Illustrasjon: Shutterstock

Kronikk av Guttorm Grundt

Nøkkelen til guttens maskulinitet ligger under mors hodepute

De siste femti års kvinnerevolusjon har vært en suksess, for kvinner, og mange menn. Det var et stort etterslep som skulle tas igjen etter avviklingen av patriarkatet. Men de fleste revolusjoner har sin pris, og det merkes i hovedsak i dag blant gutter, unge menn og fedre – samt kvinner og menn på partnerjakt. Den årelange kritikken av maskuline egenskaper og nedvurderingen av maskuline kvaliteter har satt sine spor. Ikke minst hos gutter som må vokse opp uten far (hjemme) og mannlige rollemodeller i oppveksten, samt fedre som ikke får utøve positivt farskap for sine barn.

Mange menn opplever at maskulinitet og maskuline verdier blir vurdert som mindre positive enn feminitet og feminine verdier i vår tid. Dette bekreftes i Store norske leksikons definisjoner med sine eksempler på maskuline egenskaper; dristighet, påståelighet, dominans, uavhengighet og instrumentalitet.  De nevnte eksemplene på feminine egenskaper er mer positive; følsom, evne til omsorg, estetisk interesse og opptatt av eget utseende. Ingen av definisjonene er særlig fullstendige eller treffende, men røper hvor den kvinnelige artikkelforfatterens sympati befinner seg. Hun kunne også nevnt noen av de positive egenskapene som ble beskrevet i en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening[1] om positiv maskulinitet: klar kommunikasjon, evne til fokus, rasjonell problemløsning, mannlig omsorg, mannlig lek og humor og gleden ved å jobbe og slite. Men hun gjorde det ikke.

I boka «Maskulinitet» [2] hevder forfatter og kjønnsforsker Jørgen Lorentzen at kritikken av maskuliniteten under kvinnerevolusjonen åpnet opp for et stort tomrom eller fravær av maskulinitetsidealer. I dette tomrommet var det mange unge, radikale menn som etablererte en ny form for melankoli, en til dels selvutslettende selvbevissthet og hang til oppgivelse av livet. De ble en del av et ingen-manns-land, -et erkjennelsesområde hvor det ikke fantes plass for en ny maskulinitet. Mange av disse mennene valgte å komme kvinnene i møte ved å «avmaskulinisere» seg til «myke menn», uten særlig suksess. Skilsmissebølgen rullet videre.

I boka «Mannen, myter, løgn og sannhet»[3] registrerer forfatterne psykiater Dag Furuholmen og psykolog Ted Usatynski at det lever en myte i samfunnet om den «stakkarslige umodne mannen». Myten definerer mannen som en umoden stakkar uten kontakt med egne følelser eller behov, sammenlignet med den emosjonelt overlegne og modne kvinnen. Han er umoden, bare opptatt av fotball, biler og øl. Han finner ikke sin rolle som mann. Kvinner tenner ikke på ham, og han er hjelpeløs og klønete, og han finner ikke sin rolle i samfunn og familie. Han er taper i skolen og på jobbmarkedet. Med en forvirret stakkar som motpart blir den oppegående kvinnen som klippen, ikke ulik den gamle selvforståelsen til den gamle patriark. «I de senere år har negative kulturelle holdninger gjort det vanskelig for unge menn å tenke på seg selv som en attraktiv og ønsket partner, og for en ung kvinne å se ham som en mulig far for sine barn».

Myter er myter, men kan i tillegg til å være et uttrykk for mytemakernes fordommer, også bygge på faktiske opplevelser. Fakta er at mange gutter, fedre og menn sliter i dag. Guttekrisen[4] i USA og den vestlige verden har manifestert seg også her hjemme, hvor flere gutter enn jenter under-presterer på skolen, isolerer seg med dataspill på gutterommet, de dropper ut av skolen, misbruker rusmidler, involveres i vold, begår lovbrudd, fullfører ikke utdannelsen, kommer seg ikke i jobb og ender på uføretrygd eller i fattigdom. Mange sliter med å få seg partner, og nesten hver fjerde mann under 50 år ender opp barnløs. Det er dobbelt så mange som barnløse kvinner. Nesten tre ganger så mange unge menn som kvinner begår selvmord.

De fleste gutter og unge menn klarer seg bra i samfunnet i dag. Det er likevel mange tusen som sliter med å utvikle en positiv maskulinitet. Blant disse er det en sterk overrepresentasjon av gutter og unge menn som har opplevd en vesentlig mangel i oppveksten og livet; en far hjemme og gode voksne maskuline rollemodeller på de andre viktige oppvekstarenaene; barnehagen og skolen.

Maskulinitet utvikles i samspill med mor og far

Mannsrolleutvalgets viktigste forslag[5] var i sin tid at det skulle etableres en egen øremerket pappapermisjon i tillegg til mors barselspermisjon i forbindelse med fødsel. Forslaget representerte et paradigmeskifte i forholdet mellom far og barn, hvor far ble tillagt en selvstendig omsorgsrolle også for spebarn i familien. Forslaget ble begrunnet med at mye nærkontakt mellom far og barn ville gi et godt grunnlag for barnets positive utvikling i oppveksten, både for jenter og gutter.  «Det er viktig at far er i stand til å ta imot og beundre den kommende lille manns bestrebelser på en vennlig og voksen måte. Da kan han knytte seg til far og se ham som den sterke allierte han trenger for å ha mot til å utforske verden»[6].

Men guttens maskulinitetsutvikling er også ifølge Furuholmen avhengig av mors forhold til far: «For en liten gutt er mors blikk på far av største betydning. Det forteller ham noe om fars og mannlighetens verdi. Om han elskes og respekteres og om det er rom for nærhet og kontakt med det mannlige. På samme måte vil foreldrenes maktforhold være gjenstand for intens observasjon og absorpsjon. Uttalte regler, begrensninger eller muligheter innprentes i guttens bevissthet.[7] Hvis mor knytter gutten til seg i en allianse mot far, mister gutten muligheten til maskulin bonding. Det er ikke uvanlig ved samlivsbrudd, som ytterligere svekker positiv relasjon mellom sønn og far. Slike negative allianser kan vedlikeholdes langt opp i voksen alder.

Omtrent halvparten av alle samboer- og ekteskap ender i dag med samlivsbrudd, hvorav ca. et av tre mens barna bor hjemme. For de 8 % av barna som blir boende med far, får barna enda bedre kontakt med far. For de 26 % av barna som blir boende med delt bosted, dvs. omtrent lik botid med hver av foreldrene, blir kontakten stort sett beholdt med begge. Men for de 66 %[8] av sønnene som ble boende hos mor, svekkes kontakten med far vesentlig. Som regel får far da rollen som helgepappa annenhver helg, og samvær en gang til i uka. Men dersom mor saboterer sønnens samvær med far blir kontakten med far ytterligere svekket[9][10]. Det er en viktig delårsak til at hele ca. 20 000 gutter ikke får se sin far en vanlig måned, og ca. 7500 ikke får se sin far et vanlig år.[11] Dette gjør noe med gutters maskuline utvikling. «Det blir ikke nok far»[12].

Gutters samvær med far etter samlivsbrudd. Mange savner far. (Kilde: Tallene er overslag beregnet etter tall fra SSB.) [1][20] (vedlagt)

Unge menn bærer savnet av far med seg videre i livet. Mange av dem får sammensatte psykiske utfordringer eller traumer, og/eller negative assosiasjoner knyttet til kritiserte fedre som fremstår både utilstrekkelige og skamfulle. I konfliktfylte voksenrelasjoner blir sønner ofte opplært til å være lojale mot mor, forholde seg til hennes følelser og behov for støtte, og til hennes definisjon av far. Å bli mors lille prins har en stor kostnad for guttens mannlige identitet. Han har ingen forutsetning til å forstå hvordan han samtidig avviser det maskuline i seg selv. Forholdet til kvinner forblir naivt. Han tar ikke kvinnens kraft og makt på alvor, og lar seg manipulere. Det blir det samme enten man idealiserer eller devaluerer kvinner. Det vil aldri gi rom for et reelt møte mellom likeverdige parter.[13]

Dikt av Dag Furuholmen: «Gamle gutter»

Det er stor faglig enighet om at fravær av far er negativt både i oppveksten og for barns senere utvikling som ungdommer og voksne. Erfaringer fra USA viser at fravær av fedre har en negativ effekt på helsen og evnen til problemløsning.  Det hemmer barns tilpasning og skoleprestasjoner, og påvirker selvbildet og stressnivået blant studenter negativt. Som voksen tjener de mindre, har dårligere fysisk og mental helse, og skilles oftere. Studier viser at barn som lever atskilt fra sine biologiske fedre, har to til tre ganger så høy risiko som andre for å være fattige, ruse seg, oppleve helse-, atferds- og utdanningsproblemer, og være innblandet i kriminalitet.[14]

Med kunnskapen om sammenhengen mellom guttekrisen og fraværet av fedre i mange familier, ville det være naturlig å forvente at politikerne satte problemet på den politiske dagsorden og innførte delt bosted som norm, i stedet for bosted hos mor. Så er ikke tilfelle. Regjering og Storting lot sjansen gå fra seg ved siste revisjon av Barneloven, hvor de verken fjernet hindringene mot delt bosted i (§ 36.2.) eller skjerpet sanksjonene mot foreldre/mødre som saboterer barnas/sønners samvær med far. Samtidig fortsetter NAV å kreve at far betaler mor økt foreldrebidrag for de dagene i uka barna blir boende mer hos henne i strid med inngåtte avtaler/forlik og rettsavgjørelser. MannsForum har nå måttet gå rettens vei for å få endret NAVs urettferdige og sabotasjepremierende praksis.

Oppvekstsektoren savner maskuline rollemodeller

Politikerne burde også ha en klar ambisjon om å søke å kompensere for gutters farssavn i hjemmene med å sikre gutter fra hjem uten far et godt tilbud med gode maskuline rollemodeller i barnehager og skoler. Mannlige barnehagepedagoger og lærere vil til en viss grad kunne fungere som en erstatning for far som positiv mannlig rollemodell. For; som Furuholmen/Usatynski fremhever i sin bok; «Uten relasjoner til virkelige menn klarer mange gutter ikke å utvikle den nødvendige emosjonelle, instinktive og psykologiske intelligensen som trengs for å trives i dagens verden. God veiledning fra voksne menn kan gi unge menn bedre muligheter til å utforske det livet har å tilby, til å ta sunne sjanser, og leve et tilfredsstillende liv».[15] Men sjansene for at guttene får den maskuline veiledningen de trenger i det offentlige oppveksttilbudet er små.

Oppvekstyrkene er sterkt preget av kvinnedominans og mangel på maskuline rollemodeller. (Kilde: Beregnet på grunnlag av tall fra SSBs yrkes- og likestillingsstatsistikk.)

Den gjennomsnittlige andelen menn i barnehager (ca. 10 %), barneskoler (ca. 15 %) og ungdomsskoler (ca. 29 %) er helt utilstrekkelig for å kunne gi gutter en nødvendig tilstedeværelse av voksne rollemodeller av samme kjønn, slik jentene får i dag. Den sterke kvinnedominansen fører heller til at guttene i hele oppveksten må forholde seg til og tilpasse seg kvinnekulturen i på disse viktige oppvekstarenaene. Kvinnekulturen bidrar snarere til å svekke guttenes maskulinitet enn å styrke den. Det utrolige er at heller ikke (Camilla) Stoltenbergutvalget[16] som skulle se på årsakene til hvorfor gutter underpresterer i forhold til jenter i skolen, vurderte effekten av kvinnekulturen og fraværet av menn som et relevant problem. Utvalget foreslo da heller ikke å iverksette kvotering av menn for å rekruttere flere menn til skolen og øke andelen mannlige lærere som en del av løsningen.

Konsekvensene er at unge menn med manglende mannlig veiledning og fravær av gode voksenmodeller både hjemme og ellers i oppveksten, lett marginaliseres i vårt komplekse samfunn som tapere og outsidere. I sin søken etter voksen identitet kan de som utløp for frustrasjon, raseri og reparasjon av krenket verdighet utvikle asosiale tendenser og trekkes mot ekstreme nettverk og bevegelser.[17]

Trenger menn en selvstendig kjønns- og likestillingsideologi?

Kvinnerevolusjonen i samfunnet har vært drevet frem av feminismen, som har fungert godt som en frigjørende kjønns- og likestillingsideologi for jenter og kvinner i den vellykkede innsatsen for avvikling av patriarkatet. Men med sitt implisitte kvinnefokus har feminismen imidlertid vist seg mindre egnet som frigjørings- og likestillingsideologi for menn. Favoriseringen av kvinner i likestillingspolitikken og kjønnsdiskursen har styrket unge kvinners selvbilde og selvfølelse. Fremhevingen av kvinner som det gode kjønn og stigmatiseringen av menn har fungert som virkemiddel for å fremme kvinners interesser, men har samtidig bidratt til en polarisering mellom kjønnene som har virket fremmedgjørende for mange menn i samfunnet.

Som det går frem av gjennomgangen over sliter mange unge menn med både dårlig selvbilde og lav selvfølelse og er på leting etter den positive maskuliniteten. Det økende utenforskapet og frustrasjonen blant mange unge menn, fedre og menn i dag kan tyde på at behovet er til stede. Et symptom på dette er den store interessen for Jordan Petersons «12 Rules for Life”[18] som av mange unge menn blir tolket som en veiledning til en ansvarlig positiv maskulinitet for vår tid. (Det forhindrer ikke at også mange unge kvinner vil kunne finne verdifull inspirasjon til en ansvarlig feminitet her).

Et annet tegn i tiden er den nye Regjeringens etablering av et eget Mannsutvalg[19] for å se nærmere på menns utfordringer. Verdien av positive maskuline verdier må anerkjennes og oppvurderes av både kvinner, samfunnet, og unge menn selv. Kanskje må unge menn gå gjennom samme bevissthets- og frigjøringsprosess som unge kvinner. Kanskje trenger menn å utvikle en selvstendig frigjørings- og likestillingsideologi for å finne frem til den gode maskuliniteten.

MannsForum ønsker primært rettferdighet og likestilling for barn og fedre og menn, og er skeptisk til etableringen av en egen kjønnsideologi for menn. Men i dagens maskulinitetskritiske kjønnsklima kan det kanskje bli nødvendig, å utvikle en egen kjønnsideologi for menn for å oppnå bevisstheten om maskuline verdier og få anerkjennelse for den positive maskuliniteten. Et alternativ kan være å utvikle en felles kjønnsideologi med mål om en harmonisering mellom kjønnene basert på gjensidig respekt for, og anerkjennelse av hverandres feminitet og maskulinitet, f.eks. med humanismen som felles ståsted.

Guttorm Grundt

Styremedlem MannsForum

Om MannsForum

Mannsforum er landets største medlemsbaserte likestillingsorganisasjon for menn. MannsForum arbeider mot diskriminering av, og for likeverd og likestilling for, gutter, fedre og menn gjennom myndighetskontakt, medieinformasjon, dokumentasjon og arrangement av den årlig Mannsdagskonferansen med utdeling av MannsForums Manns- og kvinnepriser. MannsForum driver likemannstilbudet: «Kamerathjelpen» for menn og fedre som søker råd hos erfarne medlemmer for å kunne beholde samværet med barna etter samlivsbrudd mv.

[1] Jens Ramfjord, «Positiv maskulinitet», Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 47, nummer 7, 2010, side 611-614

[2] Jørgen Lorentzen; «Maskulinitet»; Spartacus 2004; s.28

[3] Dag Furuholmen og Ted Usatynski;«Mannen, myter, løgn og sannhet» CappelenDamm 2015, s.29

[3]  Warren Farrell, “The Boy Crisis»; Ben Bella books, 2018.

[5] Mannsrolleutvalgets sluttrapport NOU 1991:3

[6] Furuholmen/Usatynski (2015 s. 72)

[7] Furuholmen/Usatynski (2015 s. 85)

[8] SSB familiestatistikk

[9] Camilla Fossum Pettersen «Samværsabotasje», Aschehoug, 2017

[10] «Den mannlige smerte», Proba analyse 2017.

[11] MannsForums likestillingsbarometer med mannsperspektiv, beregnet på grunnlag av tall fra SSB m.fl. (Publisert på mannsforum.no februar 2022)

[12] Robert Bly, “The Sibling Society”, Vinage. 1997

[13] Furuholmen/Usatynski (2015 s. 85)

[14] Furuholmen/Usatynski (2015 s. 273-4)

[15] Furuholmen/Usatynski (2015 s. 274)

[16] Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller I skoleprestasjoner og utdanningsløp, NOU 2019:3. “

[17] Furuholmen/Usatynski (s. 20)

[18] Jordan B. Peterson; «12 rules for life: An Antidote to Chaos”, Random House of Canada 2018, og “12 more rules for life: Beyond Order”, Penguin Publishing Group Allan Lane 2021.

[19] Likestillingsminister Anette Trettebergstuen annonserte planene om å opprette et nytt Mannsutvalg på den internasjonale Mannsdagen 19.11.2021