Foto: Mannsforum / © Nicki Twang – Pixel & Co
NAVs praksis gir skilte foreldre økonomisk motiv til å drive samværssabotasje. Gruppesøksmålet fra MannsForum kan avklare om praksisen er feil. Tingretten avviste gruppesøksmålet, men MannsForum gir seg ikke og anker.
Av Christian Jessen, styremedlem og leder av MannsForums barnelovsgruppe.
Dommeren ønsker å gå en annen vei enn gruppesøksmål. Han vil enten at en privatperson går alene til sak mot NAV, det kalles pilotsøksmål, eller at MannsForum stevner NAV i et såkalt fastsettelsessøksmål. Det siste går ut på å få fastsatt ved dom at en rettighet eksisterer eller ikke fordi det er uklart hvordan en bestemmelse i loven skal tolkes.
Det kom ikke som en overraskelse på oss at dommer Kim Heger i sin kjennelse (Lenke her) avviste å la saken gå som et gruppesøksmål. Men MannsForum gir seg ikke og anker kjennelsen til lagmannsretten.
Dommeren er enig i at økonomi kan tilsi gruppesøksmål
Slik vi leser kjennelsen, avviser dommeren gruppesøksmålet fordi han mener at sakene er for forskjellige til at de kan sies å ha samme faktiske eller tilnærmet likt faktisk utgangspunkt.
Dommeren er kommet til kjennelsen “under noe tvil”, og tvilen skyldes at han mener at ut i fra økonomiske betraktninger har mange bare mistet mindre beløp i samværsfradrag, og at dette ikke gjør det forsvarlig for den enkelte å gå til sak. Dette tilsier altså at et gruppesøksmål kunne ha vært den beste måten å føre saken.
Når dommeren er enig i at det økonomiske tilsier at gruppesøksmål kunne tilsi et gruppesøksmål, mener MannsForum at det er gode muligheter for å vinne frem med en anke til lagmannsretten.
Noe tyder på at retten ikke har ønsket å lese at stevningen faktisk allerede er et fastsettelsessøksmål, men øsnkes ført som et gruppesøksmål fordi ingen av deltakerne føler det er økonomisk forsvarlig å gå til sak i et fastsettelsessøksmål på egen hånd.
I en anke vil det derfor bli presisert at retten ikke skal se på om den enkelte sak er behandlet korrekt, men at deltakerne er med dels for å stå samlet økonomisk og dels for den psykologiske betydning det vil gi når det forhåpentlig blir fastslått at den praksis man selv har hevdet overfor NAV er ulovlig, faktisk blir dømt til å være ulovlig. Psykologisk har det en enorm betydning for den enkelte å være med i et søksmål som beviser at man hele tiden har hatt rett, men er blitt ignorert.
Det er derfor i anken (Lenke her) tydelig anført denne påstanden:
“NAV sin praksis med å legge faktisk samvær til grunn med en gang det er mindre enn avtalt samvær uten å se på hvem som er ansvarlig for det reduserte samvær kjennes ugyldig”.
Eventuelle ulike faktisk forhold i den enkelte sak har altså ikke betydning, for retten skal ikke ta stilling til om NAVs vedtak er korrekt i den enkelte sak.
Når vi forhåpentlig får dom for at NAVs praksis er ulovlig, så er det så opp til den enkelte deltaker å reise krav overfor NAV om å gjennomgå vedkommendes sak på nytt for å se om den nye lovforståelse er korrekt anvendt i saken.
Dette er nøyaktig det samme som i NAV-skandalen der personer reiste til EØS-land samtidig som de mottok trygdeytelser. Her var det også en person som fikk dom for at NAVs lovforståelse var feil, og deretter har alle det andre som ble rammet, fått gjenåpnet sin sak.
Vi håper at lagmannsretten evner å lese påstandsgrunnlaget bedre enn hva tingretten gjorde, slik at saken kommer opp som et gruppesøksmål.
Rettslig grunnlag er ikke svekket
Uansett hva som blir utfallet av anken, er bevissituasjonen uendret. Tingretten har ikke tatt stilling til et eneste av de beviser som planlegges fremført i retten, men saksøkte (NAV) har fått forelagt den mest sentrale argumentasjon, og har avvist den.
Selv om saken er avvist som gruppesøksmål, betyr det ikke at det rettslige grunnlaget er svekket. tingretten har ikke tatt stlling til det juridiske grunnlag i stevningen, så det er på ingen måte svekket.
Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet igjen og se om lagmannsretten imøtekommer anken. Slike behandlinger er skriftlige, slik at det er håp om noe kortere saksbehandlingstid i lagmannsretten enn i tingretten.
Les også: