HjemMenn og helseMenn og prostatahelse

Menn og prostatahelse

Av Dag Furuholmen og Dr. Med Nils Raabe

November, også kalt «movember» er måneden hvor menn verden over lar barten gro. I en måned dropper menn over hele verden å barbere seg. Litt uskyldig moro, men med et alvorlig bakteppe. Målet er å få menn til å snakke mer om egen helse, og spesielt om prostatahelse. Prostatakreft er den vanligste formen for kreft blant norske menn. Hvert år dør ca. 1000 norske menn av denne sykdommen, og 1 av 7 norske menn vil få prostatakreft i løpet av livet. Norge har verdens 3. høyeste dødelighet av prostatakreft, og daglig dør 3 norske menn av sykdommen (2019). 60-70% har ingen symptomer før sykdommen er blitt alvorlig og alt for mange blir diagnostisert for sent eller ved en tilfeldighet.

Prostatakreft er den kreftformen som rammer flest i Norge, og i 2016 døde 957 menn av prostatakreft. Til sammenlikning døde det samme år 623 kvinner av brystkreft. Dagens medisin gjennomgikk forskningsstøtten fra Kreftforeningen i 2017. Det året fikk ingen som forsket på prostatakreft støtte. Da man talte opp tildelingene over tre år fant de at brystkreftforskning samlet sett fikk mest av alle kreftformer, med rundt 110 millioner kroner. Til forskning på prostatakreft ble det bevilget drøyt 30 millioner. Femti prosent flere menn dør altså av prostatakreft samtidig som det bevilges fire ganger mer til forskning på brystkreft enn prostatakreft.

Andreas Hole i Prostatakreftforeningen ønsker seg en nasjonal screening også for prostatakreft, noe som allerede finnes for brystkreft og livmorhalskreft og som planlegges for lungekreft. Det er innført et nasjonalt screeningprogram for brystkreft hos kvinner, men ingen screening for prostatakreft til tross for at ca. 5000 menn årlig får diagnosen, ofte påvist ved en tilfeldighet og for sent for helbredelse. Det er også forskjellsbehandling i forløpet etter behandling for en kreftsykdom. Kvinner får rekonstruert brystet på det offentliges regning, av kosmetiske grunner eller for selvfølelsens skyld, mens menn må betale alt selv for ettervirkninger etter prostatakreft-behandling, som f, eks ereksjonsproblemer, sier Hole.

Samtidig har vi de siste årene sett en rekke tiltak med fokus spesifikt på kvinners helse. Ulike regjeringer har lagt fram to NOU´er om kvinners helse, Skei Grande annonserte en tredje NOU om kvinnehelse, og på kvinnedagen 2019 presenterte regjeringen «seks punkter for kvinnehelse» som har som hovedmål å heve statusen og rette oppmerksomheten på kvinners helse. Et søk NRK gjorde i mai 2019 tyder på at det fokuset allerede er der. Det viser at kvinnehelse fra 2009 og til har vært 4-5 ganger hyppigere omtalt i mediene en menns helse.

Denne kronikken har vært tilbudt Aftenposten, Dagbladet, VG, BT, Klassekampen og NRK- Ytring for publikasjon på Mannsdagen i Movember-måneden, som er kampanjemåneden for prostatakreft. Ingen hadde såkalt plass, det bekrefter nok en gang statistikken nedenfor.

Mannsdagen 19. nov. blir stort sett forbigått i stillhet. Overrepresentasjonen av menn på negative helserelaterte utfordringer som vold, rus, kriminalitet får ikke like stor offentlig oppmerksomhet som stress og depresjoner hos unge kvinner. I Statsministerens nyttårstale 2020 tok hun spesielt oppunge kvinners psykiske utfordringer uten å nevne den store forekomsten av selvmord blant unge gutter i ungdomsskolealder samme år.

Menns helse er ikke blitt prioritert, til tross for at menn har 4 års kortere levetid, at flere menn enn kvinner dør av kreft og at tre ganger så mange menn som kvinner tar sine liv. Det ser faktisk ut som om kvinners helse får langt mer oppmerksomhet både i meda og politisk enn menns helse.

Overlege, dr. med. Nils Raabe, pensjonert onkolog fra Radiumhospitalet, anbefaler at alle menn fra 40- 45 års alder i Norge bør få tilbud om et screeningprogram med regelmessige blodprøver (PSA) med tanke på tidlig diagnostikk av prostatakreft. Den europeiske urologiske union (EAU) har sterkt anbefalt dette. Hittil er norske myndigheter lunkne. De lener seg på tesen om at det er fare for overbehandling og komplikasjoner. Dette kan være et problem ved kirurgi og utvendig strålebehandling, men innvendig strålebehandling med radioaktivt iridium, såkalt brakyterapi, er en trygg behandling og gir svært få bivirkninger.

Screening og oppfølging i allmennhelsetjenesten er ikke satt i system og mye handler om tilfeldigheter. Prostatakreft er en komplisert sykdom der 60-70% av de som rammes ikke har symptomer initialt, derfor er det spesialistarbeid å tolke forløpet av PSA-analyser for å få mistanke om prostatakreft, og screening må være systematisert om man skal komme bort fra tilfeldigheter. Forskning viser at screening for prostatakreft reduserer dødeligheten av sykdommen med ca. 20%, et bedre resultat enn screening for bryst- og tarmkreft. Likevel er dette ikke prioritert, hvorfor?

Vi trenger en egen NOU om Menns helse: Staten må legge fram en egen offentlig utredning om menns helse slik det blir gjort for kvinner.

Man må innføre frivillig screening av prostata hos menn med PSA analyser fra 45-50 års alder i et strukturert opplegg, slik det i dag gjøres for å forebygge brystkreft hos kvinner. Screeningen og oppfølgingen må systematiseres og oppfølging må sikres med spesialisthelsetjeneste slik det gjøres med mammografi.

November er måneden for fokus på menns helse og prostatakreft. Når vil vi se norske myndigheter lansere en strategi for menns helse i Norge? 19. november er den internasjonale Mannsdagen og en god dag som noen!