Illustrasjonsfoto: pixabay.com
Personen i intervjuet ønsker å være anonym grunnet historiens private karakter, her omtaler vi han derfor som “Bjørnar”. Avisen kjenner identiteten.
Journalist Hanne-Karine Sperre
Norske menn om å være enslige: “Bjørnar” 32 har aldri hatt sex
Stadig færre menn blir fedre, viser forskning. Hver femte mann har ikke fått egne barn idet han runder 50 år. Selv om også færre kvinner får barn enn før, er barnløshet langt vanligere blant menn.
Og gapet mellom kvinner og menn har økt.
Å være enslig betyr nødvendigvis ikke at man er single eller barnløs. Men antallet som ønsker seg barn, og ender opp uten, stiger. Norge registrerte i fjor det laveste fruktbarhetstallet noensinne.
Forestillingen om at barn er en nødvendig ingrediens i et lykkelig og meningsfullt liv gjennomsyrer vår kultur. Som om reproduksjon er forventet. Det normale er å ønske, og skaffe, seg barn. Barnløshet presenteres som en tragedie. Dette er en gjennomgående oppfatning hos de mennene Mannsforum har vært i dialog med.
Å være barnløs er i seg selv er noe mange trives med, men å være ufrivillig barnløs kan være vondt å avfinne seg med. En form for ensom sorg. Én av tre norske menn er barnløse ved fylte 40 år. Andelen er doblet på en generasjon. Kun en liten del er frivillige barnløse, mellom fem og ti prosent. For resten av gruppen er årsakene mange.
Mennesker er opptatt av å selv få oppleve “den store kjærligheten”. «Bjørnar» har aldri fått gitt “den store kjærligheten”. Han er en av de som kjenner på det å være mann. Og enslig. Knapt noen spør hvordan han har det. Noe som kan påvirke livskvaliteten. 32 åringen fra Aust Agder har aldri hatt en kjæreste.
– Dette ligger på meg selv, og jeg er mitt eget hinder, åpner han videre.
Han er blyg og usikker. Tre forelskelser, men ingen gjensidige. Første gang var han 13 år. Så 20, deretter 30 år. Alle gangene har det gått galt. De ønsket bare være venner. Det er ingen grunn til å lete etter særheter i «Bjørnar». Han har rikelig med innsikt. Oppveksten var fin. Med omsorgspersoner av avgjørende betydning for at han har blitt sett, verdsatt og elsket. Den som vi som voksne fortsatt har behov for å føle.
«Bjørnar» er eldst i søskenflokken. Han er onkel og har en god relasjon til nevøene. En rolle han kler godt.
Men han er alene.
– Det handler ikke om å kaste skyld på andre, det er jeg som ikke vet hvordan jeg skal oppføre meg ovenfor en kvinne. Det er min egen selvfølelse og mangel på erfaring som bidrar til usikkerhet, sier han mens følelsene tumler rundt i kroppen. De bearbeides av kanskje av stillheten ellers, men i dag er det Mannsforum som får ta del i halvtimen om følelser. Livet uten barn. Hverdagen uten kjæreste.
– Enslige kvinner får muligheten til å få egne barn, da tenker man lett – Hvilken rolle har vi da?
Det handler ikke om at «Bjørnar» ikke unner kvinner å få barn, men det handler om mannens posisjon og det gjør noe med tankerekkene.
Mannen. Det kjønnsmodene menneske av hankjønn. Hans maskulisme. Motsvaret på feminisme. Der den tegner de positive aspektene ved å være mann. Stolt over rollen i samfunnet og identitet som kjønn. Men noen menn opplever seg til overs, samtidig som andre kjenner på kravet om å prestere. Menn er også følelser.
«Bjørnar» strever med selvfølelsen. Den blir ingen enklere øvelse med et samfunn preget av individualisme og valgfrihet. Mannens rolle synes å være svekket, samtidig blir kvinnene sterkere og tydeligere. I tidligere tider dekket ekteskapet basisbehovene. Det holdt sulten unna og ga grunnleggende trygghet mot ytre fiender.
I dag står vi tryggere, kvinner og menn kan ha god økonomi, også utenfor parforholdet. Vi kan få nærhet og sex uten å være i et forhold. Det sørger blant annet Tinder og Sukker for.
– Jeg ønsker å bli far, men ikke bare for å bli far. Det må være et grunnlag der. Produktivt med input fra begge parter. Men muligheter for kunstig inseminasjon, sædbanker og den fremtidige muligheten for kloning, gjør i teorien mannen overflødig.
Rundt i omgivelsene har kolleger og venner kjærester. Mange av dem har blitt samboere. Det er parmiddager. Flere har leilighet og boliglån. De pusser opp. Noen har hund. De kjøper bil sammen. Drar på ferier bare de to. I helgen skal de på hytta. Kanskje sammen med svigerforeldre. De begynner å snakke om barn. Noen har barn allerede.
Men «Bjørnar», er fortsatt singel og han er langt ifra å være den eneste. I Norge er nær en million mennesker registrert som enslige. Det er historisk.
– Det er uunngåelig å sammenligne sitt eget liv med andres. Det er en gave å kunne velge å være i ensomheten, og så velge den bort. På sosiale medier lever konstante forventninger, enten de er faktiske eller innbilte. Ganske raskt vil forventningene legge listen for hvordan livet vårt skal være, og da er det lett å føle seg mislykket.
De evinnelige love-feedene påvirker. «Bjørnar» holder seg unna sosiale medier. Her presenteres ofte at lykken er to. Aller helst skal man flytte sammen og få barn. Andre, blir tilskuere.
Han snakker klokt om livet. Det uttrykkes gjennom refleksjonsrekkene. Han er åpenbart en mann i kontakt med det indre livet uten å sette altfor mange ord på det.
32 åringen har aldri hatt sex. Aldri vært i et kjæresteforhold. Aldri opplevd gjensidig berøring og intimitet. Den nærheten mange tar for gitt. Enten det er en klem, en deilig massasje eller en kjapp en på soverommet. Mangel på dette preger. Over tid har denne ensomheten gitt en følelse av at han ikke er en verdig del av samfunnet.
– Jeg føler meg ikke attraktiv i det hele tatt, selv om jeg vet at det ikke stemmer. Følelsene gjenspeiles av mangelen på trygghet sammen med det motsatte kjønn. Og jo lenger tid det går, jo vanskeligere er det å bevege seg utpå.
Hans seksuelle lyster var sterkere i tjue årene. I mangel av nærhet har han sett flere erotiske filmer. Men de gir en misoppfatning av forføring, og i dette kompliseres troen på hans egen ferdigheter ovenfor kvinner.
– På TV fremstilles sex på en måte som gir et feil bilde av virkeligheten. Noe som forsterker min usikkerhet.
Det står ikke på kvaliteter. Han er inspirerende og tillitsvekkende, og han har en bemerkelsesverdig innsikt i eget liv og hvordan hans mangelfulle selvfølelse påvirker tankerekkene. Frykt for det ukjente, kvinne, øker i takt med tiden som går.
– Det sitter en frykt og usikkerhet hos meg selv, som jeg stadig prøver å overvinne. Det siste året har jeg innsett at jeg ikke har noe å tjene på å ikke presse disse grensene, som til syvende og sist står på mine verdier og holdninger.
Han vet at han må utfordre de begrensningene som sitter i han selv, der han beskriver relasjonsbygging som utfordrende generelt. Hva dette kommer av er uklart. Han vet at i et parforhold er fysiske kjærtegn blant de viktigste måter å gi og motta kjærlighet og bekreftelse. Og jo lenger tid det går, jo mer selvinnsikt, jo vanskeligere.
Han drikker ikke alkohol. Har aldri hatt interessen, forteller han. I dette opplever han å miste muligheten til å treffe kvinner ute. Men også denne begrensningen sitter i han selv, og sammen med erkjennelsen av at han må utfordre seg selv i møte med kvinner, vokser kanskje håpet.
«Bjørnar» har rikelig med innsikt og når han forteller trer det frem en sympatisk mann. Han har lærerutdanning i bunn og en god jobb. Selv om han lever et godt liv kjennes et savn etter kjærlig og fysisk berøring. Den ordløse, men viktige, formidlingen av «jeg liker deg». Det vi alle innerst indre ønsker å høre, – som: «Jeg er glad i deg», «Jeg setter pris på deg», eller «Jeg liker deg akkurat som du er».
Hittil har det ikke stemt for «Bjørnar» at det beste i livet er gratis. Men det kommer en ny tid. Hva fremtiden bringer er det ingen som vet.