Jeg var så heldig å få med meg førpremieren på Iver Nesets nye dokumentarfilm “Høy grad av ytringsfrihet”.
Av Gard Wiik Hurum. Artikkelen står for innsenders egne meninger og synspunkter.
Etter debattene vi tidligere har hatt her i forumet, opplevdes filmen som både aktuell og relevant for alle som er opptatt av åpne samtaler, meningsmangfold og retten til å utfordre etablerte sannheter.
Tittelen er bevisst ironisk. Norge omtales ofte som et av verdens frieste og mest demokratiske land, men Neset spør om de politiske festtalene gir et dekkende bilde av ytringsfrihetens faktiske vilkår.
En ung filmskaper med interesse for vanskelige spørsmål
Iver Neset er en 28 år gammel filmskaper fra Oslo med bachelorutdanning fra Westerdals. Allerede på videregående laget han “Politisk Autokorrekt”, om politisk korrekthet og grensene for den offentlige samtalen.
I 2021 fulgte han opp med “Politisk Autoimmun”, som undersøkte debatten om koronatiltakene i Norge. Også der tok han for seg polarisering, ekspertmakt og hvilke synspunkter som fikk plass i offentligheten.
“Høy grad av ytringsfrihet” viderefører denne interessen, men løfter perspektivet fra enkelte konflikter til selve prinsippet om ytringsfrihet.
Filmen ble utviklet gjennom Viken DOK, et program for dokumentarfilmskapere tidlig i karrieren. Neset fikk blant annet veiledning fra den Oscar- og Emmy-nominerte dokumentarfilmskaperen Anders Hammer. Produksjonen har mottatt støtte fra Fritt Ord og Viken filmsenter.
Dokumentaren varer i 53 minutter og er delt i to deler. Gjennom intervjuer med eksperter, redaktører, aktivister og mennesker som selv har stått i omstridte ytringssaker, undersøker Neset hvor reell ytringsfriheten er i praksis.
Blant de medvirkende er:
-
- Ytringsfrihets-ekspert Anine Kierulf
- Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås
- Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk
- Flemming Rose, tidligere redaktør i Jyllands-Posten
- Samfunnsdebattant Eirik Furuseth
- Tidligere TV 2-journalist Fredrik Græsvik
Dokumentaren omtaler også saken til Rianne Vogels, som har stått i en omstridt debatt om kjønn og transspørsmål, men hun medvirker ikke selv i filmen.
Filmen beveger seg mellom Norge, Europa og USA og tar blant annet opp karikaturstriden, koranbrenning, Edward Snowden, Donald Trump, europeisk lovgivning og straffeloven § 185 om hatefulle ytringer.
Den viser samtidig at ytringsfriheten ikke bare begrenses gjennom lover og formelle vedtak. Arbeidsgivere, medier, sosiale miljøer og kampanjer rettet mot enkeltpersoner kan også gjøre prisen for å ytre seg høy. Dermed blir skillet mellom formell ytringsfrihet og den reelle muligheten til å delta i samfunnsdebatten sentralt.
Tydelig standpunkt – men rom for motstemmer
Neset legger ikke skjul på at arbeidet med filmen har trukket ham i retning av et langt sterkere vern av ytringsfriheten. Han stiller spørsmål ved hvorfor bestemte ytringer skal møtes med straff, og mener selv at ytringsfriheten bør være tilnærmet absolutt.
Det betyr ikke at filmen gir enkle svar. Tvert imot synliggjør den flere grunnleggende dilemmaer:
– Hvor går grensen mellom beskyttelse mot hatefulle ytringer og retten til å uttrykke også støtende meninger?
– Når går legitim kritikk over til organiserte forsøk på å bringe noen til taushet?
– Hvor fri er offentligheten dersom mennesker risikerer arbeid, omdømme eller sosial tilhørighet ved å delta?
– Kan lovgivning som skal beskytte utsatte grupper, samtidig gjøre viktige spørsmål vanskeligere å diskutere?
Nesets tydelige utgangspunkt gjør filmen mer til et innlegg i ytringsfrihetsdebatten enn en nøytral kartlegging. Samtidig intervjuer han personer med ulike erfaringer og vurderinger. Det gir seeren mulighet til å prøve argumentene mot hverandre.
En film som bør skape debatt
Under arrangementet var det en panelsamtale med blant andre Anine Kierulf, Vebjørn Selbekk og Alexander Ibsen. Etter visningen fulgte et intervju med regissør Iver Neset. Dette var en naturlig ramme rundt en film som først og fremst inviterer til diskusjon.
Vårt inntrykk er at filmen er poengtert, engasjerende og til tider ganske så ubehagelig – på en konstruktiv måte. Den utfordrer ikke bare dem som ønsker sterkere regulering av ytringer. Den utfordrer også seeren til å tenke gjennom om prinsippet om ytringsfrihet gjelder like fullt når det er ens egne verdier som blir angrepet.
“Høy grad av ytringsfrihet” gir ikke den endelige fasiten på hvor grensene bør gå. Men den stiller et spørsmål som fortjener større plass i samfunnsdebatten:
“Har vi virkelig høy grad av ytringsfrihet dersom prisen for å bruke den blir så høy at mennesker velger å tie?”
Filmen er tilgjengelig gjennom Subjekt-appen fra 16. september.
Kilder:
“Subjekts presentasjon av filmen” (https://subjekt.no/2026/09/