Det er ikke noe som kan provosere mer enn å tjene mindre enn sine kolleger. Men er det slik at en mannlig sykepleier tjener mer enn en kvinnelig med samme lønn og kompetanse? La oss se litt på det:
Ved et enkelt søk på Statistisk Sentralbyrå (SSB) får en vite at når man sammenlikner samme yrke, samme ansiennitet og samme stillingsprosent, er lønnen i Norge i hovedsak lik uavhengig av kjønn. Det som skaper lønnsgapet er ikke ulik lønn for likt arbeid, men forskjeller i hvor menn jobber, hvor mye de jobber, og hvordan lønnsfordelingen ser ut i toppen av arbeidsmarkedet.
Menn er sterkt overrepresentert i de høyest lønnede jobbene
SSB viser at over 70 prosent av de 10 prosent høyest lønnede er menn. Når disse toppinntektene tas med i snittet, dras menns gjennomsnitt kraftig opp. Det betyr i praksis at hvis vi tar bort skipsredere, som John Fredriksen, samt næringslivstopper som Johan H Andresen, tidligere tobakksarving, krymper lønnsgapet fra 88,2 prosent – til 96 %. Dette betyr at nesten hele det gjennomsnittlige lønnsgapet skyldes toppen av lønnfordelingen.
Bufdir peker på at kvinner er overrepresentert i offentlig sektor og i yrker med lavere lønnsnivå, mens menn er overrepresentert i privat sektor og i yrker med høyere lønn. Det kan se ut som om kvinner velger den tryggheten det er å være offentlig ansatt, der en har små sjanser for å miste jobben, framfor den litt mer usikre delen av norsk arbeidsliv som privat sektor representerer.
Hvis vi ser på median i stedet for gjennomsnitt, ser en samme tendens. SSB viser at kvinners medianlønn er 93,9 prosent av menns, altså et mye mindre gap enn når man bruker gjennomsnitt. Dette bekrefter at topplønningene er hovedårsaken til gapet.
Hvor kommer det fra at kvinner jobber gratis fra midten av november?
Kvinner har i årevis markert dagen i november, der de “jobber gratis ut året”. Dette er en symbolsk markering, og ikke et uttrykk for faktisk ulik lønn for likt arbeid. SSB selv understreker at dette er forenklet og misvisende, fordi det ikke tas hensyn til årsakene bak forskjellene.
Kvinners høyere deltidsarbeid har en tydelig og målbar effekt på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge. Den påvirker både årsinntekt, karriereutvikling, pensjon, og muligheten til å nå høyere lønnsnivåer. Effekten handler ikke om ulik lønn for likt arbeid, men om hvordan arbeidstid og stillingsstørrelse former hele inntektsbildet.
Deltid reduserer samlet arbeidstid – og dermed årsinntekt
Kvinner jobber nesten dobbelt så mye deltid som menn. Det betyr at kvinner jobber betydelig færre timer enn menn. Dette gir lavere årsinntekt, selv om timelønnen er lik.
Deltid forsterker kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet
Kvinner jobber oftere i sektorer der deltid er vanlig (helse, omsorg, service). Menn jobber oftere i sektorer der heltid er normen og lønnsnivået høyere. Dette gjør at deltid ikke bare påvirker enkeltpersoners inntekt, men også hvordan hele arbeidsmarkedet fordeler lønn mellom kjønnene.
Kan en si at kvinner velger deltid?
Mange kvinner oppgir selv at de velger deltid for å få hverdagen til å gå opp. Dette handler om omsorg for små barn, oppfølging av barn med ekstra behov, omsorg for eldre foreldre, samt mer ansvar for husarbeid og logistikk.
Men det finnes også strukturelle barrierer.
I mange kvinnedominerte yrker – særlig helse, omsorg og service – er deltid ikke et fritt valg, men et resultat av mangel på heltidsstillinger, turnusordninger, samt korte vakter og små stillingsbrøker.
I helse- og omsorgssektoren er det dokumentert at mange kvinner ønsker heltid, men ikke får det. Dette gjelder særlig helsefagarbeidere, ansatte i sykehjem og i hjemmetjenesten. Her er deltid ofte ufrivillig, og kvinner havner i en situasjon der de «velger» deltid fordi alternativet er en turnus som ikke er forenlig med familieliv.
Oppsummert kan en si at kvinner jobber mer deltid enn menn både fordi de tar en større del av omsorgsarbeidet hjemme, og fordi mange kvinnedominerte yrker tilbyr få heltidsstillinger eller har arbeidstidsordninger som gjør heltid vanskelig. Deltid er derfor ofte et «valg» innenfor begrensede muligheter.