15. mai 2024 ble det levert stevning mot Staten v/Arbeids og velferdsdirektoratet i anledning NAVs rettsforståelse av bidragsforskriften.
MannsForum har som kjent vært i prosess med søksmål mot NAV i flere runder. Sakene har vært forsøkt kjørt som gruppesøksmål og fastsettelsessøksmål, men har i begge runder blitt avvist i Høyesterett på grunnlag som vi finner vanskelig å forstå. Regjeringsadvokaten har jobbet hardt for at disse sakene skal føres som pilotsøksmål. Et viktig poeng for oss i dette er at et gruppesøksmål ville anonymisert partene. Motparten mener derimot at det er viktigere å få belyst den enkelte sak på tross av at vi finner klare fellestrekk i alle sakene.
I prosessen har NAV også vært med på vurdering av egnede pilotsaker. Til tross for at NAV har insistert på at sakene har vært korrekt vurderte i alle egne instanser, har Arbeids- og Velferdsdirektoratet heller valgt å instruere klageinstansen om å omgjøre vedtakene i noen av disse sakene.
To saker med samme utgangspunkt
I dag, 15. mai 2024 ble det sendt inn stevning for to saker der en mor og en far beskriver sin bidragssak ganske sammenfallende. Begge har etablerte samværsavtaler for et eller flere barn, hvor den andre forelderen holder barna tilbake og krever bidraget beregnet basert på faktisk samvær. Vi mener det åpenbart at NAV i disse sakene stiller seg tilgjengelig som både redskap og deltaker i foreldrekonflikt, og bidrar til at barnets rett til samvær med begge foreldre ikke ivaretas. Bidragsmottaker belønnes rett og slett for sin boikott av samværsavtalen.
Det vi opplever som NAVs malpraksis i disse sakene dreier seg om lovtolkningen, hvor forarbeider og forskrifter tydelig definerer at samværsavtale skal legges til grunn med mindre samvær ikke lar seg gjennomføre. Det er ingen ting i disse sakene som tilsier at dette ansvaret tilfaller bidragspliktig, samtidig som bidragsmottaker ganske tydelig er den aktive part i samværshindringen. For oss fremstår det som om samværshindringen har klare økonomiske motiver, som NAV sikrer gevinst for.
Avtalebrudd skal ikke belønnes
I oversendelsesbrev til NAV Klageinstans av 20.04.2021 heter det blant annet:
NAV Famile- og pensjonsytelser skal uten nærmere vurdering legge til grunn den skriftlige avtalen, så fremt ingen av partene opplyser at avtalen ikke lengre følges. Bidragsmottaker har i denne saken opplyst at avtalen ikke lenger følges og at barna nå bor 100% hos vedkommede. Når en av partene hevder at avtalen ikke lenger følges er det opp til denne parten å bevise dette. Dette fremkommer av unntaksregelen i forskriften § 9 første ledd. Bidragspliktige har i sin uttalelse bekreftet at samværsavtalen ikke blir fulgt opp. […..] NAV skal kun gi samværsfradrag i bidraget dersom den bidragspliktige har samvær med barnet. Hvis foreldrene ikke kan bli enige om samvær kan de få bistand ved familievernkontoret eller eventuell avgjørelse hos domstolene.
I besvarelsen fremkommer følgende:
NAVs praksis av lovbestemmelsen fører riktignok til at bostedsforelderen kan sikre seg rett til å få utbetalt et høyere barnebidrag ved å hindre at samværsforelderen får gjennomført sin avtalte samværsrett. Dette kan fremstå som urimelig. Det er imidlertid ikke bidragsreglenes formål å sørge for at samvær blir gjennomført i samsvar med foreldrenes avtale.
Sakens kjerne og lovgivers hensikt
Sakens kjerne dreier seg dermed om hvorvidt NAVs tolkning av bidragsreglenes formål sørger for å skape økonomiske incentiver for at samvær ikke blir gjennomført i samsvar med foreldrenes avtale. Det er nemlig dette som er den primære konsekvensen av dagens praksis i de sakene som omtales i alle rundene vi har vært gjennom, også i denne stevningen. Det anses som en gjennomgripende feil i NAVs rettsanvendelse for de tilfellene hvor bortfall av samvær skyldes forhold på bidragsmottakers side.
Dette fremstår noe spesielt, da stortinget har vedtatt følgende i Ot prp 43 2000-2001 hvor det står følgende:
En løsning hvor avtalt/fastsatt samvær legges til grunn for samværsfradraget kan dermed fremme økt ansvarlighet hos bostedsforelderen i forhold til å tilrettelegge for samvær mellom bidragspliktige og barnet.
Bidragsforskriften innledes med følgende tekst i § 9 om samvær:
Munnleg og skriftleg avtalt og offentleg fastsett samvær kjem som hovudregel til frådrag i tilskot utrekna etter § 1 til § 7 i forskrifta her.
Våre anmerkninger
I stevningen har vi valgt å påpeke at NAVs fortolkning fremstår som prioritert i omvendt rekkefølge:
Fra denne side legges det til grunn som ubestridt at NAV har en fast praksis der forskriftens § 9 annet ledd tolkes slik at det er det faktiske samværet som skal legges til grunn ved bidragsfastsettelse, og ikke det samværet for følger av avtale, rettsforlik eller rettsavgjørelse.
Denne praksisen synes også å gjelde for de tilfeller der den bidragspliktige gjør gjeldende at han/hun ønsker å gjennomføre det fastsatte samværet, men at samværet ikke finner sted som følge av forhold på bidragsmottakerens side (bostedsforelderen).
Det anføres videre at NAV i svært begrenset/ingen grad synes å forholde seg til at samværsfradragets størrelse «som hovedregel» skal beregnes ut fra hva som er avtalt/fastsatt. I stedet synes det som om NAV har fast praksis for å behandle disse sakene utelukkende etter unntaksbestemmelsen i annet ledd, og uten å ha vurdert § 9 første ledd i det hele tatt.
Du kan lese hele stevningen i anonymisert utgave her. MannsForum følger saken videre.