For få dager siden overleverte Barnelovutvalget sin utredning om ny barnelov. Noen lysglimt finnes, men det er ingen grunn til å slippe jubelen løs på barnas vegne enda.
Av Torill Frislid Gustafson
– Av positive elementer kan det nevnes spesielt tre punkter. Begge foreldre må være enige før den ene kan flytte langt med barnet. “Særlige grunner” fjernes fra kriteriene for å kunne dømme delt bosted. Og det blir krav om seks timers mekling før saken kan tas videre til rettssystemet. Det er gledelig å se at Barnelovutvalget ser ut til å ha et ønske om å sikre at barn i større grad vokser opp med to tilstedeværende foreldre. Men om dette vil ha effekt slik forslagene foreligger i dag kan diskuteres, kommenterer Arne Børke (avbildet). Som leder i MannsForum har han sett nærmere på utredningen.
Organisasjonen har tidligere vært aktive i forbindelse med barnelovutvalget.
Frykter Status Quo-effekten
Barnelovutvalget har arbeidet i to år med å utarbeide “Norges Offentlige Utredning 2020:14” (NOU 2020:14). Når det foreslås at begge foreldre må være enige før flytting, er Børke ikke helt fornøyd:
– Vi kan ikke å se at det er foreslått noen effektive sanksjonsmuligheter om den ene forelderen likevel velger å flytte langt med barnet før dette er bestemt av retten. I dag er det 12 ukers varslingsplikt om bostedsforelder bestemmer seg for å flytte over lengre avstander med barnet. Men denne plikten brytes i mange tilfeller der konfliktnivået er høyt. Og konsekvensene er i de aller fleste tilfeller små, forklarer han og sier videre:
– Så lenge ikke konkrete sanksjonsmuligheter spesifiseres, er vi redd det samme vil skje med det nye forslaget. La oss si den ene flytter langt med barnet. Når saken kommer opp i retten har det gått så lang tid at prinsippet om Status Quo (ingen endring i tilstanden for barnet, red. anm.) brukes slik det flittig brukes av dommere i dag. Konsekvensen av å flytte bostedskompetansen til foreldreansvaret vil ha svært liten reell effekt. Men vi vil se en økning i saker der den ene part krever foreldreansvaret alene. Det må tydelig presiseres sannsynlige konsekvenser ved ikke varslet flytting. Samværssabotasje må motvirkes med fokus på at den forelderen som best sikrer barnet god kontakt med begge foreldre skal foretrekkes der dennes omsorgskompetanse vurderes som tilfredsstillende.
Kan medføre rettsløs tilstand
– At «særlige grunner» fjernes fra kriteriene for å kunne dømme delt bosted er positivt. Dette vil trolig kunne gjøre det enklere å få dømt delt bosted. Men utvalget velger å fortsette med en lovgivning som setter foreldrene i en rettsløs tilstand dersom disse ikke greier å bli enige på egenhånd. Vi må ha delt bosted som utgangspunkt ved samlivsbrudd. Ellers vil omfanget av selvtekt, hvor den ene forelderen tar loven i egen hånd, trolig fortsette i omtrent samme omfang som vi ser i dag. Ofte råder anarkiet frem til retten kommer frem til en kjennelse, sier Børke om utvalgets forslag om å gå bort fra «særlige grunner» i lovteksten.
MannsForum mener en klart definert rettstilstand med delt bosted og 50/50 botid ved samlivsbrudd er helt nødvendig for å unngå dagens tilstander hvor selvtekt med påfølgende svært høyt konfliktnivå skjer i stort omfang.
– Vi ser ingen motsetninger mellom det å definere en rettstilstand etter samlivsbrudd samtidig som det er rom for full avtalefrihet for de foreldrene som er enige om en annen løsning, sier organisasjonens leder.
Vil ha mer tenner
Barne- og familieminister Ropstad (avbildet) fikk overlevert NOU’en fredag 4. desember fra Barnelovutvalget. Her foreslås det også krav om seks timer med mekling mellom foreldre ved samlivsbrudd før saken kan tas videre til rettssystemet.
– Dette kunne vært et positivt tiltak. Men vi kan ikke se at det er foreslått noen styrket beslutningsmyndighet for familievernkontorene. Om disse skal fortsette like tannløse som de er i dag, vil et krav til flere meklingstimer like gjerne føre til økt konfliktnivå før man kommer til retten. I stedet for et redusert antall saker til retten, forklarer Børke om forslaget.
– For at dette tiltaket skal ha den tiltenkte effekten, vil det trolig være nødvendig å styrke beslutningsmyndigheten til familievernet. Og fjerne taushetsplikten for meklingstimer. Man bør heller journalføre møtene for eventuell kunnskapsoverføring til retten om man til slutt havner der. Da vil et økt antall meklingstimer gi saksbehandler mer tid til å avsløre eventuell konfliktskapende adferd hos en eller begge av foreldrene og iverksette tiltak, avslutter Arne Børke.
MannsForum vil komme tilbake med flere utspill i forbindelse med NOU’en fra Barnelovutvalget i tiden som kommer.
Les mer om Barnelovutvalget her.
Se overleveringen av forslaget til ny barnelov her.