Hva handler konflikten egentlig om?
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Debattinnlegg formidler ikke Mannsforums-nettavis sitt offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.
av psykolog og advokat Grethe Nordhelle
«Det var en gang en mann som hadde ei kjerring, og hun var så tverr og vrang at det ikke var godt å være i lag med henne, for ville han noe, så ville hun alltid tvert imot. Så var det en søndag utpå sommeren at mannen og kona gikk ut for å se etter hvordan åkeren sto. «Ja i morgen kan vi ta til å skjære», sa mannen. «Ja, i morgen kan vi ta til å klippe», sa Kjerringa. «Hva er det du sier? Skal vi klippe? Skal vi ikke få lov til å skjære heller nå?», sa mannen. Nei klippe skulle de, mente Kjerringa. «Har du sett noen klippe en åker med saks noen gang?», sa mannen. «Lite vet jeg, og lite vil jeg vite», sa Kjerringa, «men det vet jeg at åkeren skal en klippe og ikke skjære.» «Det er et gammelt ord som sier at god redskap gjør godt arbeid», sa mannen. «Men jeg tror det blir en rar skur om en ga seg til å klippe med sauesaks. Skal vi ikke få skjære åkeren nå da?» «Nei, nei! Klippe, klippe, klippe!», ropte Kjerringa, hun hoppet opp og klippet med fingrene etter nesen på mannen. Men så snublet hun i en stokkende på brua og gikk rett i elva. Mannen dukket henne under vannet, men hun strakk fingrene over vannet, og klippet akkurat som en saks. Kjerringa ble så tung at han måtte slippe taket. Senere fant han henne igjen liggende død – ovenfor fossen. Ja, det var Kjerringa mot strømmen det!» (Asbjørnsen & Moe, 1956).
Illustrasjon: Wikimedia: wikimedia.org/Illustration-page56-Sagobok_for_barn
Handler konflikten mellom mannen og kona om ljåen og saksen? Oftest er det et annet tema som ligger under overflaten, som er den virkelige konflikten. Krevende konflikter har oftest et skjult underliggende tema som det ikke settes ord på. Bebreidelsene eller de hardnakkede påstandene som fremsettes, handler ikke sjelden om udekte behov og savn. Når dette ikke settes ord på, men omformuleres til kritikk og bebreidelser, når vi ikke konfliktens røtter uten videre. For å håndtere en konflikt må vi forstå hva den egentlig handler om. I årsaksforståelsen ligger som oftest løsningen. Det er ikke overflatepresentasjonen vi må forhandle om, men de virkelige behovene. Tror du at konflikten mellom mannen og kjerringa ble løst ved at hun fikk sitt område å klippe åkeren, og han sitt til å skjære? Det er en symptombehandling, som trolig gjør at konflikten popper opp igjen. Slik er det dessverre også ofte med domstolsbehandling som kun behandler en konkret juridisk relevant konflikt. Relasjonskonflikten mellom partene over tid blir ikke håndtert.
Det er med høykonflikt som med skvallerkålen: Det er røtter langt under overflaten. Klipper vi bort det som kommer over overflaten, kommer den definitivt tilbake. Derfor er det så viktig at man spør om og lytter etter de virkelige behovene. De kommer sjelden fram uten tillitt. Når tilliten allerede er borte, vil man ikke uttrykke behovene. Tillit kommer ikke uten at man føler seg forstått og respektert. Hvis man virkelig prøver å forstå den andre parten, og midlertidig legger egne behov til side, kan det være starten på en snuoperasjon. Når det å stå på sitt blir viktigere enn å utforske virkeligheten, er konflikten hardnakket. Da må man ha hjelp fra utenforstående som først samtaler separat med partene for å forstå den enkelte på sine premisser ved virkelig respektfullt å lytte og gi sin forståelse tilbake til parten. Da kan indre knuter løsnes og man forstår hva konflikten, sett fra denne partens side, virkelig handler om.
Kommunikasjonssvikt
Kommunikasjonssvikt er den enkleste form for konflikt å håndtere, fordi man reelt sett ikke er uenig. Ved å virkelig lytte og spørre kan man forstå den andre parten. Midlertidig må man sette egne behov til stede. Det er forbausende mange parkonflikter der man ikke har tatt seg tid til å forstå hverandre. Man kan ha levd sammen i mange år, og tror at man forstår den andre. Men dette blir ikke virkelig sjekket ut. Når begge er opptatt av å ha rett og bli fulgt i sitt løsningsforslag, er det fastlåst. Den store anstrengelsen å virkelig forsøke å forstå den andre uteblir.
Er det en vanskelig person eller vanskelig situasjon?
Parkonflikter handler oftest i realiteten om relasjonen. I profesjonelt arbeid med par som er i konflikt, må man holde to fokus parallelt gjennom prosessen for å oppnå så korrekt forståelse som mulig: Det ene er å forstå dynamikken i samspillsmønsteret. Det andre å se på mulig innflytelse på konflikten de personlige egenskaper den enkelte av partene har med seg fra før de traff hverandre.
En konklusjon om at den ene parten er en vanskelig person må vi være varsomme med å trekke, men holde den levende, og la den forsterkes eller avkreftes over tid med mer kjennskap til hver av partene. De fleste par har problemer med å se sitt eget bidrag inn til hvorfor den andre blir vanskelig. Da må man se hen til om mange andre også oppfatter denne personen på tvers av situasjoner over tid som vanskelig, før vi trekker den konklusjonen. Vi må forstå hvorfor noen er vanskelig. Vi har alle med oss en sårbarhet, og den slår ut i nære relasjoner. Gjensidig forståelse og støtte gjør at man er et team istedenfor å utvikle seg til motstandere og konkurrenter. Sammen er man sterke, mot hverandre er man svake. Kun i noen få tilfeller er det best å bryte kontakt for å beskytte seg selv, istedenfor å arbeide sammen gjennom konflikter. Et samarbeid er kun mulig hvis begge virkelig vil endre seg selv, og ikke den andre.
Rigiditetens kjerne
Utrygghet eller redsel fører til et rigid forsvar. Kanskje har den ene mindreverdskompleks i forhold til sin partner, og derfor kjemper på liv og død for å opprettholde eller skape sin plass i relasjonen? I sin ytterste form er rigiditeten psykopati. Man gir seg ikke uansett og vil tvinge på andre sin løsning, koste hva det koste vil. Ekstrem rigiditet tyder på at man har en mindre solid bagasje med seg inn i forholdet. Da blir det krevende, og kanskje umulig, å forhandle seg fram til en løsning i konflikter.
Å bli synlig
Hva er det egentlig som ofte kommuniseres til partneren som ikke uttales direkte? Å markere noe annet gjennom ord eller handling enn det andre står for, gjør en synlig. Hvis det er viktigere å bli sett enn å få anerkjennelse, er det underordnet hva man sier, bare man sier noe så man blir lagt merke til. Det kan innebære å gjøre seg spesiell for å bli lagt merke til. Man er ute etter å få partnerens oppmerksomhet.
Svært mange parkonflikter handler egentlig om, ikke bare å mangle oppmerksomhet, men om mangelfull kvalitet på oppmerksomheten. Et sentralt savn er verdsetting fra partneren for de egenskapene man har. Det som i begynnelsen av forholdet var i overkant av positiv oppmerksomhet, har med tiden blitt det motsatte: Man blir tatt for gitt, eller den andre tenker at det er ikke lenger er nødvendig å si noe, fordi det antas at man er klar over sin positive betydning. Istedenfor å be om å bli anerkjent, krangles det om et tema, som i eventyret symboliseres ved saksen og ljåen.
Les mer om Grethe Nordhelle: