Skal samværssabotasje belønnes? Dette spørsmålet står i sentrum for en viktig rettssak mellom NAV og to samværsforeldre , hvor prinsippene for beregning av barnebidrag utfordres.
Bakgrunn for saken
Endelig, etter fire års gjentatte forsøk, gikk rettssaken mot NAV om beregning av samværsfradraget for tingretten torsdag 16. og fredag 17. januar 2025. (Se også andre artikler om samme saken)
Stridsspørsmålet omhandler hvorvidt bidraget skal økes når det er bostedsforelderen som forhindrer at avtalt samvær gjennomføres.
Bidragsreglene er utformet slik at det som hovedregel skal gis fradrag i bidraget etter mengden av avtalt samvær som barnet skal ha med samværsforelderen. Grunnen til dette er at samværsforelderen betaler for en del av barnets underhold under samværet, mens bostedsforelderen sparer tilsvarende utgifter.
Det finnes imidlertid en unntaksregel som sier at dette samværsfradraget ikke skal gis dersom “det bevises at samværet ikke blir fulgt opp”. Striden ligger i hvordan “fulgt opp” skal tolkes. I lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 43, 2000-2001, avsnitt 7.4.2.1) beskrives unntaksregelen som “snever”. Tidligere drøftelser har påpekt at denne snevre tolkningen er ment å sikre at unntaksregelen ikke brukes til å straffe samværsforeldre urettferdig.
Dette reiser viktige spørsmål om forholdet mellom å legge til rette for kontakt med begge foreldrene opp mot kravet om å beskytte barnet mot overgrep. Hvis den ene forelder har en reell frykt for at barnet er utsatt for overgrep, er det MannsForum sin oppfattelse at det å stanse samværet skal være et midlertidig tiltak frem til retten har vurdert saken, slik at samvær i all fremtid ikke stanses ved selvtekt, og med dette etablere nytt Status Quo. Med den praksis NAV legger for dagen i dag, har en bostedsforelder alt å tape og intet å vinne ved å gå til sak, fordi bostedsforelder uansett får økt bidrag som følge av selvtekten. I de 90% av sakene hvor det bare er en privat avtale mellom partene foreligger det heller ingen sanksjoner mot sabotasje, og den tapte tiden får man heller aldri tilbake.
Argumentene fra partene
MannsForum, sammen med tre jussprofessorer, hevder at bidraget kun skal økes dersom det er den bidragspliktige som ikke gjennomfører avtalt samvær.
NAV, representert ved Regjeringsadvokaten, mener derimot at samværsfradraget alltid skal justeres etter faktisk samvær, uansett årsaken til at samværet ikke gjennomføres. Statens hovedargument er at forsørgelsen av barnet er det viktigste og eneste formålet med bidragsreglene.
MannsForum og NAV er likevel enige om at bidraget ikke skal fastsettes basert på faktisk samvær dersom det er mer samvær enn avtalt. Dette skyldes at unntaksregelen klart sier at faktisk samvær kun kan legges til grunn dersom det er lavere enn avtalt. Da Regjeringsadvokaten i retten forsøkte å forklare hvorfor regelen kun går den ene veien, var svaret: “Det gjør ikke så mye om barnet får for mye i bidrag.”
Konsekvenser av dagens praksis
MannsForum håper dommeren ser at denne logikken innebærer at en privatperson må betale for mye. Dette kan føre til at barnet får et dårligere og mindre samvær på grunn av samværsforelderens svekkede økonomi. Det er viktig å unngå at barn mister en god nok forelder fordi det eksisterer store økonomiske insentiver for bostedsforelderen til å holde tilbake samvær. Bidragsendringene i 2003 er et eksempel på hvordan økonomiske insentiver kan påvirke adferd, ettersom antall saker om samværssabotasje ble doblet etter denne endringen. (Se bilder under) Lignende utvikling ser man også i Sverige. (Se bilde under) Symmetri i bidragsreglene er derfor avgjørende for å sikre at det alltid er den forelderen som ønsker mer tid med barnet, enn den andre er villig til å gi, som må ta initiativ til å gå til retten for å få endring. Dette må skje uten økonomiske insentiver som belønner selvtekt gjennom NAV.
MannsForum leser bidragsreformen som at den som etterpå mener at det er for mye samvær må gå til endringssak, og ikke bare kan stoppe samværet og så få økt bidrag. Dette vil fjerne symmetrien, som ble vektlagt ved reformen. Man skal også huske at bidragsyter ofte har flere barn, og kanskje en ny familie som også skal ivaretas. – Da blir jo disse også skadelidende.
Under vitneførselen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet kom det fram at NAV har praktisert reglene på samme måte siden bidragsendringen i 2003. Dette reiser også spørsmål om hvorvidt forvaltningsloven § 25, som krever at vedtak skal være begrunnet, er tilstrekkelig ivaretatt i slike saker. Det kan argumenteres for at manglende begrunnelser og enhetlig praksis fra NAV kan ha svekket rettssikkerheten til de berørte foreldrene. Dette samsvarer med tidligere analyser som viser hvordan praksisen kan ha påvirket samværsforeldres økonomiske situasjon og deres muligheter til å opprettholde et godt samvær. MannsForum ser dette som noe som styrker vår sak, ettersom Justisdepartementet i en uttalelse fra 2. mars 2021 hevdet at dagens praksis ble en utilsiktet konsekvens av en forskriftsendring i 2009.
Vitneutsagnet fra NAV, om at praksisen har vært uendret siden 2003, skaper forvirring. Hvis dagens praksis først ble ansett som korrekt etter forskriftsendringen i 2009, er det noe som ikke stemmer.
All forskning viser at foreldrekonflikter er skadelig for barnet. Et system som fremmer samarbeid mellom foreldre, fremfor å belønne dårlig oppførsel, er derfor altavgjørende for barnets trivsel. Når bostedsforelderen tjener økonomisk på å sabotere samvær, svekker det barnets mulighet til å ha en trygg og stabil relasjon til begge foreldrene. Dette må endres for å sikre at barnets beste settes i fokus.. Foreldrekonflikter er ikke kun skadelig for barnet, men påvirker også samfunnet betydelige sekundærkostnader, blant annet i form av sykemeldinger og at mange, etter år med kamp mot et krevende system, ender helt eller delvis uføre. Dette er en dynamikk vi i MannsForum ser på med stor bekymring.
Studier viser at barn har det best når begge foreldre samarbeider. Et samarbeidende foreldreskap skaper trygghet og stabilitet for barnet, reduserer stressnivået, og gir barnet de beste forutsetninger for å trives og utvikle seg. Når systemet legger til rette for samarbeid fremfor konflikt, sikrer vi at barnets beste ivaretas. Dette er også i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 3, som slår fast at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører barn. Videre er Grunnloven § 104 tydelig på at barn har rett til en trygg oppvekst og at staten skal legge til rette for deres beste, mens § 92 understreker Norges plikt til å sikre menneskerettighetene, inkludert retten til familieliv i henhold til EMK artikkel 8. Videre understrekes det i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8, at retten til familieliv må respekteres, og at barn har rett til kontakt med begge foreldrene.
Disse to grafene fra Norge og Sverige viser en markant økning i saker i domstolene når regelverket gir foreldrene intensiver til konflikt ved at det blir noe å krangle om.
På den norske grafen, så viser man resultatet etter 2003, hvor samværsmengden fikk innflytelse på størrelsen av bidraget.
Den svenske grafen viser hva som skjedde etter 2006 hvor man kunne gå til sak for å få “vårdnaden” alene.