Foto: Mannsforum
Amerikanske Dr Warren Farrell regnes av mange som “Mannsbevegelsens far”. Men starten på historien begynte et helt annet sted: Warren Farrell, født i juni 1943, ble en aktiv feminist i feminismens andre bølge på slutten av 1960-tallet, og markerte seg som den mest profilerte amerikanske mannlige feministen på 70-tallet. Farrell har vært styremedlem i New York City’s National Organization for Women (NOW), og ble den eneste mannen som ble valgt tre ganger til å sitte i styret for National Organization for Women i N.Y.C.
Farrell har undervist på universitetsnivå innen fem fagområder, er pedagog og aktivist. Han er forfatter av en rekke bøker knyttet til likestilling, kvinner, menn og kjønnsroller. Han ble en godt kjent foredragsholder for sitt arbeid med å synliggjøre kvinners og menns trange kjønnsroller; blant annet kjent for å ha arrangert en “skjønnhetskonkurranse for menn”, på Mike Douglas Show i 1976. Konkurransen skulle vise menn hvordan kvinner bestandig blir vurdert ut ifra sitt utseende. Farrell brukte også omvendte rollespill for å få kvinner til å se mannens perspektiv, og denne rolle-reverseringen ble et viktig verktøy for å få begge kjønn; “til å gå en kilometer i den andres mokasiner”. Kanskje man alt her begynner å ane årsaken til Warrens senere veiskille fra feminismen?
Farrell brøt med feminismen på midten av syttitallet. At mennesker han så på som pionérer innen likestilling forkynte at kvinner skulle ha førsteretten på barn. Uten noe ønske om å sidestille menn som en likeverdig forelder, ble til et brudd. At barn ikke skulle ha lik rettighet til å ha en far, som til en mor, fant han umulig å forsvare ut fra et likestillingsperspektiv. I dag regner Farrell seg ikke lengre som feminist, men som liberationist, en mannssaks-aksjonist og en forkjemper for at begge kjønn skal frigjøre seg fra sine stereotype kjønnsroller.
På samme måte som den amerikanske mannsbevegelsen blir beskylt for å være kvinnehatere, beskylder mannsbevegelsen feministene for å være mannehatere. Farrell selv tar til orde for at både kvinnebevegelsen og mannsbevegelsen bør slutte å klandre hverandre, men heller arbeide sammen for å skape en felles frigjøringsbevegelse. Tanken om et undertrykkende kjønn og et undertrykket kjønn har vokst fram fra et marxistisk tankegods rundt klasser. Men begge kjønn har gjort store ofre i det samfunnet vi har hatt, slett ikke bare kvinnene, sier Warren.
Samfunnet har de siste 50 årene ensidig fokusert på kvinners opplevelser av menns makt, men ikke på kjønnskrav mot menn, eller menns opplevelse av kvinnenes makt. Vi har forventninger til menns kjønnsrolle som har helt klare paralleller til forventninger vi har til kvinner. Hvor kvinners opplevelse av å være “sexobjekter”, kan sammenlignes med krav vi har til menn om å være “suksessobjekter”.
Warren Farrells navn vil for alltid være forbundet til arbeidet mot trange kjønnsroller for begge kjønn. Han framstår som kompromissløst ærlig i sitt arbeid, og imponerende uredd for å ta upopulære avgjørelser. Samtidig framstår han som en både mild og vennlig bestefarsfigur. Som i sitt arbeide ikke møter sinne med fordømmelse, men med et oppriktig ønske om å se mennesker som hvem de er, og med et ønske om å forstå hva sinne deres egentlig bunner i. Kampen for mer fleksible roller for både menn og kvinner står som et gjennomgående tema i arbeidet hans, helt fra tidlig 60 tall, og fram til i dag. Fra tiden som feminist, til tiden som mannsaktivist.
Warren Farrell’s har skrevet mange bøker; “Does Feminism Discriminate Against Men”, “Why Men Earn More”, “Women Can’t Hear What Men Don’t Say”, “Father and Child Reunion”, “Why Men Are the Way They Are”, “The Myth of Male Power”, og nå dagsaktuell med boken: “The Boy Crisis”.
Boken: “The Boy crisis” – “Guttekrisen” er et samarbeid med forfatteren John Gray, personen bak den bestselgende boka “Men are From Mars, Women are From Venus”. Denne gangen setter de søkelyset på gutters oppvekstsvilkår i dagens samfunn, og hva de finner er slett ikke oppløftende:
At det feministiske prosjektet fokuserer mer på spørsmål som berører jenter og kvinner, enn på gutter og menn bør ikke overraske noen. Kvinnebevegelsen har gjort en stor jobb med å utvide kvinners muligheter i siste halvdelen av vårt århundre. Men at gutter nå gjør det dårligere i samtlige av de 63 mest utviklede landene i verden (kilde: “The Boy crisis”) bør være en tankevekker for alle. Gutter faller bak i alle fag – også innen kjernekriteriene for å lage seg et meningsfullt liv: Som mental helse, innen primærfaktorer som lesing og skriving, og selv evnen til å skape vennskap.
Farrell viser til studier som folk flest har lite kjennskap til; og dokumenter at det går mye dårlige enn man har vært klar over for gutter som vokser opp uten fedre, og at det samme også gjelder for jentene som vokser opp uten en far. Gutter som vokser opp med en fraværende far har en høyere sannsynlig for å droppe ut av skolen, drikke, bruke narkotika, bli kriminelle og havne i fengsel. Stikk i strid med praksisen i de fleste vestlige land hvor mor er synonymt med primær-forelder, og hvor fars rolle regnes som av mer sekundær karakter (mødre tildeles vanligvis omsorgen for barn når foreldre splittes).
“The Boy Crisis” søker en større offentlig bevissthet rundt menns utfordringer i dagens samfunn, og tegner opp en lang liste av områder som negativt påvirker gutters utviklingsmuligheter. Men heldigvis tilbyr boken også løsninger for å snu problemet.
Farrells sitat: “Når bare ett kjønn vinner, taper begge kjønn” høres velkjent ut, og er et ofte forstått argument for å stadig løfte kvinner opp og frem. Farrell mener at vi i kampen mellom kjønnene har lagd en krig som bare evner å se kvinnenes utfordringer. Men kjønnene trenger en gjensidig ærlig dialog – ikke en et-kjønns monolog. For vi kan hjelpe begge kjønn til å vokse, ved å lage en bevisst balansegang mellom begge.
Ingen tjener på den kommende guttekrisen vi selv har skapt: Så lenge jenter søker kjærester, og mødre føder sønner. For selv de uten barn eller forhold må betale prisen i et samfunn hvor gutter faller utenfor, ikke finner en mening, lever på trygd, er arbeidsledige eller sitter i fengsel.
Warren Farrell var i Oslo på Kulturhuset 19.11.2019