Hver morgen klokken 06.30 herjer han på eteren i NRK MP3s «Endelig morgen». Kjent som konge både på sosiale medier og i livet. Så fikk Martin selv fikk en heftig «wake-up call».
Han har verdens bredeste flir og en crazy, smittsom latter. Et humør som sprudler mer enn champagne. Med et utenomjordisk energinivå. Men denne sommeren traff Martin veggen med et brak.
– Jeg har vært opptatt av karrieren. Skulle opp og frem i verden. Som liten drømte jeg om to ting. Enten å ta over bilverkstedet til pappa. Eller bli programleder på radio eller TV. Det ble til at jeg jobbet målrettet mot radio. Og jeg har jobbet hardt for å få det til. Mange tror kanskje sånt kommer litt tilfeldig. Men jeg har lagt mye arbeid i det og i tillegg vært på rett sted til rett tid, forteller 28-åringen.
Mange kjenner ham som en slags ivrig vekkerklokke på NRK MP3s «Endelig morgen». Han har vært programleder for “Gullsnutten”, prisutdelingen for norske “youtubere”. Og ledet VG-lista sine sommerkonserter. I tillegg er han allerede en meritert ung mann. I 2017 vant han hederstittelen “Årets unge radioprofil”.
Tok ikke advarslene
– Jeg kjørte er hardt løp. Holdt på med forskjellige jobber. Studerte journalistikk ved siden av. Reiste over alt. Man mister mye når man kjører et slik løp. Men jeg så det ikke før det var for seint, innrømmer Martin og legger til:
- Jeg har mista mye av det som mange andre har. Som tid med de man er veldig glad i. Tid til å feire bursdager. Være med på festligheter. Mista tid til kjæresten. Mista tid til meg selv. Det som skulle bety mest for meg, ble satt i andre rekke. Det er mye som er blitt litt sårt, forteller Martin ettertenksomt.
Konklusjonen hans om å ha konsentrere seg om feil ting i livet, kom da radio-profilen traff den berykta veggen tidligere i år. For første gang var han borte fra jobb.
– Det var på en måte bare toppen av isfjellet. Det er rart. Alt henger liksom sammen. Jeg kan ikke si at det var akkurat da eller det som skjedde. For det skjedde så mye i livet mitt. Folk har sagt til meg underveis at “du må ta det med ro, Martin”. Men jeg forsto ikke advarslene, jeg, forteller han ærlig.
Hjerte-detox
I sommer logga Martin ut av Instagram. Og opplevde at han fikk et langt bedre liv. Plutselig var han ikke lenger nødt til å fotografere. Poste. Dokumentere. Ei heller avhengig av tilbakemeldinger i form av insta-hjerter. Nå er det andre ting enn å være «der ute» i en eller annen form som opptar Martin aller mest. Nemlig å være til stede i selve øyeblikket.
MP3-profilen når ut til store mengder unge og opplever ofte at de kommer til ham med drømmene om å bli «youtuber», skape seg et navn, gå den samme veien som han selv har gjort.
– I dag sier jeg til dem at «det kan hende du ikke skal gjøre det likevel, det der med den YouTubekanalen», legger han til.
For Martin bestemte seg etter hvert for å være ærlig om alle deler av livet med følgerne sine. Han ville ikke lenger bare dele de gode sidene. Men alle sidene av livet. Han skrev to kronikker som NRK har presentert den siste tiden. «Falsk lykke» og «Alle de triste gutta» viser at også det ekte livet, med både gode og dårlige dager, engasjerer.
– Jeg har fått utrolig mye fin respons og tilbakemeldinger. Det stopper bare ikke. Og ikke en dårlig tilbakemelding har jeg fått. Noen mottar jo dessverre nettopp det når de deler om tema som dette. Jeg har ikke opplevd å få noen ting. Jeg har lurt litt på hvorfor jeg ikke får noen negative tilbakemeldinger? Tør folk ikke, liksom? Men jeg tror det er fordi dette er et tema som folk bryr seg om. At det er vanskelig å si noe imot det, sier 28-åringen.
Ingen sympati, takk
For Martin har det vært et poeng å forsøke å formidle både tanker og følelser. Men å gjøre det på en måte som ikke virker selvmedlidende.
– Jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Det er jeg veldig bevisst på. Og jeg vil ikke fremstå som en som sier at nå må du snakke om følelser. Jeg er ute etter å fortelle om at «dette hjalp meg, dette kan kanskje du lære av også», forklarer han.
Det velkjente Martin-engasjementet rører på seg når han snakker om reaksjonene som kom etter kronikken «Falsk lykke».
– Jeg fikk et behov for å vise andre sider av meg selv også. Så jeg satt meg ned og skrev den teksten. Men det handlet også om en erkjennelse. Jeg bestemte meg for å skrive på min måte. Og det virker som jeg fikk det til. Det å dele. Jeg er jo en av dem. Så jeg ville skrive fra gutt til gutt. Etter første innlegget fikk jeg mye tilbakemeldinger. Nettopp fra gutta. Noen av dem sa de aldri hadde lest en kronikk før. Men at de kjente på mye av det samme som meg.
Nå får Martin så mange tilbakemeldinger at det er vanskelig å svare alle. Det er tydelig at han har truffet en nerve hos unge gutter og menn.
Ingen vits i å rømme
– Det er lov å være «trist gutt», tror jeg. Jeg har aldri fått beskjed om at det ikke er lov å være nedfor. Eller at jeg ikke kan gråte fordi jeg er gutt. Ingenting sånt. Men det handler mer om at man er redd for å være det. Fordi man skal være tøff, det er liksom der forventingen ligger, filosoferer Martin.
Han mener det er på tide at gutta åpner døra for hele følelsesregisteret:
– Vi har gjort følelsene våre til gode og dårlige følelser. Men ingen følelser er dårlige. Alle følelser må være velkomne. Vi må ikke være redd for å kjenne på de vonde følelsene. «Å nei, nå er jeg trist, det må jeg ikke være» – vi må ikke være der. Du kan tillate deg å føle på det. Å stå i det. Ignorerer man det over tid, vil det til slutt innhente deg uansett, sier han.
Martin har delt om både angst og tristhet. Han har landet på at god psykisk helse handler mye om trygghet. Og å bygge trygghet.
– Det er det jeg kaller «Kristian og Oliver-effekten». Å få følelsen av trygghet et sted der den faktisk finnes. Og når man opplever det, tror jeg det er bra å dele akkurat det med de du har rundt deg. Og at de rundt tør å spørre. Samtidig er det viktig å få frem at det ikke finnes et enkelt svar på hvordan man kan få det bra. Alle må finne sin egen måte. Og alle må vi også bidra. Men for meg har det handlet mye om erfaringen av nettopp trygghet, forklarer han.
Del på ekte
Martin har et godt råd til andre gutter som kjenner på at livet kan være mye å håndtere:
– Det handler om å tenke etter litt. Hvem er den personen jeg vil dele noe med? Hvem kan jeg dele til? Det er alltid noen der. Man må bare finne dem. Om det er å ringe Mental Helse på 116 123, oppsøke helsesøster, en annen du stoler på. For min del var det nettopp helsesøster Gry på skolen som ble min redning ved første knekk. Og det er dit vi skal. Vi skal tørre å kjenne etter. Da skal vi ikke glemme at det er noen der ute som faktisk bryr seg, selv om det kanskje ikke føles sånn. Men det er alltid noen som bryr seg!
Han er også opptatt av at vi alle har et ansvar overfor hverandre.
– Hvis du er den personen som ser at noen andre sliter, handler det om å spørre. Om å være den trygge personen å komme til. Selv inviterer jeg ofte på middag når jeg tror det kan trengs. «Kom over», liksom. «Kom når du føler for det». Det har jeg gjort mye. Det er viktig for andre at du er der.
Trenger du noen å snakke med?
Mental Helse kan nås på 116 123.
Kirkens SOS har telefonnummer 22 40 00 40.
MannsForum har også tilbudet Kamerathjelpen. På telefon 33 33 70 00 møter du noen som vil snakke med akkurat deg og det du tenker på. Det går også an å sende e-post til [email protected].
