Foto: Shutterstock
Første gang publisert: Weekendavisen.dk
Artikkelen er oversatt fra dansk
Av: DANIEL HOLST PINDERUP Redaktør og styremedlem, Manderådet Danmark
Debattinnlegg formidler ikke Mannsforum eller Mannsforums-nettavis sitt offisielle syn; men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.
Fra likestillingsdebatten i Danmark:
Likestilling gjelder mest for kvinner
Den danske regjeringen er ivrig motstander av kjønnsdiskriminering, bortsett fra når diskrimineringen går ut over menn.
«Enhver jente eller kvinne i Danmark skal leve uten vold. Og uten sosial kontroll.» Dette sa statsminister Mette Frederiksen under sin tale på Folketingets åpningsdag den første tirsdagen i oktober 2021.
Målsetningen er ærverdig, for selvfølgelig skal vold mot kvinner og sosial kontroll ikke aksepteres. Men statsministerens tale skrev seg samtidig inn i en lang tradisjon for å ignorere menn og gutter i den offentlige debatt om likebehandling og like rettigheter. Det Kriminalpræventive Råds estimater viser at cirka 19.000 menn er ofre for partnervold hvert år. Det er en tredel av totalen.
Tallet er dobbelt så stort hvis man tar med psykisk vold. Likevel har menn – og deres barn – ikke rett til hjelp på grund av lovens utformning.
Servicelovens paragraf 109 sikrer nemlig kun det ene kjønnet retten til å ta inn på krisesenter. Paragrafen lyder:
«Kommunen skal tilby midlertidig bolig for kvinner som har vært utsatt for vold, trusler om vold eller tilsvarende krise i forbindelse med til familie- eller samlivsforhold. Kvinnene kan være ledsaget av barn, og de mottar under oppholdet omsorg og støtte.»
Det betyr at menn ikke juridisk har rett til psykologhjelp, rådgivning om bolig, økonomi, arbeidsmarked, skole, daginstitusjoner og helsevesen.
Noen menn er heldige og får hjelp, men det er fortrinnsvis fra frivillig innsats. På tross av den åpenlyse forskjellsbehandlingen har regjeringen og de feministiske støttepartiene motsatt seg likestilling på området.
Sosialminister Astrid Krag omtaler problemet som et slags nullsumspill, som om kvinnenes problemer annullerer mennenes:
«Kvinner havner oftere i voldsstatistikken, og vi vet at volden er av en grovere karakter. Kvinner havner også langt oftere i de dypt ulykkelige statistikkene for partnerdrap. Kvinner kan være særlig sårbare når de oppholder seg på et paragraf 110-tilbud, og derfor har det vært naturlig å opprette en egen paragraf for krisesentre for kvinner», sa sosialministeren til avisen Berlingske nylig.
Kontrasten mellom hva regjeringen og støttepartiene sier om likestilling, og hva de gjør i praksis, er stor. Likestilling gjelder åpenbart mest for kvinner.
I en tid hvor det er stort fokus på kjønnsdiskriminering, er det absurd å følge argumentene imot likestilling for menn i krisesenterparagrafen.
Socialistisk Folkeparti (SF) tilsvarer SV i Norge. Partiet Nye Borgerlige ligger godt ute på høyresiden.Trine Torp er SFs talskvinne for sosiale spørsmål, hun forklarte i folketingssalen hvorfor SF stemte imot et forslag fra Nye Borgerlige om å likestille menn og kvinner:
«Når vi ikke kan støtte forslagene, er det delvis fordi vi ikke mener at det er realistisk å endre lovgivningen i inneværende folketingssamling, og delvis fordi vi ikke ønsker å sidestille menn og kvinner under samme paragraf, slik det står, for vi er bekymret for at det kan føre til at menn har rett til å bli innkvartert på et krisesenter for kvinner og omvendt».
Spørsmålet er hvorfor denne motstanden eksisterer. Forklaringen er at likestillingsinnsatsen er feministisk og derfor fokuserer på kvinner, uansett om noe understøttes av fakta.
Dansk Kvinnesamfund holdt på samme måte fast i myten i avisen Politiken på Kvinnernes Kampdag i 2017:
“Drop snakket om at kvinner plager deres menn. Partnervold går stort sett alltid utover kvinnene”, lød det fra formann Lisa Holmfjord.
Det er ikke bare innen temaet partnervold at menn og gutters problemer ignoreres. Guttenes slagside i utdannelsessystemet har aldri vært større, og de ligger nå i snitt et helt karakterpoeng bak jentene, ifølge tenketanken Kraka. På universitetene er 60 prosent av studentene kvinner.
Når guttene faller ut av utdannelsessystemet, taper samfunnet ressurser. Gutter og menn faller til bunns i samfunnet og blir i større grad enslige og barnløse, de er også overrepresentert innen hjemløshet, arbeidsdødsulykker, selvmord og kriminalitet.
Tradisjonelt var samfunnets svakeste de enslige mødrene, men det har endret seg. I dag er det enslige og arbeidsledige menn med lav utdannelse som er Danmarks svakeste. Når man likevel vender det blinde øye til og i stedet fokuserer på å få flere kvinner inn i attraktive stillinger – uansett hvor mange kvinner som faktisk søker stillingene – skyldes det den feministiske ideologi.
Det sies at feminisme er mange ting, men det er også en ganske konkret ting filosofisk og idéhistorisk. Det er tale om et bestemt verdensbilde hvor samfunnet betraktes gjennom briller som ser såkalt patriarkalsk undertrykkelse og fordommer mot kvinner uansett om vi lever i et patriarkat eller ikke.
Og dette verdensbildet er knyttet til et moralsk imperativ om å gjøre noe ved det. Filosofi koblet med et moralsk imperativ er definisjonen på en ideologi, og feminismen er nettopp det – en ideologi.
Foreninger som Dansk Kvinnesamfund, Sex og Samfund og Kvinfo ivaretar en feministisk interesse, mens menns likestilling stort sett kun støttes økonomisk gjennom Forum for Menns Sundhed. Den er kommet på årets statsbudsjett med to millioner kroner.
Uten nevneverdig motvekt i debatten er det klart at det oppstår skjevhet.
Når ideologien automatisk betrakter menn som privilegerte, skaper det blindsoner i likestillingsdebatten.
Det er derfor på høy tid at vi dropper tanken om at likestilling og feminisme er det samme.
Vi er nødt til å begynne å investere i menn og gutters likestilling. På den måten kan vi oppnå et demokrati i bedre balanse og uten kjønnsdiskriminering. Det vil også gjøre utslag i de tragiske statistikkene.
Derfor vil jeg oppfordre alle menn – og kvinner med menn eller gutter som de er glade i – til å løfte frem disse urettferdighetene. Mennenes Kampdag 19. november er en god anledning til å starte en kulturendring hvor vi gir slipp på feminismens ideologiske verdensbilde og omfavner en likestilling som gjelder begge kjøn.
Det er hverken i menns eller kvinners interesse at vi holder fast på et ensidig ideologisk blikk på likestilling. I tilfelle svikter vi våre medborgere, vi mister ressurser og vi tar ikke tak i reelle utfordringer.
Det er på tide at vi legger feminismen fra oss og konsentrerer oss om likeverd og de mest utsatte.
Danmark skal være fritt og likt for alle. Likestilling bør være for menn og kvinner, ikke kun for feminister.