I et møte på Stortinget den 16. april fikk MannsForum, representert ved leder Øivind Østberg og Hans Petter Goller, sammen med Bjørn Joachimsen fra styret i PASG, anledning til å legge fram viktige forslag til nye regler i straffeloven for Høyres gruppeleder i Justiskomitéen, Mahmoud Farahmand. Det handler om å sikre at retten til familieliv blir en realitet i praksis, ikke bare på papiret. Vi opplevde at Telemarksrepresentanten Farahmand hadde et tydelig engasjement for problemstillingen og et genuint ønske om å ta innspillene videre.
Av: Øivind Østberg. Leder av MannsForum.
- På bildet: Øivind Østberg og Mahmoud Farahmand (H).
En menneskerettslig forpliktelse – ikke noe som kan velges bort
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i en rekke avgjørelser slått fast at staten ikke bare skal fastsette samvær – den skal også sikre at samvær faktisk gjennomføres. Dette er en positiv plikt. Her svikter Norge.
I møtet ble det vist til et omfattende data- og rettskildemateriale som at det i praksis overlater ansvaret til den forelderen som allerede står svakest. Når samvær ikke gjennomføres, er det den utsatte forelderen som må bære både den økonomiske og juridiske byrden for å få rettighetene sine håndhevet.
Dette er ikke i tråd med menneskerettighetene. Det er heller ikke i tråd med grunnleggende rettferdighet, eller med hensynet til barnets beste. «Barnets beste» begrep som i norsk praksis ofte brukes som begrunnelse for avgjørelsen i enkeltsaker, men hvor konsekvensene tvert imot er negative for barn som gruppe.
Et system som ikke håndhever egne avgjørelser
Det mest alvorlige problemet er manglende håndheving. Dommer og avtaler brytes altfor ofte uten reelle konsekvenser. Tvangsmulkt fungerer dårlig. Det strafferettslige lovverket er svakt, og håndhevingen av det som finnes er til dels ikke-eksisterende. Politiet prioriterer ikke slike saker, er noe som langt på vei er i tråd med de signalene de er pålagt å forholde seg til. Resultatet er et system der loven finnes på papiret, men ikke i praksis.
I tillegg har vi en NAV-praktisering av bidragsreglene som i noen grad direkte belønner en adferd som berøver barnet dets rett til familieliv. Den svært skadelige praksisen har i to omfattende rettsprosesser endt med å bli velsignet av det som skulle være vår øverste vokter av Lov, Sannhet og Rett, nemlig Høyesterett. Farahmand var hoderystende oppgitt da vi fortalte om dommen fra Høyesterett av 6. september 2024: En far som hadde fått daglig omsorg gjennom dom i lagmannsretten, måtte likevel betale bidrag fordi barnet faktisk oppholder seg hos mor, som har tatt barnet i selvtekt.
Konsekvensene er store: Rundt 17 prosent av norske foreldre har minimal eller ingen kontakt med egne barn. Det tilsvarer nær 50 000 foreldre – et tall som har vært stabilt i mange år. Dette er ikke et marginalt fenomen. Det er et vedvarende samfunnsproblem.
Politiets rolle – og behovet for tydelig prioritering
Hovedsaken på møtet var å presentere våre konkrete forslag til nye bestemmelser i straffeloven under en ny kapitteloverskrift: «Vern av retten til familieliv».
Politiet har i dag få verktøy og meget lav prioritet på denne typen saker. Et utbredt og meget skadelig fenomen som falske anklager for å oppnå fordel i kampen om barna, blir i praksis aldri straffeforfulgt, selv om det naturligvis er straffbart. Klarere og bedre lovhjemler og tydelige politiske signaler om omprioritering er helt nødvendig. Farahmand påpekte at enkeltsaker kan få normerende effekt dersom de signaliserer en tydelig praksisendring. Det er et viktig poeng: Rettstilstanden endres ikke bare gjennom lovtekst, men gjennom praksisen til politi, påtalemyndighet og domstoler
Politisk vilje – og politisk mot
Temaet er politisk krevende. Det handler om barn, konflikt og sterke følelser. Det handler også om kjønnsbalanse: Selv om både mødre og fedre rammes i dag, er det særlig fedre som opplever systematiske skjevheter. Det gjør debatten vanskeligere, men ikke mindre nødvendig.
Farahmand uttrykte klar interesse for disse problemstillingene. Han var også åpen om sine foreløpige tanker om hvordan dette kunne tas videre. En viktig ressurs er her Tage Pettersen som er Høyres fremste kapasitet på barneloven.
Et nødvendig oppgjør med systemsvikt
Vi tre som stilte fra MannsForum og PASG på møtet 16. april opplevde at vi langt på vei etablerte en felles forståelse av at Norge har et betydelig problem i håndteringen av foreldrekonflikter. Systemet svikter både barn og foreldre.
Det trengs politisk mot for å gjøre noe med dette. Men først og fremst trengs en erkjennelse av at dagens situasjon ikke er holdbar. Barn har rett til begge sine foreldre. Foreldre har rett til sine barn. Og staten har plikt til å sikre at disse rettighetene ikke bare eksisterer i teorien, men i praksis.
De konkrete forslagene til lovendringer:
Endring av straffeloven § 261.Omsorgsunndragelse
(endringer markert med kursiv)
Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg alene eller sammen med den andre forelder eller som har delt bosted eller har del i den daglige myndigheten for barnet, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernsloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar.
Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering etter barnevernsloven §§ 5-1, § 4-3, 6-2 eller § 6-6 eller der begjæring om slike tiltak er sendt barneverns- og helsenemnda etter barnevernsloven § 14-9, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernsloven §§ 4-2, 4-4 og 4-5.
Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.
Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse der handlingen har vært nødvendig for å hindre at barnet blir utsatt for overlast.
Ny Straffeloven § 261 a. Samværssabotasje
Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til avtale eller rettsavgjørelse har rett til samvær, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse der handlingen har vært nødvendig for å hindre at barnet blir utsatt for overlast.
3.
Ny Straffeloven § 261 b. Foreldrefremmedgjøring
Den forelder som etter et samlivsbrudd systematisk og over tid søker å påvirke barnet til ugrunnet å ta avstand fra eller nære motvilje mot den andre forelder, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. I alvorlige tilfeller som føres til varig brudd i kontakten mellom barnet og den fiendtliggjorte forelder, kan straffen være opp til 4 års fengsel.
4.
Ny Straffeloven § 261 c. Falsk anklage i forbindelse med foreldretvister
Den forelder som i forbindelse med samlivsbrudd, og med den hensikt å oppnå en fordel i forestående eller verserende foreldretvist, inngir bevisst uriktig anmeldelse av den andre forelder med alvorlige anklager om krenkelse av en selv eller felles barn, straffes med bot eller fengsel inntil 4 år. I grove tilfeller eller ved gjentagelse kan straffen være opp til 6 års fengsel.
Grovt uaktsomme overtredelser straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
5.
Ny Straffeloven § 261 d. Uriktig forklaring for retten i forbindelse med foreldretvister
Falsk forklaring i retten under avgitt forsikring i forbindelse med foreldretvist, med mål om å styrke egen sak eller som vitne å påvirke utfallet, straffes med bot eller fengsel inntil 4 år. I grove tilfeller eller ved gjentagelse kan straffen være opp til 6 års fengsel.
Grovt uaktsomme overtredelser straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.