Allerede etter 15 minutter i naturen kan stressnivået falle. For mange menn kan friluftsliv også bli en inngang til ro, mestring og samtaler uten press.
Selv en kort tur ut i naturen kan gi mindre stress, mer overskudd og humøret løfter seg. Det sier Asgeir Knudsen, kommunikasjonsrådgiver i Friluftsrådenes Landsforbund, som arbeider for at friluftsliv skal være en naturlig del av hverdagen for flest mulig.
– Forskning viser at naturopphold senker kortisol, demper aktiviteten i hjernens stressrelaterte områder og gir målbar bedring i stemningsleie. Det interessante er hvor lite som skal til. Allerede etter et kvarters opphold i grønne omgivelser kan stressnivået falle og humøret løfte seg, sier Knudsen.
Ifølge Knudsen virker naturen gjennom flere mekanismer samtidig. Det handler både om fysisk aktivitet, om å komme bort fra hverdagsomgivelsene og om selve naturopplevelsen.
– Naturen virker gjennom tre kanaler som forsterker hverandre: fysisk aktivitet, bruddet med hverdagsomgivelsene og selve naturopplevelsen. Ingen av dem trenger å være dramatisk. En rask tur langs elva etter jobb teller, sier Knudsen.
Helsedata viser også tydelige forskjeller mellom dem som er aktive i friluftsliv og dem som ikke er det. Blant de mest aktive melder nær ni av ti om god eller svært god helse, mens det blant de inaktive er knapt halvparten.
– Det er en forskjell som burde veie tungt i debatten om folkehelsetiltak, sier Knudsen.
Menn og natur
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at menn og kvinner bruker naturen noe forskjellig, selv om den totale tiden brukt på friluftsliv er omtrent lik. Menn er oftere på lengre fotturer, skiturer og fisketurer, mens kvinner i større grad går kortere spaserturer og plukker bær. Det mest interessante er likevel ikke nødvendigvis hvem som er mest ute, men hva folk opplever å få ut av turene, ifølge Knudsen.
– Menn søker gjerne noe konkret i naturen: en topp å stå på, fisk å få, et mål å gå mot. Det er ikke en svakhet ved menns naturbruk. Det kan tvert imot være en styrke, fordi turen gir noe å komme hjem med uten at man trenger å sette ord på hvorfor det var godt, sier Knudsen.
Samtaler på tur
Friluftsliv kan også skape en annen type samtaler enn dem som oppstår i mer formelle situasjoner.
– Menn går gjerne tur med én venn eller alene. Samtalen som oppstår når man går side ved side mot et felles mål, uten øyenkontakt og uten agenda, er en annen slags samtale enn den som skjer ansikt til ansikt rundt et bord, sier Knudsen.
Ifølge kommunikasjonsrådgiveren kan denne typen uformelle møter gjøre det lettere å snakke om ting som ellers er vanskelig å ta opp.
Lav terskel
Friluftsrådenes Landsforbund mener friluftsliv er et av de mest tilgjengelige forebyggende tiltakene for både fysisk og psykisk helse.
– Vi vil si det er et av de aller mest treffsikre vi har. Det krever ikke betalt medlemskap, ingen ventetid og ingen diagnose. Skogen og kysten er der. Allemannsretten gir alle tilgang, sier Knudsen.
En viktig faktor er nærheten til naturen i hverdagen.
– Når turstien ligger ti minutter fra der du bor, faller terskelen for å komme seg ut dramatisk, sier Knudsen.
Friluftsrådenes Landsforbund arbeider derfor også med å sikre grønne gjennomfartsårer, verne 100-metersbeltet langs kysten og legge til rette for at folk flest skal ha natur i rimelig avstand.
– Det er ikke estetikk. Det er folkehelsepolitikk, sier Knudsen.
Små turer ofte
Når det gjelder hva som betyr mest for psykisk helse, trekker Knudsen særlig frem regelmessighet.
– En halvtimes tur tre ganger i uken gir mer over tid enn én strevsom fjelltur en gang i måneden. Det handler ikke om prestasjon, men om å gi kroppen og hodet et sted å puste jevnlig, sier Knudsen.
Selve bruddet med hverdagsrammene kan også ha betydning.
– Å skifte omgivelser, slå av telefonen og la blikket hvile på noe som ikke krever noe av deg, har en verdi som er vanskelig å kvantifisere, men lett å kjenne på kroppen, sier Knudsen.
Forskning på turgåing viser dessuten at denne typen aktivitet har lavere frafall enn mer krevende treningsformer, noe som kan tyde på at formen er lettere å holde fast ved over tid.
Mestring
Naturen kan få særlig betydning i perioder der livet oppleves krevende. I situasjoner som jobbpress, samlivsbrudd eller småbarnsperioder kan følelsen av mestring i noe enkelt bli viktig.
– Naturen setter ingen krav til deg. Du kan gå sakte. Du kan snu. Og akkurat det kan ha stor psykologisk verdi i perioder der alt annet føles overveldende, sier Knudsen.
Rehabiliteringssentre som bruker friluftsliv aktivt i sitt arbeid, trekker også frem mestring som en sentral faktor i behandling av blant annet angst og depresjon.
– Det handler om å lykkes med noe konkret og fysisk, uten at det krever sosial prestasjon eller synlig fremgang i andres øyne, sier Knudsen.
For menn, som statistisk sett er dårligere til å søke hjelp og snakke om det som er vanskelig, kan naturen også fungere som en inngang.
– Ikke som terapi, men som et sted der ting kan falle litt på plass av seg selv, stille og uten krav, sier Knudsen.
Et enkelt råd
Til menn som kjenner på stress eller uro i hverdagen, har Knudsen et enkelt råd.
– Gå ut. Ikke til en bestemt topp, ikke i spesiell utrustning og ikke for å prestere. Gå en runde i skogen, sett deg ved vannet eller ta en annen vei hjem fra jobb, sier Knudsen.
Friluftsliv handler ifølge ham om mer enn bare fysisk aktivitet.
– Det handler om avslapping, naturlig lys, frisk luft og en mangfoldig bruk av sansene som ingen treningsøkt innendørs kan erstatte fullt ut, sier Knudsen.
Han oppfordrer samtidig til å starte enkelt.
– Start der du er, med det du har, og la det være nok. Det er ofte der det begynner for alvor, sier Knudsen.