Dagens bidragsregler påvirker langt mer enn foreldrenes økonomi. I en samtale med Jan-Aage Torp på Oslo TV forklarer MannsForum-leder Øivind Østberg hvorfor han mener regelverket i enkelte tilfeller kan bidra til økt foreldrekonflikt, og hvorfor bidragssystemet i større grad bør utformes slik at det støtter barns rett til kontakt med begge foreldre.
Kan økonomiske regler påvirke barns rett til familieliv?
Bakgrunnen for intervjuet er at Barne- og familiedepartementet arbeider med en helhetlig revisjon av bidragsforskriften. MannsForum har levert et omfattende skriftlig innspill til arbeidet og deltok nylig på departementets innspillsmøte. I samtalen med Jan-Aage Torp utdyper Øivind Østberg flere av forslagene og de prinsipielle vurderingene som ligger bak innspillet.
Selv om intervjuet handler om barnebidrag, er Østbergs hovedbudskap at spørsmålet egentlig dreier seg om noe langt større enn økonomi. Etter hans syn må bidragssystemet vurderes som en del av statens samlede virkemidler for å ivareta barns rett til familieliv. Dersom økonomiske regler bidrar til å gjøre konflikt mer lønnsomt enn samarbeid, kan de også påvirke barnets mulighet til å opprettholde en nær relasjon til begge foreldrene etter et samlivsbrudd.
– Vi har en høyere himmel over det vi driver med. Vi ser dette som en del av retten til familieliv og bevaring av relasjoner mellom barn og foreldre også etter samlivsbrudd, sier Østberg.
Denne tilnærmingen bygger på Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8, som beskytter retten til familieliv. MannsForum mener bestemmelsen ikke bare stiller krav til domstoler og barnevern, men også bør få betydning for hvordan staten utformer økonomiske regelverk som påvirker forholdet mellom barn og foreldre. Bidragssystemet bør derfor ikke bare vurderes ut fra hvordan det fordeler kostnader mellom foreldrene, men også ut fra om det styrker eller svekker barnets mulighet til å bevare en nær relasjon til begge foreldrene.
En reform med gode intensjoner
Østberg understreker flere ganger at MannsForum ikke ønsker å avskaffe barnebidrag eller svekke barns økonomiske forsørgelse. Foreldre har et felles ansvar for å forsørge sine barn også etter et samlivsbrudd, og dette prinsippet står fast.
Samtidig peker han på at dagens system ble etablert gjennom bidragsreformen i 2003, etter en omfattende politisk prosess hvor ambisjonen var å gjøre ordningen mer rettferdig enn den tidligere modellen. Før reformen ble bidraget i hovedsak beregnet som en prosentandel av den bidragspliktiges inntekt, uten at det i særlig grad ble tatt hensyn til hvor mye samvær forelderen faktisk hadde med barnet. En far som hadde barnet store deler av tiden, kunne derfor bli pålagt det samme bidraget som en far som knapt hadde kontakt med barnet.
Reformen skulle rette opp denne skjevheten. Ved å knytte størrelsen på bidraget til samværets omfang ønsket lovgiver både å gjøre ordningen mer rettferdig og samtidig stimulere til mer kontakt mellom barnet og begge foreldrene. Etter mer enn tjue års erfaring mener Østberg imidlertid at deler av regelverket har fått virkninger som neppe var tilsiktet da reformen ble vedtatt.
Når økonomien kobles til samværet
Kjernen i dagens bidragssystem er samværsfradraget. Tanken bak ordningen er både enkel og logisk. En forelder som har barnet mye hos seg, pådrar seg også større utgifter til mat, klær, fritidsaktiviteter og bolig. Disse kostnadene skal gjenspeiles i beregningen av barnebidraget.
Etter Østbergs vurdering oppstår utfordringen når økonomien samtidig blir tett knyttet til spørsmålet om hvor mye samvær barnet faktisk har med den bidragspliktige forelderen. Da blir ikke samvær lenger bare et spørsmål om barnets behov eller foreldrenes omsorgsevne. Samværet får også direkte økonomiske konsekvenser, og det kan påvirke hvordan foreldrene vurderer egne interesser i en konflikt.
– I den konstruksjonen ligger det insentiver. Det ligger en oppmuntring til å søke å begrense den andre foreldrens kontakt med barnet, fordi det kan slå ut økonomisk, sier Østberg.
Han understreker at dette ikke først og fremst handler om at foreldre bevisst lar økonomien styre alle sine valg. Poenget er at mennesker generelt påvirkes av økonomiske rammebetingelser. Når forskjeller i samværsomfang kan få betydelige økonomiske konsekvenser gjennom hele barnets oppvekst, vil dette kunne bli en del av konfliktdynamikken mellom foreldrene. Dermed blir bidragssystemet ikke bare en ordning for forsørgelse, men også en faktor som kan påvirke hvordan foreldretvister utvikler seg.
Konflikter handler også om insentiver
Østberg viser til at dette heller ikke lenger er et perspektiv som bare MannsForum fremhever. Under Barne- og familiedepartementets innspillsmøte om bidragsreformen pekte også Advokatforeningen på at bidragsreglene i praksis har stor betydning for hvordan mange foreldre posisjonerer seg i saker om bosted og samvær, selv om barnebidrag formelt ikke inngår i barnelovssakene.
Dette illustrerer etter hans syn forskjellen mellom hvordan regelverket er ment å fungere og hvordan det virker i praksis. På papiret avgjøres spørsmål om bosted og samvær utelukkende ut fra barnets beste. I virkeligheten vet foreldrene at utfallet også kan få betydelige økonomiske konsekvenser i mange år fremover. Selv om dette sjelden blir et tema i retten, mener Østberg at det likevel kan påvirke vurderingene som gjøres både før og under en konflikt.
Det er nettopp derfor MannsForum mener bidragssystemet ikke kan vurderes isolert som et økonomisk fordelingssystem. Reglene må også vurderes ut fra hvilke handlinger de stimulerer til, og om de samlet sett bidrar til å understøtte eller motvirke barnets rett til kontakt med begge foreldrene.
Store utslag ved små forskjeller
Et av eksemplene Østberg trekker frem, er overgangen fra åtte til ni overnattinger per måned. Dette er et av de mest omtalte knekkpunktene i dagens regelverk, fordi samværsfradraget øker betydelig når samværet passerer denne grensen.
Forklaringen ligger i hvordan forskriften er bygget opp. Fra ni overnattinger legger beregningsmodellen til grunn at samværsforelderen må disponere et eget rom til barnet. Dermed øker de beregnede kostnadene, og barnebidraget reduseres tilsvarende.
Etter MannsForums vurdering blir spranget mellom disse samværsklassene langt større enn de faktiske forskjellene i foreldrenes kostnader skulle tilsi. Østberg peker på at de fleste foreldre ønsker å ha et eget rom tilgjengelig for barnet uavhengig av om samværet er fem, seks eller åtte overnattinger i måneden. Kostnaden ved å holde et slikt rom tilgjengelig oppstår ikke først når samværet passerer en bestemt grense.
MannsForum foreslår derfor at bokostnader tas inn tidligere i beregningsgrunnlaget. Det vil redusere spranget mellom samværsklassene og samtidig svekke de økonomiske insentivene som oppstår rundt disse terskelverdiene.
Et spørsmål om hvordan lover virker
Gjennom intervjuet vender Østberg flere ganger tilbake til det han mener er det grunnleggende spørsmålet. Et regelverk kan ikke bare vurderes ut fra om beregningsmodellen er matematisk riktig eller om den fordeler kostnadene på en rimelig måte. Like viktig er hvilke handlinger reglene faktisk oppmuntrer til.
Dette er et velkjent prinsipp både innen jus og samfunnsøkonomi. Lover og forskrifter påvirker menneskelig atferd. De skaper insentiver som kan bidra til å styre valg, enten det gjelder skatt, trygdeordninger eller familiepolitikk. Etter MannsForums vurdering bør derfor også bidragsreglene analyseres ut fra hvilke konsekvenser de får for foreldrenes valg og for barnas mulighet til å opprettholde en nær relasjon til begge foreldrene etter et samlivsbrudd.
For MannsForum er dette den prinsipielle rammen rundt den pågående revisjonen av bidragsforskriften. Spørsmålet er ikke bare hvordan barn skal forsørges økonomisk, men hvordan staten kan utforme et regelverk som samtidig styrker barns rett til familieliv og reduserer de konfliktene som i dag kan oppstå som en utilsiktet følge av bidragssystemets økonomiske mekanismer.
Her kan du se episoden Innsikt med pastor Jan-Aage Torp og MannsForum-leder Øivind Østberg.
Les også:
Ny bidragsforskrift må stoppe økonomiske insentiver til samværshindring
Strid om samvær, barnebidrag og barnets beste på departementets innspillsmøte om bidragsreform