Barn har en grunnleggende rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Dette er ikke bare en viktig del av deres identitet, helse og rettssikkerhet, men også en menneskerettighet. Likevel vokser mange barn opp uten tilgang til denne informasjonen, enten fordi lovverket ikke krever det, eller fordi myndighetene ikke har en tydelig mekanisme for å sikre denne retten. For å sikre at alle barn får sannheten om sitt opphav, må myndighetene ta ansvar og etablere systemer som sikrer dette fra fødselen av.
Identitet og Tilhørighet
Å vite hvor man kommer fra er avgjørende for barns identitetsutvikling. Barn som ikke kjenner sitt biologiske opphav kan oppleve usikkerhet, rotløshet og utfordringer med å skape en stabil selvforståelse. Psykologiske studier viser at kunnskap om biologisk bakgrunn er viktig for barns mentale helse og sosiale utvikling.
Foreldre og samfunnet har et ansvar for å sikre at barn får denne informasjonen. Et system for tidlig bekreftelse av biologisk slektskap vil fjerne all usikkerhet fra starten av, noe som styrker barnets identitet og trygghet i egne familieforhold.
Helsemessige Konsekvenser
Kunnskap om biologisk opphav har stor betydning for barnets helse. Mange sykdommer og medisinske tilstander har en genetisk komponent, og uten informasjon om biologiske foreldre kan barn gå glipp av viktig kunnskap om arvelige sykdommer og risikofaktorer. Dette kan føre til forsinket diagnose, feilbehandling eller manglende forebygging. Også for tidlig død..
Genetisk veiledning er en rettighet for dem som vet om arvelige sykdommer i familien, men uten tilgang til informasjon om biologisk slektskap, kan denne veiledningen utebli. Ifølge Europarådet har genetisk testing en sentral rolle i forebyggende helsearbeid, men nytten av slike tester forutsetter at individet kjenner sitt biologiske opphav. Et system for bekreftelse av biologisk slektskap ved fødsel vil dermed kunne gi barn bedre forutsetninger for å ivareta egen helse gjennom hele livet.
Rettigheter og Myndighetenes Ansvar
Barns rett til å kjenne sitt opphav er forankret i både FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. FNs barnekonvensjon artikkel 7 fastslår at barn har rett til å kjenne sine foreldre, så langt det er mulig (FNs barnekonvensjon artikkel 7 og 8). Norges grunnlov (§104) slår også fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn (Grunnloven § 104).
Det er myndighetenes ansvar å sørge for at denne rettigheten håndheves. I dag kan farskap fastsettes uten DNA-test, noe som åpner for feilregistreringer og juridiske uklarheter. Et system for bekreftelse av biologisk slektskap ved fødsel vil sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, og at feil og usikkerhet rundt biologisk opphav unngås.
Samfunnsmessige Fordeler
En konsekvent tilnærming til bekreftelse av biologisk slektskap vil kunne styrke barns individuelle rettigheter og medføre flere samfunnsmessige fordeler. Et klart regelverk kan redusere antallet rettstvister om farskap, forbedre helseforvaltningen og sikre en mer rettferdig sosial fordeling. Videre kan en slik ordning styrke tilliten til offentlige systemer og redusere spekulasjoner og usikkerhet rundt biologisk tilhørighet.
I dag er DNA-testing obligatorisk i visse tilfeller, for eksempel ved donorskap og adopsjon, men praksisen er ikke lik for alle barn. Det er derfor på tide å innføre en konsekvent og rettferdig ordning der alle barn får den samme beskyttelsen og informasjonen.
Ekspertråd og Ressurser
Sverre Hugo Rokstad har satt fokus på dette temaet i en årrekke og var en av foredragsholderne på Mannsdagskonferansen. Vi anbefaler alle å se hans foredrag, som kan finnes her: Mannsdagskonferansen video.
For de som ønsker å teste DNA, anbefaler vi hans webside: DNA-test.
I Norge er DNA-testing obligatorisk for enkelte grupper barn, slik som ved donorskap, adopsjon og innflytting under spesifikke vilkår. Dette reguleres blant annet i Barneloven § 6-7 som omhandler fastsettelse av farskap. Myndighetene bør vurdere hvordan disse prinsippene kan utvides til å sikre at alle barn får like rettigheter.
Konklusjon
Barn har en grunnleggende rett til å vite hvem de er og hvor de kommer fra. Åpenhet om biologisk opphav er avgjørende for identitet, helse og rettssikkerhet. Et system for bekreftelse av biologisk slektskap ved fødselen vil sikre at denne rettigheten blir oppfylt for alle barn, uavhengig av omstendigheter.
Det er myndighetenes ansvar å sikre at ingen barn vokser opp uten tilgang til sannheten om sitt opphav. En strukturert tilnærming til registrering av biologisk slektskap vil bidra til å beskytte barnets rettigheter, redusere feilregistreringer og skape en mer rettferdig fordeling av juridiske og økonomiske forpliktelser.
Nå er tiden inne for handling. Vi må sikre alle barn muligheten til å vite hvem de er – ikke som et valg, men som en rettighet.
Referanser
- Lurås, E. D. (2020). “Man skulle på en måte finne sin plass.” Masteroppgave, Høgskolen i Innlandet.Tilgjengelig her.
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2005). “Adopsjonsfamilien.”Tilgjengelig her.
- Demiri, A. S. (2015). “Konstruksjoner av det biologiske prinsipp.” Masteroppgave, Høgskolen i Oslo og Akershus.Tilgjengelig her.
- Helsenorge. (n.d.). “Arvelige tilstander.” Helsenorge.Tilgjengelig her.
- Bioteknologirådet. (n.d.). “Arv og genetikk.” Bioteknologirådet. Tilgjengelig her.
- Europarådet. (n.d.). “Genetisk testing for helseformål.” Europarådet. Tilgjengelig her.
- biologisk slektskap kan påvirke utviklingen av relasjoner og identitetsdannelse hos barn
- Videre fremhever en rapport fra Folkehelseinstituttet betydningen av et stabilt omsorgsmiljø for barns psykiske helse, noe som kan relateres til forståelsen av egen biologisk opprinnelse
- FNs barnekonvensjon artikkel 7.
- Norges Grunnlov § 104.