En studie nylig publisert i det anerkjente Journal of Child and Family Studies viser at 23% av deltakende foreldre som hadde opplevd samværssabotasje har forsøkt å ta sitt eget liv.
Studien viser også at foreldre som er utsatt for foreldre-fremmedgjøring av den andre forelder, får liten oppfølging og at skadene er svært ødeleggende for både forelder og barn.
Samværssabotasje er også kjent som foreldre-fremmedgjøring, og både menn og kvinner utfører og er offer for foreldre-fremmedgjøring.
Foreldre-fremmedgjøringer en form for samværssabotasje, hvor den ene forelder hindrer barnet i å ha kontakt med den andre forelder, med denne forelders familie, og har som mål å ødelegge barnets relasjoner til deler av sin familie.
Den kvalitative studien har sett på frivillige kvinner (48%) og menn (52%) som selv har rapportert egne psykiske utfordringer etter samværssabotasje.
Enormt emosjonelt belastende
Studien viser at 23% av de deltakende foreldrene som hadde opplevd samværssabotasje har forsøkt å ta sitt eget liv. Studien har ikke sett på de foreldre som har lykkes i å gjennomføre selvmord, da denne studien er basert på selvrapportering. Det kan tenkes at tallene således kan være enda høyere.
Funnene i studien viser at foreldre utsatt for denne form for samværssabotasje, og som mister kontakt med sine barn får en maktesløs sorg, og at behandlere bør være observante for selvmordsrisikoen dette medfører. I tillegg til svært forhøyet selvmordsrisikoen avdekkes det også stor andel av depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, tap av selvtillit med mer. Det ble også rapportert om en lang rekke negative følelser som tap av livsglede, tømt for energi, usikkerhet og flauhet.
”Jeg har forsøkt å ta livet mitt 3 ganger siste år. Jeg var en uke på sykehuset i en nærmest katatonisk tilstand”
- Respondent nr 47
Mange sa at dette var; ”det verste som noensinne hadde hendt dem” og at de opplevde at de sørget over et barn som fortsatt var i live. De følte en maktesløs sorg der det ikke er sosialt akseptabelt å være i sorg.
”Det er som at han har drept mine barn… men greia er at jeg ikke kan få sørge. Jeg kan ikke gå til noen grav. Jeg kan ikke si høyt det jeg faktisk vil si”.
- Respondent 20
Økonomisk katastrofe og sosial isolasjon
For mange av deltakerne i studien fikk også foreldre-fremmedgjøringen en stor konsekvens for deres økonomi. 59% rapporterte at deres økonomi eller evne til å arbeide var rammet. Flere rapporterte at de hadde mistet jobben sin som en konsekvens av konflikten, noen mistet hus og andre formuesgoder, siden det er få tilgjengelige hjelpetiltak.
22% av de deltakende foreldre opplevde at de isolerte seg selv fra det sosiale liv, og i mange tilfeller ekskluderte de seg selv helt fra nye romantiske forhold. Foreldre-fremmedgjøringen de ble utsatt for medførte at de ikke ønsket å inngå nye romantiske forhold i frykt for å måtte fortelle om opplevelsene sine, som andre mennesker kanskje ikke greide å forstå alvorligheten av.
Håp i sikte
Selv om forskningsartikkelen maler et dystert bilde av konsekvensene ved foreldre-fremmedgjøring så gjør den også rede for en del tiltak man selv kan gjøre. Det må gjøres mer forskning på området, men deltakerne i studien opplevde at man kunne dempe den psykiske belastningen ved å trene, lære nye ting eller å være sosial.
Artikkelen konkluderer med at de som arbeider i feltet bør være spesielt oppmerksom på de psykiske utfordringene og selvmordsrisikoen som følger av foreldre-fremmedgjøring, og at det trengs mer forskning på feltet.
Artikkelen er oppsummert og oversatt til Norsk.
Les den opprinnelige studien i sin helhet her:
https://link.springer.com/epdf/10.1007/s10826-020-01725-1
