Før regjeringen legger fram stortingsmeldingen om gutter og menns likestillingsutfordringer i november, har MannsForum kontrollert oppfølgingen av Mannsutvalgets 35 forslag.
Per 2. oktober 2026 kan ingen av de 35 forslagene dokumenteres fullt gjennomført slik Mannsutvalget beskrev dem. Bare 8 kan regnes som helt eller delvis iverksatt som relevant oppfølging, mens 15 ikke er iverksatt eller gjennomført.
Den 24. april 2024 la Mannsutvalget fram NOU 2024:8 Likestillingens neste steg. Utvalget konkluderte med at gutter og menn ikke hadde vært godt nok inkludert og ivaretatt i norsk likestillingspolitikk, og foreslo 35 tiltak innen familie, utdanning, arbeidsliv, helse, vold og selve likestillingspolitikken. Regjeringen besluttet i februar 2025 å følge opp utredningen med en egen melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer. I den likestillingspolitiske redegjørelsen i 2026 ble det varslet at meldingen kommer i november.
Vi har kontrollert hvert forslag mot hele tiltaksteksten i utredningens kapittel 11 og undersøkt om den konkrete endringen utvalget ba om faktisk er satt i verk. En strategi, en målformulering eller et generelt «mannsperspektiv» er ikke det samme som en endret rettighet, en etablert tjeneste, et offentlig oppdrag eller et finansiert og iverksatt tiltak.
Strategi er ikke det samme som gjennomføring
I denne gjennomgangen godskrives et forslag først når det kan dokumenteres en konkret handling: en lov- eller forskriftsendring, et offentlig oppdrag, en finansiert og etablert ordning eller tjeneste, en igangsatt utredning når utredning var selve forslaget, eller en faktisk endring i styring, indikatorer eller forskningsprioriteringer. Politiske formuleringer registreres, men telles ikke som gjennomføring.
Dette er særlig viktig på helseområdet. Et generelt «mannsperspektiv på helse» er ikke det samme som å nedsette mannshelseutvalget Mannsutvalget foreslo; en strategi for seksuell helse er ikke den konkrete normen eller tjenesteendringen utvalget ba om; og mer omtale av menns helse er ikke det samme som å endre helseutdanningene eller etablere de kliniske kursene i tiltak 24. Oppfølgingen må derfor måles på handling, ikke bare på ord.
35 forslag – punkt for punkt
Når tiltakene kontrolleres mot hele kapittel 11, blir det tydelig at «oppfølging» kan bety svært forskjellige ting. Nedenfor skiller vi mellom full gjennomføring, delvis gjennomføring/iverksetting, vedtak som ennå ikke er i kraft, konkret arbeid som pågår, eldre eller parallelle reformer og forslag som ikke er dokumentert fulgt opp.
1. Endre foreldrepengeordningen og rettigheter i forbindelse med fødsel
Hva foreslo Mannsutvalget?
Individuelle rettigheter til foreldrepenger uavhengig av den andre forelderens aktivitet, en mer lik todeling av foreldrepengeperioden, fire ekstra uker og lovfestet rett til to ukers betalt permisjon ved fødsel for far eller medmor.
Hva er gjort?
Dagens ordning er fortsatt tredelt når begge har opptjent rett, og aktivitetskravet til mor består når far eller medmor tar ut av fellesperioden. NAVs gjeldende regler viser dette uttrykkelig. Fedres selvstendige uttaksrett ble utvidet til ti uker fra august 2024, men denne endringen var allerede besluttet i et eget lov- og budsjettspor.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført. Mannsutvalgets samlede modell er ikke innført.
2. Styrke nybakte fedre og medmødres rolle og rettigheter
Hva foreslo Mannsutvalget?
Blant annet dekning av reise og overnatting ved fødsel for ikke-fødende forelder, systematisk evaluering av helsestasjonenes tilbud til fedre og endring av nasjonale faglige retningslinjer slik at fedre og medmødre inkluderes tydeligere.
Hva er gjort?
Prosjektet «En likestilt helsestasjon» startet som pilot allerede i 2022, og erfaringene ble videreført til fire nye kommuner i 2024–2025. Bufdir ga i 2026 550 000 kroner til en ny prosjektperiode 2026–2028. Arbeidet treffer en sentral del av problemstillingen, men kan ikke i seg selv regnes som oppfølging utløst av Mannsutvalgets NOU. Vi finner heller ikke dokumentasjon på at de nasjonale retningslinjene er lagt om i tråd med hele forslaget, eller på en generell ny rett til reise- og overnattingsdekning ved fødsel.
Status: Parallell/eldre politikk – ikke dokumentert som oppfølging av Mannsutvalget.
3. Etablere trepartssamarbeid for bedre arbeid–familie-balanse i mannsdominerte bransjer
Hva foreslo Mannsutvalget?
At regjeringen skulle ta initiativ til trepartssamarbeid for å skaffe kunnskap om og utvikle bedre ordninger for arbeid–familie-balanse i de største mannsdominerte bransjene.
Hva er gjort?
Regjeringens likestillingsstrategi 2025–2030 inneholder et konkret tiltak om å etablere et slikt trepartssamarbeid. Arbeidet skulle starte med kunnskapsinnhenting og behandles i Arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet. Senere offentlige utredninger viser at dette arbeidet er satt i gang.
Status: Iverksatt, men ikke fullført. Kunnskaps- og samarbeidsdelen er i gang; nye ordninger er ikke dokumentert ferdig utviklet og innført.
4. Utvide meklingsplikten ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter til seks timer
Hva foreslo Mannsutvalget?
Seks timers obligatorisk mekling før foreldretvist kan bringes inn for domstolene.
Hva er gjort?
Forslaget ble vurdert i arbeidet med ny barnelov, men departementet valgte ikke å innføre seks timers obligatorisk mekling.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført. Annen løsning ble valgt.
5. Styrke domstolenes mulighet til å idømme delt bosted
Hva foreslo Mannsutvalget?
Å fjerne kravet om «særlige grunner» for at retten skal kunne fastsette delt bosted.
Hva er gjort?
Kravet om «særlige grunner» er fjernet i den vedtatte nye barneloven. Den nye loven er imidlertid per 2. oktober 2026 ikke satt i kraft.
Status: Vedtatt, men ikke iverksatt i gjeldende rett.
6. Legge kompetansen til å flytte barnet innenlands til foreldreansvaret
Hva foreslo Mannsutvalget?
At beslutningen om hvor i Norge barnet skal bo, skulle ligge til foreldreansvaret.
Hva er gjort?
Departementet valgte ikke denne modellen. Ny barnelov legger avgjørelsen til «daglig myndighet». For foreldre som har daglig myndighet sammen, kreves enighet om flytting innenlands. Dette har funksjonell overlapp med Mannsutvalgets mål, men er ikke samme rettslige løsning, og loven er ennå ikke i kraft.
Status: Annen løsning vedtatt – ikke fullt samsvar og ikke iverksatt.
7. Innføre økonomiske ordninger som fremmer likestilling
Hva foreslo Mannsutvalget?
Blant annet endringer i bidragsberegningen slik at boutgifter hos samværsforelder kan inngå ved relativt omfattende samvær, og en gjennomgang av økonomiske ordninger som kan påvirke foreldres bosteds- og samværsvalg.
Hva er gjort?
Vi finner ikke dokumentasjon på at de konkrete endringene i bidragsberegningen er innført slik utvalget foreslo. Senere endringer i overgangsstønad og andre ytelser følger andre politiske spor.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført i den formen Mannsutvalget foreslo.
8. Utrede lovfestet rett til ulønnet permisjon for omsorgsarbeid utenfor nærmeste familie
Hva foreslo Mannsutvalget?
En konkret utredning av rett til ulønnet permisjon for omsorg for personer utenfor den nærmeste familien.
Hva er gjort?
Senere offentlige utredninger om pårørende og permisjonsrettigheter berører nærliggende spørsmål, men vi finner ikke dokumentasjon på at det konkrete utredningsoppdraget Mannsutvalget beskrev er gjennomført.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført i den formen Mannsutvalget foreslo.
9. Utrede rettslig rammeverk for barn i familier med flere enn to omsorgspersoner
Hva foreslo Mannsutvalget?
En egen utredning, særlig om samvær etter samlivsbrudd og foreldrepermisjon.
Hva er gjort?
Vi finner ingen offentlig utredning med dette avgrensede mandatet.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført i den formen Mannsutvalget foreslo.
10. Innføre lekbasert læring i barnehagen
Hva foreslo Mannsutvalget?
Nasjonale føringer om bruk av det forskningsbaserte førskoleopplegget for lekbasert læring utviklet gjennom Agderprosjektet.
Hva er gjort?
Senere meldinger og faglige dokumenter omtaler veiledet lek og lekbasert læring, men vi finner ikke nasjonale føringer som innfører Agderprosjektets modell slik utvalget foreslo.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført i den foreslåtte formen.
11. Innføre fleksibel skolestart
Hva foreslo Mannsutvalget?
Å gjøre tidligere eller utsatt skolestart enklere og mer tilgjengelig, blant annet fordi sent fødte gutter kan være særlig utsatt for et utviklingsmessig misforhold ved skolestart.
Hva er gjort?
Vi finner ingen nasjonal reform som vesentlig endrer eller systematiserer fleksibel skolestart i tråd med forslaget.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført i den formen Mannsutvalget foreslo.
12. Innføre mer praktisk og variert skolehverdag
Hva foreslo Mannsutvalget?
Mer praktisk og variert læring, mer bruk av praktisk-estetiske fag, valgfag og alternative læringsarenaer.
Hva er gjort?
I 2026 er 191 millioner kroner bevilget til utstyr og læringsarenaer for mer praktisk, variert og relevant læring på 1.–10. trinn. Dette er konkret finansiert handling med betydelig samsvar med deler av forslaget. Satsingen er imidlertid universell, og hele tiltakspakken Mannsutvalget beskrev er ikke gjennomført.
Status: Delvis gjennomført.
13. Styrke alternative opplæringsløp i videregående opplæring
Hva foreslo Mannsutvalget?
Flere og sterkere alternative og fleksible løp for elever som ikke lykkes i ordinært skoleløp.
Hva er gjort?
Ny opplæringslov og Fullføringsreformen gir utvidet rett til videregående opplæring og større fleksibilitet. Hoveddelene av denne reformen ble imidlertid utviklet og vedtatt før Mannsutvalget leverte NOU-en.
Status: Relevant reform er iverksatt, men den var besluttet før Mannsutvalgets forslag og kan ikke regnes som gjennomføring av dette.
14. Sikre rett til læreplass
Hva foreslo Mannsutvalget?
En sterkere læreplassgaranti og flere virkemidler for å skaffe nok læreplasser.
Hva er gjort?
Opplæringsloven § 5-6 sier at kvalifiserte søkere har rett til læreplass. Dersom fylkeskommunen ikke kan tilby læreplass, oppfylles retten gjennom et annet tilbud på vg3. Loven ble vedtatt i juni 2023, altså før NOU 2024:8.
Status: Ikke gjennomført som foreslått. En relevant rettighet finnes, men den sterkere læreplassgarantien er ikke innført og reformen kan ikke tilskrives NOU-en.
15. Endre poengberegningen på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring
Hva foreslo Mannsutvalget?
At fagkarakterene skulle vektes etter fagets timetall, blant annet for å redusere virkningen av kjønnsforskjeller mellom fag.
Hva er gjort?
Vi finner ingen nasjonal endring av vitnemålsberegningen etter denne modellen.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført.
16. Gjennomføre en nasjonal satsing for kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram på yrkesfag
Hva foreslo Mannsutvalget?
En helhetlig og langsiktig nasjonal satsing, med blant annet praksis, rollemodeller, kampanjer, nettverk og tydelige styringssignaler.
Hva er gjort?
Regjeringens likestillingsstrategi, Nasjonalt senter for yrkesfag og flere prosjekter har konkrete oppgaver knyttet til kjønnsbalanse og kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg. Vi finner ikke at den samlede, langsiktige modellen utvalget beskrev er etablert.
Status: Delvis gjennomført/iverksatt.
17. Gjennomføre en nasjonal satsing for at flere menn velger helse-, omsorgs-, sosial- og pedagogiske fag
Hva foreslo Mannsutvalget?
En bred og langsiktig satsing på gutter og menn, også i høyere utdanning, med rollemodeller, praksis, nettverk, styringssignaler og oppfølging.
Hva er gjort?
«Gutter til helsefag» er utvidet, og regjeringen har sagt at prosjektet på sikt skal bli nasjonalt og flerårig. «Menn i helse» er et nasjonalt prosjekt og videreføres. Det er konkrete og uttrykkelig mannsrettede tiltak, men de dekker ikke hele bredden i høyere utdanning og alle fagområdene utvalget nevnte.
Status: Delvis gjennomført.
18. Endre opptaksreglene til høyere utdanning
Hva foreslo Mannsutvalget?
Mer bruk av lokale opptaksprøver i sterkt kjønnsdelte studier og mer systematisk bruk av positiv særbehandling for å bedre kjønnsbalansen.
Hva er gjort?
Nye opptaksregler åpner fra studieåret 2027/2028 for mer bruk av lokale opptaksprøver og for kvoter som sikrer en viss andel studieplasser til begge kjønn på studier med stor kjønnsubalanse. Kjønnspoeng fases samtidig ut.
Status: Vedtatt, men de relevante endringene er ennå ikke iverksatt.
19. Økt innsats for psykososialt arbeidsmiljø og mot trakassering og seksuell trakassering
Hva foreslo Mannsutvalget?
En større HMS-satsing med praktiske verktøy, opplæring, veiledning og bransjetilpasset arbeid.
Hva er gjort?
Fra 1. januar 2026 gjelder nye og tydeligere forskriftskrav til psykososialt arbeidsmiljø. De krever blant annet kartlegging, risikovurdering, tiltak, informasjon og opplæring og har særskilte regler om trakassering og seksuell trakassering. Prosessen som ledet fram til regelendringene startet imidlertid før NOU 2024:8.
Status: Parallell/eldre politikk – betydelige deler av innholdet er iverksatt, men gjennom et regelverksspor som var i gang før NOU-en og derfor ikke regnes som oppfølging av Mannsutvalget.
20. Nedsette et mannshelseutvalg
Hva foreslo Mannsutvalget?
Et offentlig mannshelseutvalg med relevant fagkompetanse og mandat til å foreslå konkrete forebyggende, helsefremmende og kliniske tiltak for å redusere menns sykelighet og dødelighet.
Hva er gjort?
Regjeringen har løftet menns helse tydeligere inn i strategier og kunnskapsarbeid, men vi finner ingen oppnevning av et eget offentlig mannshelseutvalg.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført.
21. Utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft
Hva foreslo Mannsutvalget?
En konkret utredning av om nasjonal screening bør innføres, basert på ekspertarbeid, pilotering og vurdering av helseeffekt og samfunnsøkonomi.
Hva er gjort?
Nasjonal kreftstrategi 2025–2035 har som mål å utrede prostatakreftscreening. I statsbudsjettet for 2026 opplyser Helse- og omsorgsdepartementet at Helsedirektoratet i løpet av 2026 skal gjøre en kunnskapsinnhenting som grunnlag for å vurdere videre utredning. Det er et konkret forberedende arbeid, men Mannsutvalgets foreslåtte modell om en utredning med befolkningsbasert utprøving, pilotprosjekter og en nasjonal tverrfaglig ekspertgruppe kan ikke dokumenteres som gjennomført.
Status: Forberedende arbeid er iverksatt, men utredningen Mannsutvalget beskrev er ikke gjennomført.
22. Gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for gutter og menn
Hva foreslo Mannsutvalget?
Blant annet nasjonal oversikt over lavterskeltilbud, veiledning om hvordan tilbud skal profileres mot menn, anonym eller diskret førstegangskontakt og bedre lavterskeltilbud for gutter.
Hva er gjort?
Helsedirektoratet har gjennomført eget innsikts- og fagarbeid om hvordan menn nås med psykisk helsehjelp, og det finnes lokale tilbud spesielt rettet mot unge menn. Vi finner ikke at den nasjonale tjenestestrukturen utvalget beskrev er etablert.
Status: Delvis iverksatt gjennom kunnskapsarbeid og lokale tiltak, men ikke gjennomført nasjonalt som foreslått.
23. Gjennomføre en satsing på seksuell helse
Hva foreslo Mannsutvalget?
En styrket satsing hvor menn faktisk nås av tjenestene, mer kunnskap om menns seksuelle helse og blant annet en faglig norm for behandling og oppfølging av seksuell dysfunksjon etter prostatakreft.
Hva er gjort?
Regjeringen lanserte i 2025 en ny strategi for seksuell helse. Den omtaler Mannsutvalget, kjønnsforskjeller og mål om blant annet å jevne ut kjønnsforskjeller i bruk av lavterskeltilbud. Det er likevel ikke dokumentert at de mest konkrete mannsspesifikke tjeneste- og normtiltakene Mannsutvalget foreslo er etablert.
Status: Politisk oppfølging finnes, men de konkrete tjeneste- og normtiltakene er ikke iverksatt/gjennomført som foreslått.
24. Øke helsepersonells kunnskap om menns helseutfordringer
Hva foreslo Mannsutvalget?
Kunnskap om kjønn og menns helse inn i grunnutdanningene for helse- og sosialfag og egne kliniske emnekurs for leger om menns fysiske, psykiske og seksuelle helse, helseatferd og kommunikasjon.
Hva er gjort?
Regjeringens helse- og likestillingsstrategier har tydeligere kjønnsperspektiv, men vi finner ikke dokumentasjon på at disse konkrete utdannings- og kursendringene er innført nasjonalt.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført i den formen Mannsutvalget foreslo.
25. Styrke innsatsen for å forhindre selvmord
Hva foreslo Mannsutvalget?
En forsterket innsats med enda tydeligere innretning mot menn, videreføring av handlingsplanen etter 2025, sterkere økonomisk prioritering, mer forskning på hvorfor menn tar sitt eget liv og vurdering av hvordan tiltak virker for menn og kvinner.
Hva er gjort?
Den eksisterende handlingsplanen er videreført mens en ny plan utarbeides. Regjeringen har varslet at den nye planen skal ha et tydelig kjønnsperspektiv, og det finnes forskning og kunnskapsarbeid om selvmord blant menn. Men per 2. oktober 2026 foreligger fortsatt ikke den nye planen. Dermed finnes det heller ikke et ferdig sett av nye, mannsrettede tiltak som kan kontrolleres mot Mannsutvalgets konkrete krav om tydeligere innretning mot menn, sterkere økonomisk prioritering og mer forskning på hvorfor menn tar sitt eget liv og hva som faktisk forebygger selvmord blant menn.
Status: Konkret arbeid er satt i gang, men Mannsutvalgets mannsrettede tiltak er ikke gjennomført.
26. Styrke tilbudene i psykisk helsevern, rusbehandling og fengsler
Hva foreslo Mannsutvalget?
Styrket døgnkapasitet, bedre rusbehandling og bedre psykisk helse- og rustilbud til innsatte, begrunnet blant annet i menns overrepresentasjon i disse gruppene.
Hva er gjort?
Det er gjennomført og satt i gang flere generelle satsinger innen psykisk helse, TSB og helse i fengsel. Flere av disse sporene startet før Mannsutvalgets NOU, og vi finner ikke at et særskilt mannsperspektiv er gjort til operativt styringskrav.
Status: Parallell/eldre politikk – generell styrking finnes, men kan ikke regnes som gjennomføring av den mannsrettede oppfølgingen Mannsutvalget beskrev.
27. Etablere flere møteplasser for gutter og menn
Hva foreslo Mannsutvalget?
Å styrke ordninger som finansierer aktiviteter og møteplasser særlig rettet mot gutter og menn.
Hva er gjort?
I mars 2026 fordelte regjeringen 9 millioner kroner til 20 prosjekter som etablerer sosiale møteplasser for gutter og unge menn. Det er konkret, finansiert og kjønnsspesifikk handling. Målgruppen er samtidig snevrere enn Mannsutvalgets brede problemforståelse, blant annet fordi ordningen har sterk vekt på utenforskap og kriminalitetsforebygging blant unge.
Status: Delvis gjennomført/iverksatt.
28. Motvirke sosiale forskjeller i barn og unges fritidsaktiviteter
Hva foreslo Mannsutvalget?
Tiltak som reduserer økonomiske og sosiale barrierer for deltakelse.
Hva er gjort?
Handlingsplanen «Alle inkludert!» og flere tilskuddsordninger finansierer tiltak for å redusere slike barrierer. Planen ble lansert få dager etter NOU-en og var derfor åpenbart utviklet uavhengig av rapporten.
Status: Parallell/eldre politikk – handlingsplanen ble lansert seks dager etter NOU-en og kan ikke regnes som oppfølging av Mannsutvalgets forslag.
29. Etablere et fritidsklubbtilbud i alle kommuner
Hva foreslo Mannsutvalget?
At alle kommuner skulle ha et fritidsklubbtilbud.
Hva er gjort?
Staten støtter fritidsklubbfeltet gjennom tilskudd og kompetansearbeid, men vi finner ingen nasjonal plikt eller garanti som sikrer fritidsklubb i alle kommuner.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført.
30. Gi bedre hjelp til ofre for ikke-familiær vold
Hva foreslo Mannsutvalget?
Informasjon om fysiske og psykiske skadevirkninger av vold utformet slik at den treffer menn, og et eget lavterskel samtaletilbud eller prøveprosjekt for personer utsatt for ikke-familiær vold.
Hva er gjort?
Vi finner ikke dokumentasjon på at disse konkrete nasjonale tiltakene er etablert. Generelle tilbud til kriminalitetsutsatte eller tiltak mot vold i nære relasjoner er ikke det samme.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført i den formen Mannsutvalget foreslo.
31. Styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner
Hva foreslo Mannsutvalget?
At Bufdir skulle sammenstille erfaringer og statistikk fra sinnemestrings- og aggresjonskontrolltilbud og bruke dette som grunnlag for å styrke tilbudet geografisk.
Hva er gjort?
Sinnemestrings- og aggresjonskontrolltilbud finnes flere steder i familievernet og andre tjenester. Vi finner ikke dokumentasjon på at den nasjonale sammenstillingen og den etterfølgende systematiske utbyggingen er gjennomført slik NOU-en beskrev.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført som foreslått. Eksisterende tilbud er ikke det samme som den nasjonale kartleggingen og utbyggingen utvalget ba om.
32. Innføre kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven
Hva foreslo Mannsutvalget?
Å fjerne ordene «kvinners og» fra bestemmelsen om at loven særlig tar sikte på å bedre «kvinners og minoriteters stilling».
Hva er gjort?
Lovteksten er ikke endret på dette punktet.
Status: Ikke iverksatt/gjennomført.
33. Innføre mer effektive virkemidler i likestillingspolitikken
Hva foreslo Mannsutvalget?
Helhetlig evaluering av virkemiddelapparatet, nye metoder for likestillingsintegrering, tydeligere sektoransvar og aktivitetsplikt og sterkere sektorovergripende oppfølging. Utvalget understreket at gutters og menns utfordringer måtte være et sentralt premiss, blant annet i familievern, barnevern og krisesentre.
Hva er gjort?
Regjeringen har satt i gang arbeid med likestillingsintegrering og en bredere gjennomgang av virkemidlene, blant annet gjennom oppdrag til Bufdir og samarbeid om OECDs gjennomgang av norsk likestillingsintegrering. Vi finner ikke at de konkrete blindsonene for gutter og menn i tjenestene utvalget trakk fram er systematisk bygget inn i styringen.
Status: Delvis iverksatt, men ikke fullført.
34. Revidere statistikksider og indikatorer for kjønnslikestilling
Hva foreslo Mannsutvalget?
En revisjon som gjør gutters og menns likestillingsutfordringer synligere. Utvalget nevnte blant annet barns bosted etter samlivsbrudd, kjønnsforskjeller i levealder, samiske data og initiativ for å forbedre internasjonale indikatorer.
Hva er gjort?
Regjeringens strategi for likestilling 2025–2030 har et nytt og bredt indikatorsett som årlig skal følge utviklingen. På helseområdet inngår blant annet selvmord, fastlegebruk og sykdomsbyrde etter kjønn. På utdanningsområdet følges blant annet kjønnsfordeling i utdanningsvalg. Vi finner ikke alle blindsonene Mannsutvalget nevnte, blant annet ikke barns bosted etter samlivsbrudd som en sentral indikator, og vi finner ikke dokumentasjon på at Norge har tatt initiativ til revisjon av de globale indeksene.
Status: Delvis gjennomført.
35. Skaffe mer forskning og kunnskap om menns likestillingsutfordringer
Hva foreslo Mannsutvalget?
En systematisk forskningssatsing hvor et eksplisitt mannsperspektiv bygges inn i Forskningsrådets porteføljer og nye porteføljeplaner. Utvalget pekte blant annet på kunnskapshull om fedres omsorg, samværshindring, foreldretvister, familievern, mannlig barnløshet, skole og helse.
Hva er gjort?
Forskningsrådet har fått oppdrag om å bidra til en tverrsektoriell FoU-strategi for likestilling, ikke-diskriminering og mangfold. Helseporteføljeplanen omtaler kjønnsforskjeller i helse, men vi finner ikke dokumentasjon på at Mannsutvalgets krav om et eksplisitt og systematisk mannsperspektiv er innarbeidet i de relevante porteføljene som eget styringsprinsipp.
Status: Parallell/eldre politikk – det brede FoU-strategiarbeidet startet før NOU-en. Mannsutvalgets særskilte krav om et eksplisitt og systematisk mannsperspektiv i Forskningsrådets relevante porteføljer er ikke dokumentert gjennomført.
Hva viser 35-punktskontrollen?
Ingen av de 35 forslagene kan etter denne gjennomgangen føres som fullt gjennomført i hele den formen Mannsutvalget beskrev. Samtidig er 15 av 35 forslag – 43 prosent – klassifisert som ikke iverksatt/gjennomført i den formen Mannsutvalget foreslo. Bare 8 av 35 kan etter vår kontroll regnes som faktisk helt eller delvis iverksatt som relevant oppfølging av Mannsutvalgets konkrete forslag. Etter sluttkontrollen gjelder dette tiltak 3, 12, 16, 17, 22, 27, 33 og 34. Det betyr ikke at de øvrige forslagene er uten aktivitet: noen er vedtatt, men ennå ikke satt i kraft, andre er under konkret arbeid eller har fått en annen løsning, mens eldre eller parallell politikk ikke regnes som iverksetting av Mannsutvalgets forslag.
Det avgjørende skillet er derfor ikke «gjort» eller «ikke gjort», men mellom:
- full gjennomføring
- delvis gjennomføring eller faktisk iverksetting
- vedtak som ennå ikke gjelder
- konkret arbeid som er satt i gang
- eldre eller parallelle reformer som overlapper med forslaget
- og rene strategiformuleringer uten den konkrete handlingen utvalget etterlyste.
Det skillet er særlig viktig på helseområdet. Regjeringen har løftet menns helse tydeligere inn i strategiene. Men Mannsutvalget ba samtidig om svært konkrete handlinger: et mannshelseutvalg, utredning av prostatakreftscreening, konkrete lavterskelgrep for menn, endringer i helseutdanningene og en selvmordsinnsats med tydeligere mannsspesifikk innretning. På flere av disse punktene er arbeidet enten bare delvis satt i gang eller ikke dokumentert gjennomført.
Familiepolitikken: De mest strukturelle forslagene er ikke gjennomført
Familieområdet var et av de tydeligste stedene hvor Mannsutvalget ønsket strukturelle endringer.
Utvalget slo fast at menn og kvinner skulle ha reelle muligheter til å være likestilte omsorgspersoner, også etter samlivsbrudd. Det foreslo blant annet:
- mer likestilte og individuelle rettigheter til foreldrepenger
- seks timers obligatorisk mekling før foreldretvist kan bringes inn for domstolene
- styrket adgang for domstolene til å fastsette delt bosted
- at beslutningen om å flytte barnet innenlands skulle legges til foreldreansvaret
- økonomiske ordninger som i mindre grad motvirker likestilt omsorg etter samlivsbrudd.
På flere av disse punktene er det vanskelig å beskrive oppfølgingen som en gjennomføring av Mannsutvalgets forslag.
Den nye barneloven ble vedtatt i juni 2025. Den fjerner kravet om «særlige grunner» for at domstolen skal kunne fastsette delt bosted. Dette har en klar forbindelse til tiltak 5.
Men loven innfører ikke delt bosted som hovedregel, og den er per 2. oktober 2026 fortsatt ikke satt i kraft. Lovdata oppgir fremdeles at ikrafttredelsen skal fastsettes av Kongen.
På andre punkter valgte regjeringen uttrykkelig en annen løsning.
Mannsutvalget foreslo seks timers obligatorisk mekling før sak kan reises. Dette ble ikke gjennomført.
Utvalget foreslo også at beslutningen om å flytte barnet innenlands skulle legges til foreldreansvaret. Departementet vurderte uttrykkelig dette forslaget, men valgte en mindre vidtgående modell der flytting ligger til «daglig myndighet». Etter den nye lovens hovedregel vil foreldre som har bodd sammen, som utgangspunkt beholde daglig myndighet sammen etter bruddet, slik at flytting innenlands normalt krever enighet. Dette har en funksjonell overlapp med Mannsutvalgets mål, men er ikke det samme som å legge flyttekompetansen til foreldreansvaret for alle foreldre med felles foreldreansvar.
Det er derfor for enkelt å beskrive den nye barneloven som en gjennomføring av Mannsutvalgets familiepolitiske likestillingsgrep. Enkelte elementer peker i samme retning, men flere av de mest konkrete forslagene ble ikke tatt inn – og den nye loven er uansett ennå ikke gjeldende rett.
Også på foreldrepengeområdet var Mannsutvalgets forslag mer omfattende enn det som ofte kommer fram i korte oppsummeringer.
Utvalget foreslo individuelle rettigheter til foreldrepenger uavhengig av den andre forelderens aktivitet, en mer lik todeling av permisjonen, fire ekstra uker og lovfestet rett til to ukers betalt permisjon ved fødsel for far eller medmor.
Det er ikke dokumentert at denne samlede modellen er gjennomført.
Skolen: Flere forslag står fortsatt uten den endringen utvalget ba om
Skoleområdet viser samme problem. Mannsutvalget foreslo blant annet fleksibel skolestart, mer praktisk og variert skole, alternative opplæringsløp, rett til læreplass og endret poengberegning. Regjeringen har faktisk bevilget 191 millioner kroner i 2026 til utstyr og læringsarenaer for en mer praktisk, variert og relevant skole. Det er substansiell oppfølging av deler av tiltak 12, men satsingen er universell og hele tiltakspakken er ikke gjennomført.
Andre reformer kan ikke uten videre krediteres som oppfølging av NOU-en. Fullføringsreformen og ny opplæringslov gir utvidede rettigheter og større fleksibilitet, men hovedarbeidet startet før Mannsutvalgets rapport. Det gjelder også «rett til læreplass» i opplæringsloven § 5-6: dersom fylkeskommunen ikke kan skaffe læreplass, kan retten oppfylles med et annet vg3-tilbud. Det er ikke den sterkere læreplassgarantien Mannsutvalget beskrev, og loven ble vedtatt allerede 9. juni 2023.
Helse: Mannsperspektivet er tydeligere – men ikke omsatt i tjenester
På helseområdet er kontrasten mellom strategi og handling særlig tydelig. Regjeringens likestillingsstrategi har fått et klarere kjønnsperspektiv og bruker kjønnsdelte indikatorer for blant annet selvmord, fastlegebruk og helse. Men Mannsutvalget ba også om konkrete institusjonelle og tjenestemessige endringer. Det foreslåtte mannshelseutvalget er ikke opprettet. Helsedirektoratet har arbeidet med hvordan menn kan nås med psykisk helsehjelp, og det finnes lokale mannsrettede prosjekter, men vi finner ikke den nasjonale oversikten over lavterskeltilbud, profileringsveilederen, den anonyme førstegangskontakten og de øvrige nasjonale grepene tiltak 22 beskrev.
Selvmord: Mannsutvalget ba om konkrete endringer – de er ennå ikke på plass
Tiltak 25 viser hvorfor overskriftene alene ikke er nok. Når forslaget kort omtales som «Styrke innsatsen for å forhindre selvmord», kan enhver styrking av den nasjonale selvmordsforebyggingen framstå som oppfølging, selv om NOU-teksten stiller langt mer konkrete krav.
Mannsutvalget beskrev selvmord som et stort og kjønnet helseproblem. Utvalget viste til at over dobbelt så mange menn som kvinner tok sitt eget liv, og ba om at det eksisterende arbeidet skulle få en tydeligere innretning mot menn. Utvalget etterlyste også mer forskning på hvorfor menn tar livet sitt og hvilke tiltak som faktisk virker for menn.
Regjeringen har varslet at den nye handlingsplanen skal ha et tydelig kjønnsperspektiv og rette oppmerksomhet mot grupper med særlig høy risiko, blant annet menn. Det er relevant, men Mannsutvalget ba om mer enn at kjønn skulle omtales i en kommende plan. Utvalget ba om at selvmordsarbeidet skulle gis «en enda tydeligere innretning mot menn», prioriteres sterkere økonomisk, og at det skulle initieres mer forskning på hvorfor menn tar livet sitt og hvilke tiltak som kan forebygge selvmord blant menn.
Per 2. oktober 2026 er den nye planen fortsatt ikke lagt fram. Dermed kan vi heller ikke påvise at disse konkrete kravene er omsatt i en ferdig, finansiert og iverksatt tiltakspakke. Det er særlig viktig fordi MannsForums egen gjennomgang av forskningen i 2026 har pekt på betydelige kunnskapshull: menns høye selvmordsdødelighet kan ikke uten videre forklares med at menn snakker for lite eller søker hjelp for sent, og det er fortsatt behov for bedre kunnskap om blant annet økonomiske, sosiale og relasjonelle belastninger og om hvilke tiltak som faktisk reduserer suicidalitet blant menn. På dette området er derfor avstanden mellom varslet kjønnsperspektiv og dokumentert handling fortsatt betydelig.
Vold mot menn: En blindsone som fortsatt er vanskelig å finne igjen i tiltakene
Tiltak 30 gjelder en annen problemstilling enn vold i nære relasjoner: menn er sterkt overrepresentert blant dem som utsettes for alvorlig fysisk vold utenfor familien. Mannsutvalget foreslo informasjon om skadevirkninger utformet slik at den faktisk treffer menn, og et eget lavterskel samtaletilbud eller prøveprosjekt for personer utsatt for ikke-familiær vold. I kontrollen finner vi ikke dokumentasjon på at disse konkrete tiltakene er etablert. Det er dermed et av områdene der mannsblindsonen utvalget beskrev fortsatt er vanskelig å finne igjen i praktisk oppfølging.
Likestillingsloven: Det tydeligste ja/nei-spørsmålet
Tiltak 32 er blant de enkleste å kontrollere. Mannsutvalget foreslo å gjøre formålsbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral ved å fjerne ordene «kvinners og» fra formuleringen om at loven særlig tar sikte på å bedre «kvinners og minoriteters stilling». Forslaget er ikke gjennomført. Dette er også et punkt MannsForum har arbeidet med lenge: organisasjonen tok til orde for kjønnsnøytral lov allerede i 2013, gjentok kravet i innspillet til Mannsutvalget og ba regjeringen igjen om lovendring i april 2026. I september 2026 leverte MannsForum et nytt høringsinnspill til Stortinget med forslag til konkret kjønnsnøytral ordlyd.
Forskning: Er mannen blitt et eget forskningsperspektiv?
Det siste tiltaket i NOU-en kan vise seg å være et av de viktigste.
Tiltak 35 ba ikke bare om «mer forskning».
Mannsutvalget skrev at forskning på menn krever mer enn å legge kjønn inn som en variabel. Et mannsperspektiv måtte være et eksplisitt forskningsfokus.
Utvalget pekte på konkrete kunnskapshull:
- fedres omsorgsrolle
- samværshindring og samværsvegring
- foreldretvister i tingrettene
- familievernets møte med menn
- mannlig barnløshet
- kjønnsforskjeller i skolen
- menns helse
Regjeringen har satt i gang et bredere samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet, Bufdir og Forskningsrådet om forskning på likestilling og diskriminering.
Men det er fortsatt nødvendig å spørre om det er blitt etablert det Mannsutvalget faktisk ba om: et eksplisitt mannsperspektiv i Forskningsrådets porteføljer og prioriteringer.
I vår kontroll av de offentlige porteføljebeskrivelsene for blant annet helse og velferd/utdanning finner vi foreløpig ikke tydelige formuleringer som dokumenterer at dette er gjennomført som systematisk styringsprinsipp.
Det finnes enkeltprosjekter om menn, men den strukturelle endringen Mannsutvalget etterlyste er ennå ikke dokumentert.
Fra 35 tiltak til ett kontrollspørsmål
Gjennomgangen viser at det finnes reell oppfølging på flere områder, men at flere av de mest strukturelle forslagene fortsatt ikke er gjennomført. Det gjelder blant annet sentrale familiepolitiske grep, mannshelseutvalget, den kjønnsnøytrale formålsbestemmelsen og flere konkrete forslag om tjenester og forskning. Andre steder finnes betydelig aktivitet, men som generell politikk eller eldre reformspor der koblingen til Mannsutvalgets særskilte mannsperspektiv er svakere.
Den avgjørende testen er derfor ikke hvor mange av de 35 overskriftene som kan kobles til et offentlig tiltak, men om myndighetene faktisk har endret rettigheter, tjenester, kunnskapsgrunnlag eller styring på den måten utvalget ba om. Denne gjennomgangen er et datert kontrollpunkt før regjeringens stortingsmelding i november 2026. Når meldingen foreligger, kan de samme 35 forslagene kontrolleres på nytt: Hva er blitt vedtatt, finansiert eller satt i verk – og hva er fortsatt strategi, utredning eller varslet politikk?
Slik har vi kontrollert tiltakene
For hvert av de 35 forslagene har vi undersøkt:
- Hva var problemet Mannsutvalget identifiserte?
- Hva var den konkrete endringen i kapittel 11 – ikke bare overskriften?
- Hva er vedtatt eller iverksatt etter 24. april 2024?
- Treffer oppfølgingen den kjønnsforskjellen Mannsutvalget beskrev?
- Er tiltaket faktisk satt i verk, eller bare varslet, utredet, vedtatt eller prøvd ut?
Vi skiller mellom gjennomført, delvis gjennomført/iverksatt, vedtatt men ikke iverksatt, konkret arbeid som pågår, annen løsning valgt og ikke iverksatt/gjennomført. «Parallell/eldre politikk» holdes utenfor selve gjennomføringsskalaen: kategorien brukes når relevant politikk eller reformer finnes, men startet før NOU-en eller ikke kan dokumenteres som oppfølging av Mannsutvalgets forslag.
Kilder – utvalg
- MannsForum: Menns selvmord – har vi gjort den tause mannen til forklaringen? (10. september 2026)
- MannsForum: Høringsinnspill om kjønnsnøytral likestillingslov (22. september 2026)
- Bufdir: Familie- og likestillingspolitiske tiltak – tildelinger 2026
- Utdanningsdirektoratet: Tilskudd til utstyr og læringsarenaer 2026
- Regjeringen: Nasjonal kreftstrategi 2025–2035
- Regjeringen: God seksuell helse – vårt felles ansvar
- Regjeringen: Slik blir de nye reglene for opptak til høyere utdanning
- Arbeidstilsynet: Nye forskriftskrav om psykososialt arbeidsmiljø og trakassering
- Prop. 1 S (2025–2026), Helse- og omsorgsdepartementet – prostatakreftscreening
- Regjeringen: Melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer
- NOU 2024:8 Likestillingens neste steg
- Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030
- Prop. 117 L (2024–2025) Lov om barn og foreldre
- Lovdata – ny barnelov, LOV-2025-06-20-40
- Likestillingspolitisk redegjørelse 2026
- Prop. 1 S (2025–2026), Kultur- og likestillingsdepartementet