky
KRIPOS. (2026). Alvorlig vold mot små arn. K. Politiet. https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/vold/alvorlig-vold-mot-sma-barn-2026.pdf
Sharples, A. E., Harman, J. J., & Lorandos, D. (2025). Findings of Abuse in Families Affected by Parental Alienation. Journal of Family Violence, 40(2), 225–235. https://doi.org/10.1007/s10896-023-00575-x
Wang, K. Y., Lin, B. B., Huang, Y. H., & Zhang, X. K. (2025). Pathways from parental alienation to adolescent problem behaviors: A longitudinal study of parent-child attachment and emotion regulation. Children and Youth Services Review, 172, 9. https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2025.108209