HjemNettavisMarginaliserte menn: Når rett går foran nåde

Marginaliserte menn: Når rett går foran nåde

Leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Bilde: Pexels.com

Av: Ragnar Skaalevik

I en artikkel blant annet trykt i Bergens Tidende 18. september, uttrykker Margrete Dyvik Cardona bekymring over at mange unge menn stemmer FrP. Hun peker på språk og slagord som skaper avstand, men problemet stikker dypere: Likestillingsdebatten har i stor grad ekskludert menn.

Stephen Fry har sagt det enkelt: Politisk korrekthet fungerer ikke. Tror man virkelig at en demonisering av menn skal gjøre dem mer respektfulle? Resultatet er tvert imot en følelse av utenforskap.

Tallene taler sitt tydelige språk. Kvinnelig barnløshet har vært stabil, mens stadig flere menn står uten barn. Dette til tross for at menn tar langt mer ansvar hjemme enn før. «Vi har verdens beste menn,» hevdet Anniken Huitfeldt i sin tid. Likevel havner mange av dem utenfor familielivet.

Samtidig hører vi stadig kvinner fortelle at det er så «utrolig lett» å få seg kjæreste. En påstand man blant annet finner i denne artikkelenGutta som ikke får damer, publisert av Helene Asphaug på NRKs nettsider 2. april 2023. Bortsett fra å presentere noen personlige anekdoter, gir den oss likevel ikke noe svar på hvorfor stadig flere lever alene, og hvorfor dette tallet øker mest blant menn.

Kontrasten mellom kvinners subjektive erfaringer og menns harde realiteter er slående. I den offentlige samtalen reduseres problemet ofte til menns mangel på språk: Menn må bare åpne seg mer, så vil alt bli bra. Men når vi vet at størstedelen av verdenslitteraturen innen filosofi, psykologi og romantikk er skrevet av nettopp menn, blir denne påstanden underlig. At menn mangler språk er et villspor; utfordringene er primært strukturelle, ikke kulturelle.

Engasjementet glimrer også med sitt fravær når det gjelder menns levekår. Menn dominerer i farlige lavtlønnsyrker, de får strengere straffer enn kvinner, de dør som soldater, og de topper selvmordsstatistikken. Likevel aksepteres stempler som «incel» og «toksisk maskulinitet», begreper som først og fremst bryter ned den selvtilliten unge menn trenger.

Likestillingsdebatten har blåst opp kvinners forventninger snarere enn å fremme gjensidig respekt. Mange kvinner søker fortsatt de samme få prosentene menn, godt hjulpet av datingapper og algoritmer. Skuffelsen blir desto større når virkeligheten ikke samsvarer med drømmene deres.

Samtidig viser forskning at menn i større grad har tilpasset seg en ny tid hva gjelder partnervalg, mens kvinner gjerne holder fast ved utdaterte preferanser – dominans og beskyttelse. Andrew Tate eller Donald Trump trekkes gjerne frem som dårlige rollemodeller for unge menn, men ingen av dem har hatt problemer med å få seg partner. Noe som peker på at problemet stikker dypere.

Hva trengs? En ny samfunnsdebatt. Kvinner bør ikke senke kravene, men endre dem. Selvtillit er ikke ensbetydende med kompetanse, og et stort ego er ikke ensbetydende med kvalitet.

Det er på tide å erkjenne at marginaliserte menn finnes, og at deres problemer er reelle. Likestilling må inkludere alle – og dialog må erstatte fordømmelse.