HjemMeningerGaslighting i kjønnsforskningen

Gaslighting i kjønnsforskningen

Av Tobias Petersen

Debattinnlegg formidler ikke Mannsforums-nettavis sitt offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger

Foto: Shutterstock

Oversatt fra dansk.

I filmen Gaslight fra 1944 forsøker en mann å overbevise sin kone om at hun har mentale problemer. Først skrur han lyset på og av – the gaslight – mens hun er alene hjemme. Deretter forsikrer han henne om at lyset fungerer som det skal, og at det er hun som ser syner.

Gaslight ble opprinnelsen til begrepet gaslighting som beskriver forsøk på å få noen til å tvile på sin egen dømmekraft ved å lyve for dem. ”Kanskje er det bare noe jeg innbiller meg?” er det spørsmålet som gaslighteren mer enn noe annet ønsker å plante i offerets tanker.

Jeg kom til å tenke på begrepet da jeg så overskriften i en pressemelding fra Göteborg Universitet, som forteller om en ny undersøkelse om likestilling og sexisme i Europa. ”Unge menn føler seg mest truet av fremgangen av kvinners rettigheter,” lyder den. Overskriften ble gjentatt av det danske vitenskapsmediet Videnskab.dk som brakte en artikkel om studiet to dager senere.

Virkelig? tenkte jeg. Føler unge menn seg truet av kvinners rettigheter? Det lyder mystisk.

I studiet har forskerne spurt 32.469 respondenter i 27 EU-land, hvor enige de på en skala fra 1 til 10 er i følgende utsagn: ”Advancing women’s and girls’ rights has gone too far because it threatens men’s and boys’ opportunities.” Deretter har de sett på svarene.

”Resultatene viser at unge menn mellom 18 og 29 oftest var enige i dette utsagnet i vår undersøkelse. Jo eldre menn er, desto mindre er de enige i utsagnet. Noen kvinner er enige, men i betydelig mindre omfang enn menn i alle aldre. Resultatene motsier tidligere forskning som peker på at den eldre generasjonen er mer konservativ og mer imot kvinners rettigheter,” forteller en forsker bak studiet, Gefjon Off, i pressemeldingen.

Forskerne bruker begrepet ”moderne sexisme” til å beskrive de unge menns holdninger. ”Et eksempel på moderne sexisme er når mennesker oppfatter samfunnet som likestilt og derfor motsetter seg ytterligere innsats for å styrke kvinners rettigheter,” heter det. Forskerne har dessuten identifisert en rekke årsaker som kan forklare moderne sexisme blant unge menn. En av dem er høy arbeidsløshet. En annen er mistillit til institusjoner, for eksempel på grunn av korrupsjon.

Endelig gjør de seg tanker om hva de politiske konsekvensene av moderne sexisme kan være. ”Noen mener at økt likestilling kun kommer kvinner til gavn og ser ikke fordelene for samfunnet som helhet. Noe forskning viser at denne følelsen av urettferdighet til og med kan motivere borgere til å stemme på radikale partier på høyresiden som er motstandere av feminisme og seksuell frihet,” sier Gefjon Off i pressemeldingen. Hun oppfordrer til at man blir bedre til å forklare de unge mennene at økt likestilling også kommer dem til gavn.

”Kanskje er det slik at unge menn som mener at kvinner utkonkurrerer dem på arbeidsmarkedet, opplever fremgang i kvinners rettigheter som urettferdig og en trussel. Vi er nødt til å bli bedre til å kommunisere fordelene ved likestilling. Fedre får mulighet for å bruke mer tid med sine barn, og byrden på familiens forsørgere blir mindre når mødre også har en karriere,” sier hun.

Ikke noe sted forholder Gefjon Off eller de øvrige forskerne seg til en mulighet for at de unge menn kan ha rett. Det legges til grunn at moderne likestillingspolitikk er en fordel for alle, også de unge menn, og at oppgaven alene består i å forklare dem at det er slik det henger sammen.

Men er forholdene virkelig slik?

I spørsmålet har forskerne gjort det vanskelig for respondentene å spesifisere hva de er kritiske overfor. ”Advancing women’s and girls’ rights has gone too far because it threatens men’s and boys’ opportunities,” levner ingen mulighet for presisering. Oppfattes spørsmålet bokstavelig, må man konkludere med at unge menn er motstandere av kvinners rettigheter.

Men hva hvis respondentene ikke oppfatter spørsmålet bokstavelig? Hva hvis de oppfatter det som følger: ”The current gender egality politics threatens men’s and boy’s opportunities”? Eller kanskje: ”Feminist politics threathens men’s and boy’s opportunities”? Kan vi være sikre på at det ikke er det de unge menn hører når de leser forskernes spørsmål?

Når jeg våger den spekulasjonen er det fordi likestillingspolitikken i den vestlige verden prioriterer piker og kvinner over gutter og menn. Det skjer i internasjonale organisasjoner som FN, EU og WEF, og det skjer i nasjonal politikk med meget få unntak som det norske mannsutvalg.

Ta WEF’s Global Gender Gap Report som eksempel. Den hevder å undersøke likestilling, men baserer seg på en indeks som usynliggjør menns likestillingsproblemer ved å definere situasjoner hvor menn klarer seg dårligere enn kvinner som ”full likestilling” (og 1.00 på en skala fra 0 til 1.00). Eller ta FN’s Verdensmål 5, Likestilling. Det inneholder ni delmål, hvorav syv eksplisitt handler om jenter og kvinner, to implisitt om jenter og kvinner, og ingen handler om gutter og menn, hverken eksplisitt eller implisitt. Det er et mønster som går igjen i FN’s kalender over offisielle merkedager. Syv av dem er hvert år dedikert feiring av jenter og kvinner. Ikke en eneste dag har FN satt av til å feire gutter og menn. Selv ikke den internasjonale mannsdagen 19. november, som markeres i mer enn 80 land i verden. Den dagen feirer FN i stedet World Toilet Day.

Hertil kommer den kulturelle kjønnsdebatten som i de seneste år har gjennomgått en dobbelt utvikling. På den ene siden er det blitt stadig mindre tillatt å ytre seg kritisk om kvinner. På den annen side er det blitt stadig mer tillatt å ytre seg hatefullt om menn. Unge menn kan se seg selv utropt som potensielle voldtektsforbrytere og deler av deres adferd beskrevet som ”giftig”, alt imens kvinner roses for å skrive artikler og bøker om at de hater menn. Er det utenkelig at slike ting påvirker hvordan de unge menn forstår forskernes spørsmål?

Man må også se på spørsmålets formulering. Hva er ”women’s and girl’s rights”? Jeg er kandidat i sosiologi og har interessert meg for debatten om kjønn og likestilling i åtte år. Det er rimelig å anta at jeg har bedre forutsetninger for å forstå spørsmålet enn gjennomsnittspersonen. Men hvis jeg ble bedt om å svare, ville jeg være i tvil om hva jeg ble spurt om.

Jeg forstår helt enkelt ikke hva forskerne mener når de snakker om ”fremgangen i jenter og kvinners rettigheter”. Hvilken fremgang og hvilke rettigheter? Det jeg forstår som rettigheter, har ikke utviklet seg på mange år. Kvinner fikk stemmerett for over 100 år siden. Hvilke rettigheter er det jenter og kvinner har fått flere av i de seneste år?

Jeg kan peke på mye politikk som favoriserer jenter og kvinner. I Danmark har universiteter eksempelvis forsøkt å favorisere kvinnelige søkere til stillinger. Det ble stoppet fordi det var ulovlig. Løpende diskuteres det om det skal innføres kvoter for kvinner rundt styrebordene, slik det skjedde i Norge i 2006. Også det vil i så fall være en favorisering. Men en rettighet?

Det kan være det er den form for favoriseringspolitikk som forskerne sikter til når de skriver om en fremgang i jenter og kvinners rettigheter. Det kan også være at det er dette som de unge mennene tenker på når de svarer ja til at fremgangen i jenter og kvinners rettigheter skader gutter og menns muligheter. Men i så fall er de unge menns svar ikke et uttrykk for ”moderne sexisme”. I så fall svarer de rett og slett det innlysende: Ja, når man vedtar politikk, for eksempel kvinnekvoter som forringer menns sjanser på arbeidsmarkedet, så skader det gutter og menns muligheter.

Det var disse overveielser som fikk meg til å tenke på gaslighting da jeg leste om spørreundersøkelsen. Forskerne konkluderer med at de unge menns svar er uttrykk for sexisme, og at løsningen ligger i å bli bedre til å forklare dem hvor fantastisk den nåværende likestillingspolitikken er for dem. Forskerne sier med andre ord til de unge menn at de ikke kan stole på deres egne sanser: ”Det som dere opplever som et problem, er slett ikke et problem. Lampen blinker ikke. Det er bare noe som dere tror at den gjør.”

Men det er ikke de unge menn som ser feil. Det er forskerne som fikler med kontakten.