Ledende forsker: Derfor er pappa like viktig for barna som mamma etter samlivsbrudd

Les viktigheten for barn å ha en stabil farsfigur etter samlivsbruddet og om forskningen på delt bosted, fra den amerikanske forskeren og professoren William V. Fabricius som har forsket på delt bosted og betydningen av mye tid med far for barnets helse. 

Foredraget er oversatt og transkribert av Dag Furuholmen spesialist i psykiatri

I foredraget forsøker forskeren Fabricius ut i fra forskningen å finne svar på følgende problemstillinger:

●  Er det delt bosted eller delt omsorg barnets beste? Is shared parenting in the best interest of the child?
●  Hvordan er den nye barneloven i USA med delt bosted og 50-50 samvær? 
●  Hva viser den siste oppdaterte forskningen på delt bosted og barns kontakt med begge foreldre (Shared parenting) per 24.mars 2020? 

Se hele foredraget til William Fabricius her under fra den nordiske far- og barn konferansen “New Nordic 2020” 24.mars 2020 hvor MannsForum og nestleder Guttorm Grundt også deltok:

Foredrag het opprinnelig “Shared parenting: Listening to Children of Divorce, Doing the Science, and Making the Policy”  av den verdensledende amerikanske forskeren William V. Fabricius Ph.D.

Skilsmisser skaper et offentlig helseproblem

• De resulterer i at mange barn har minimal foreldretid med sine fedre, dette har en ganske universell utbredelse.
• Skilsmisser resulterer i dårligere far-barn relasjoner i 35% av barn.

Paul Amato fant at dette var det som hadde den største effekten på barn etter skilsmisse. En slik effekt som angår så mange barn burde generelt sett resultert i tiltak og ny lovgivning, men faktum er at forskere inntil nylig har ignorert å studere far- barn relasjonen. Det er vanskelig å vite den eksakte årsaken til dette, men det henger sannsynligvis sammen med at fars rolle i hovedsak har vært betraktet som økonomisk.

• Skadede foreldre-barn relasjoner oversettes til problemer med mental helse og stressrelaterte problemer med fysisk helse senere i livet.

Helt siden 1950 tallet har man funnet i forskning på offentlig helse at dårlig foreldre-barn relasjoner har større negativ effekt på senere helse enn tobakk, alkohol, fedme, mangel på fysisk aktivitet. Utrygghet i foreldre-barn relasjoner har større implikasjoner for senere bruk av offentlige helsetjenester.

Amato P. 2003 Reconciling divergent perspectives: Judith Wallerstein, quantitative family research, and children of divorce. Family Relations. 52. 332-339.

Sammenhengen mellom Foreldretid – Far-barn relasjonen – Helse

Sammenhengen finner vi gjennom å studere den viktige far-barn relasjonen.

I tidligere studier vil man finne uttalt at foreldretid ikke spiller noen rolle for barns senere utvikling. Man vil finne uttalelser om at det er kvaliteten på samværet ikke tiden som spiller en rolle. Dette stammer fra dårlige mål på foreldretid slik den tidligere ble målt og også manglende forståelse for viktigheten av far-barn relasjonen i tidligere forskning.

Tre innfallsporter:

• Hvordan ser det ut fra barnets synsvinkel. Det har vært lagt for stor vekt på foreldrenes synsvinkel
• Psykologisk forskning
• Politiske tiltak

Å forske på psykologi uten at det munner ut i tiltak er uten mening.

Å sette i gang politiske tiltak uten kunnskap er som å være blind.

Forskere må være varsomme med hvilke råd de gir om tiltak. Tidligere har psykologer gitt noen meget dårlige politiske råd om samvær. Vi har brukt 10 år på å forske på disse temaene før vi engang startet med å undersøke hvilke råd som kunne gi virksomme tiltak.

• Les også en Arizona State University i USA i et intervju med professor William Fabricius om forskningen og erfaringen fra den amerikanse delstaten Arizona som har hatt delt bosted og 50-50 samvær som utgangspunkt i barneloven siden 2013

Hva er det barn i realiteten bekymrer seg for?    

• Er mamma glad i meg?
• Er Pappa glad i meg?
• Er mamma og pappa glad i hverandre?
• Emosjonell trygghet: Vil foreldrene mine være der for meg?

Jo mer barn bekymrer seg for andre ting som vennskap, skole jo mer trenger de å vite at de kan stole på at foreldrene er der for dem. Hvis de har den tryggheten er de beskyttet. Uten den tryggheten er de fortapt selv om det ikke finnes andre ytre trusler for barnet.

Det er to typer emosjonell trygghet. Den ene handler om barnets forhold til hver av foreldrene og den andre handler om hvordan foreldrenes relasjon fungerer.

1. 1. Emosjonell trygghet med hver enkelt av foreldrene Som vi vet utvikler barn en tilknytning til hver av foreldrene som kan være: Emosjonell trygg tilknytning med begge foreldre. Med bare en foreldre. Med ingen av dem.

1. 2. Det samme gjelder spedbarn: De utvikler trygg eller utrygg tilknytning til hver av foreldrene. Det er viktig å understreke dette fordi det fremdeles eksisterer mye misoppfatninger særlig i rettssystemet om at spedbarn utvikler tilknytning til en primær foreldrefigur og at tilknytningen til den andre først utvikler seg senere. Dette har vært motbevist i lang tid, men forestillingene eksisterer fortsatt. Barn utvikler tilknytning til begge foreldre parallelt, og kvaliteten på tilknytningen avhenger av hvordan den enkelte er i stand til installere stabil emosjonell trygghet hos barnet. Når vi undersøker familier finner vi at det er like sannsynlig at spedbarn er trygt tilknyttet fedre som mødre, det avhenger av typen foreldreskap den enkelte kan gi.

1. 3. Hvordan oppleves trygg tilknytning for et barn?
      Jeg har betydning/verdi for mamma
      Jeg har betydning/verdi for pappa
      Dette har vi funnet gjennom å intervjue 400 ungdommer. Hvis du har betydning for noen kan du stole på at de vil være der for deg.

1. 4. Emosjonell utrygghet i forhold til foreldre oppleves som:
      Betyr jeg noe for mamma?
      Betyr jeg noe for pappa?
      Barn holder hele tiden øye med relasjonen til sine foreldre. Er det noe galt? Trekker pappa seg unna meg? Bryr mamma seg mer om en annen enn om meg? Dette er like mye tilfeklle i intakte som i skilte familier.

1. 5. Den andre type utrygghet for barnet er emosjonell utrygghet i forhold til foreldrekonflikt:

• • Elsker mamma og pappa hverandre? Dette er ikke det samme som spørsmålet om trygg tilknytning. For barn oppleves det å utsettes for høy grad av foreldrekonflikt som å være i fare.
  • «Når foreldrene mine kranglet..
  • Ble jeg redd
  • Jeg ble redd for hva som skulle skje med meg
  • Jeg ble redd for at en av dem skulle bli såret
  • Jeg ble redd for at de skulle skille seg

Det resulterer i den samme bekymringen for egen trygghet, om foreldrene mine vil være der for meg. Unge voksne vil bære med seg dette psykologiske stresset i form av vedvarende stressende tanker som:

• «Jeg hadde en vanskeligere barndom enn de fleste»
• «Jeg hadde skylden i mange av mine foreldres problemer»
• «Jeg bekymrer meg for tilstelninger der begge mine foreldre skal komme»
• «Jeg føler meg dømt til å repetere mine foreldres problemer»

Vi ser at både skyldfølelse og angst for å bli påvirket negativt av foreldrenes problemer skaper utrygghet hos unge voksne.

Vi må stille spørsmålet om hva som er mest problematisk for barn?

• Emosjonell utrygghet i forhold til foreldre (betyr jeg noe for dem) eller
• Emosjonell utrygghet på grunn av konflikt mellom foreldre?

Årsaken til at vi må stille dette spørsmålet er fordi det i rettsvesenet eksisterer en uttalt bias at det viktigste er å beskytte barn mot foreldrekonflikt. Selv når dette betyr redusert foreldresamvær. Det baserer seg altså på en forestilling om at emosjonell utrygghet på grunn av foreldrekonflikt er verre for barn enn emosjonell utrygghet i forhold til den enkelte foreldre, og det er faktisk ikke tilfelle. Begge typer utrygghet har liknende effekt på barns mentale og fysiske helse. Man har funnet dette i helseforskning helt siden 1950 tallet:

• Emosjonell utrygghet forårsaker fysiologiske stressreaksjoner som involverer det autonome nervesystemet. Dette resulterer i kronisk frigjøring av stresshormoner som påvirker en rekke av kroppens systemer, inklusive immunsystemet.
• Emosjonell utrygghet fører også til mellommenneskelige problemer med forsvarspreget fiendtlighet og destruktivt sinne
• Emosjonell utrygghet bidrar også til selv-medisinering og rusmisbruk

Hvordan kan vi beskytte emosjonell trygghet hos barn i skilsmissefamilier?

Tid i samvær gir en opplevelse av: «Jeg har betydning»

• Selv sekstenåringer er opptatt av dette, hvor mye tid bruker de sammen med meg? Selv når de later som de ikke bryr seg. Barn følger med på dette hele tiden. Selvfølgelig betyr også foreldres måte å respondere på og omsorg mye for opplevelse av å være viktig for foreldre, men tid er det det handler om i rettsalen. Det betyr at Tid = Betydning det vil si Foreldretid=Betydning for Far. Det viser seg at det å bety for far er spesielt viktig.
• Tid sammen med fedre for ungdom (gjøre ting sammen, sport, snakke sammen) fører til lavere stresshormoner når de senere blir unge voksne.
• Å ha betydning for fedre i tidlig ungdom fører til bedre mental helse i senere ungdomstid.
• Samværstid med og det å ha betydning for mødre er selvsagt viktig, men man finner at tid med og det å oppleve å ha betydning for fedre ofte er viktigere. I mitt fagfelt, utviklingspsykologi og familiepsykologi har man stort sett ignorert fedre. Det finnes relativt få studier som inkluderer mødre og fedre. Når man finner noen oppdager man som regel at fedre har spesielt stor betydning. Det at tid med fedre = «at far bryr seg om meg» er svært viktig for utformingen av samværsordningene og familiepolitikken.

Ibrahim, M.H., Somers ,J.A., Luecken, L.J., Fabrizius, W.V. & Cookston, J.T.(2017) Father-adolescent engagement in shared activities: Effects on cortisol stress response in young adulthood. Family psychology, 31, 485-494. doi.org/10.1037/fam0000259

Suh, G.W., Fabricius, Stevensen, M.W.,Parke, R.D., Cookston, J.T.Braver, S.L. & Saens, D.S. (2016) Effects of the interparental relationship on adolescens’ emotional security and adjustment: The important role of fathers.Developmental psychology 1666-1678. /dx.doi.org/10.1037/dev0000204 PMCID:PMC5117829

• Skilsmisser fører til at mange barn har minimal foreldrekontakt med fedre. Foreldresamvær = Far bryr seg om meg
• Skilsmisser fører til dårlig far-barn relasjon for mange barn
• Ødelagte relasjoner oversettes til problemer med mental helse og
• Stressrelaterte fysiske helseproblemer senere i livet

Vi har måttet teste denne teorien, at Foreldresamvær med far = «Far bryr seg om meg»

Jeg vil dele funn med dere fra syv forskjellige studier som prøver å teste denne hypotesen. Gullstandarden i så komplisert forskning som dette er å teste hypotesen på så mange forskjellige forskningsstrategier som mulig. Hvis bare en av dem slår ut negativt vil dette bety at hypotesen ikke stemmer.

Fabricius, W.V. (2019) Equal parenting time: The case for a legal presumption. In J.G.Droyer Oxford Handbook of Children and the Law. Online publication date jue 2019.

DOI: 9780190694395.013.22

Fabricius, W.V., & Braver, S.L. (2006). Relocation, parent conflict, and domestic violence: Independent riskfactors for children of divorce. Journal of Child Custody, 3, 7-28

Braver, S.L.Ellman, I.M., & Fabricus (2003). Relocation of children after divorce and childrens’ best interests: New evidence and legal considerations. Journal of Family Psychlogy 17, 206-219

Det første man vil forvente å finne hvis det stemmer at Tid med far = Far bryr seg om meg, er at det må være en dose – respons relasjon. Det vil si mer foreldretid med far =  sterkere oppfatning av at far bryr seg om meg. Og det er nettopp det vi finner, en lineær dose-respons relasjon mellom samvær med far og oppfatning av at far bryr seg om.

Den vertikale aksen viser hvor mye de opplever at far bryr seg om dem, og den horisontale hvor mye tid de er sammen opp til 50%, og som man ser er det en nesten lineær sammenheng. Jo mere samvær jo sterkere opplevelse av at «far bryr seg om». Det er den første testen og hypotesen er bekreftet.

Fabricius, W.V., Sokol, K.R., Diaz, P. & Braver, S.L. (2012). Parenting time, parent conflict, parent–child relationships and children’s physical health. In K. Kuehnle & L. Drozd (Eds) Parenting Plan Evaluation: Applied Research for the Family Court (pp 188-2139 new York Oxford University Press

Som andre punkt vil vi forvente at dette ikke påvirker forholdet til mor negativt. Alt som forbedrer forholdet til fedre skulle ikke forverre forholdet til mødre.

For det tredje vil vi forvente det samme lineære forholdet når det gjelder overnatting for spedbarn hos fedre. Det har vært store debatter om barn skulle overnatte hos fedre når de er under to eller under ett år gamle. Hvis det er riktig at samværstid styrker relasjonen til fedre vil man forvente at dette skjer også med spebarn, faktisk i enda større grad en senere, fordi fedre som mødre lærer hvordan å være foreldre gjennom å ivareta barnet både på dagtid og om natten. Det vil også tillate barnet å utvikle tilknytning til begge foreldre, så vi vil forvente varige effekter av foreldretid med spedbarn senere i livet. Og det er det vi finner!

Vi finner ingen nedgang i opplevelsen av at «Mor bryr seg om» med økt foreldretid for fedre, som den røde linjen viser. Det ser heller ut til at foreldretid med far inklusive overnatting hos far i spebarnstiden bedrer forholdet til mor, muligens gjennom avlastning og stressreduksjon.

Fabricius, W.V. & Suh, G.W. (2017). Should infants and toddlers not have overnight parenting time with fathers? The policy debate and new data. Psychiology, Public Policy, and Law, 23, 68-84. doi.org/10.1037/law 0000/08

Det neste er at hypotesen bør virke også for høykonflikt familier. Dette er et annet viktig policy spørsmål, bør det være delt foreldretid også om familiene er i høy konflikt? Som vi vet har foreldrekonflikt en separat negativ virkning på barn, men det burde ikke bety at forholdet til far og fars samvær har mindre betydning for barnet. Og vi finner det samme dose respons forholdet mellom foreldretid med far og opplevelsen av at «Far bryr seg om» både i familier med høy konflikt og lav konflikt.

Fabricius, W.V. & Luecken, L.J. (2007). Post divorce living arrangements, parent conflicts, and long-term physical  health correlates for children of divorce. Journal of Family Psychology 21, 195-205

Som vi ser av kurvene opplever barn at «Far bryr seg mindre om» i høykonfliktfamilier, men allikevel gir mer samvær med fedre en økt følelse av å bety noe for barnet. Vi ser at 30 % foreldresamvær med far i lavkonflikt familier gir barnet en opplevelse av å «bety noe for far» som krever 50% samvær i en høykonflikt familie for å gi samme trygghet i forhold til fedre. Så hvis noe vil det være behov for økt foreldretid med fedre i høykonfliktfamilier. Vi snakker her selvfølgelig ikke om barnemishandling eller vold i hjemmet.

Vi må også teste om hypotesen holder om retten dømmer til 50/50 foreldretid. Og vi finner at hypotesen holder også i familier der det er retten som bestemmer dette.

Også for barn under 2 år finner man at selv i høykonfliktfamilier vil 6-6 overnattinger hos far i løpet av en 14 dagers periode gi en langtids effekt på økt trygghet for barnet om at «Far bryr seg om».

Fabricius, W.V. & Suh, G.W. (2017). Should infants and toddlers not have overnight parenting time with fathers? The policy debate and new data. Psychiology, Public Policy, and Law, 23, 68-84. doi.org/10.1037/law 0000/08

Hva om noe endrer foreldresamværstid? Vi ville forvente at dette skulle påvirke opplevesen barn har av «å bety noe for far». For eksempel ny familie, ny jobb, flytting. Så vi så på hvordan flytting virket på barn, hva enten mor flytter vekk med barnet eller far flytter. Vi finner at barns opplevelse av «å ha betydning for far» blir mindre, og vi finner atferdsproblemer og dårligere mental helse hos barnet senere i livet.

Negative effekter av flytting som adskiller fedre og barn og reduserer foreldresamvær.

         Flytting før 12 års alder var knyttet til virkninger i sen pubertet:

• Redusert opplevelse av «å bety noe for» alle tre foreldre ( Fedre, mødre og stefedre)
• Angst og depresjon
• Alvorlige atferdsproblemer

Stevenson, M.M., Fabricius, W.V. Braver, S.L. & Cookston, J.T. ( 2018). Parental relocation following separation in childhood predicts maladjustment in adolescence and young adulthood. Psychology, Public Policy, and Law, 24, 365-378

Longitudinelle bevis for om økt samvær med far faktisk øker barns opplevelse av «å bety noe for far»

• Man kan ikke gjøre en randomisert undersøkelse av foreldresamværstid.
• Man må alltid undersøke alternative hypoteser:
• Kanskje gode fedre får mer samværstid.
• Kanskje dårlige fedre får mindre samværstid.
• Betyr dette i så fall at det er fars personlighet, ikke samværstiden som påvirker «å ha betydning»
• Hvis denne hypotesen var riktig skulle det å gi dårlige fedre mer samværstid ikke føre til økt «opplevelse av å ha betydning for far» hos barnet.
• Heldigvis har vi nå helt nye metoder til å kontrollere for fars personlighet

Fabricius, W.V., Suh, G.W.,Tyrell, F.A., Sokol, K., Stevenson, M.M. (in preparation). Protecting the Children of Divorce: Shared Parenting Time, Emotional Security and Well-Being

Vi måler samværstid med far når barnet er 13, 14.5,  16 og 22 år og på samme tid spurte vi også hvor mye de opplevde at «de betydde noe for far». Disse resultatene blir kontrollert for hypotesen gode fedre får mer, dårlige får mindre samværstid. Når dette er fjernet statistisk får vi den kausale effekten av økt samværstid med fedre:

Endringer i samværstid med fedre fører til

Endringer i «opplevd betydning for fedre 11/2-4 år senere

Helt uavhengig av fedrenes personlighet

Denne forskningen er under skrivning i øyeblikket, men er en gullstandard for å ta politiske avgjørelser om foreldresamværstid, idet den viser klart hvordan samværstid har en direkte kausal effekt på barns trygghet gjennom å stole på at «de betyr noe for far»

I tillegg til dette har vi nå en test case for å se hvordan dette fungerer i praksis:

Staten Arizona beordret i 2010 sitt rettsvesen å betrakte foreldresamvær som «barnets beste».

ARS 25-103. Purposes of title; applicartion of title

1. It also is the decleared policy of this state and the general purpose of this title that absent evidence to the contrary, it is in a childs best interest:
2. To have substancial, frequent, meaningful and ciontinuing parenting time with both parents.
3. To have both parents participate in decision-making about the child.
4. A court shall apply the provisions of this title in a manner that is consistent with this section.

I 2013 gjorde man implisitt at forutsetningen for loven var lik samværstid for begge foreldre.

ARS 25-403.02. Parenting Plans

1. If the childs parents cannot agree on a plan for legal decision-making or parenting time, each parent must submit to a proposed parenting plan.
2. Consistent with the childs best interest in section 25-403 and sections 25-403.03, 25-403.04, 25-403.05. the court shall adopt a parenting plan that provides for both parents to share legal decision-making regarding their child and that maximizes their respective parenting time.

Maximizing betyr i denne sammenheng at idealet er 50/50, men at retten har en viss frihet. I Kentucky i 2018 har de vedtatt en lov der de foreskriver en 50/50 deling for å sikre barnets velferd, og i tilfelle de må avvike fra dette skal allikevel retten sørge for å maksimere samværet hos begge.

Vi har evaluert effekten av Arizonas lovgivning 4 år etter, og alle innvolverte er enige at loven fungerer etter intensjonen (dommere, advokater, familierett og familieveiledere). I snitt scoret disse fire profesjonene meget positivt på effekten av den nye loven som vist under. Arizona har vært meget fornøyd med hvordan loven fungerer, og det har ikke vært gjort forsøk på å endre den.

Fabricius, W.V., Aaron, M., Akins, F.R., Assini, J.J. McElroy, T. (2018). What happens when there is presumptive 50/50 parenting time? An evaluationn of Arizona’s new child custody statute. Journal of Divorce and Remarriage 59, 414-428

Oppsummert:

Vi finner at lite foreldresamvær med fedre truer langsiktig emosjonell trygghet i far-barn relasjonen. Mindre samværstid kan føre til at barn bekymrer seg for hvor mye far ønsker å være sammen med dem, og er spesielt utsatte for følelsen av «å ikke bety noe for far»

Vi finner også bevis for at ny politikk som oppmuntrer til lik foreldresamværstid vil aksepteres av befolkningen, vil bli oppfattet som velfungerende, og vil sannsynligvis ha sterk innflytelse på å redusere den unødige folkehelsekostnaden assosiert med brutte far-barn relasjoner.

Jeg vil til slutt nevne to helt nye studier som omtaler europeiske forhold, blant annet fedrepermisjon:

• Når fedre tar farspermisjon, tilbringer de mer tid med og gjør flere aktiviteter med sine ettåringer.
• Når fedre tilbringer mer tid med, og gjør flere aktiviteter med barn i alderen 5-9, vil barna ha redusert problematferd i puberteten.
• Det er fedres direkte involvering (tid og aktiviteter) som beskytter ungdom fra å involvere seg i problematferd.
• Dette er sterke pekepinner for at myndighetene bør sikre at delt omsorg bør være utgangspunktet både for gifte og ugifte foreldre.

Pillkauskas, N.V., and Schneider, W.J. (2020). Father involvement among nonresident dads: Does paternety leave matter? Journal of Marriage and Family. DOI: 10.1111/jomf.12677

Gold, S., Edin, K.J. and Nelson, T.J. (2020). Does time with dad in childhood pay off in adolescence? Journal of Marriage and Family. Doi:10.1111/jomf.12676

For contact/bibliography:

[email protected]

MannsForum og Guttorm Grundt om pappaperm og delt bosted/barneloven i Norge

Her kan du for øvrig se foredraget til Nestleder guttorm grundt om pappaperm i Norge og den norske barnelovgivningen: