Mange menn som utøver vold har selv opplevd krenkelser, omsorgssvikt eller vold. Men endring starter først når ansvaret flyttes fra partneren til en selv.
Hos Alternativ til Vold (ATV) møter Marius Råkil og Ingunn Rangul Askeland menn som har gått over en grense i nære relasjoner. Spørsmålet om hva som ligger bak volden, har sjelden ett enkelt svar. Likevel peker de på én erfaring som går igjen hos mange av dem som oppsøker hjelp. Råkil og Askeland understreker samtidig at det ikke finnes én enkel forklaring på vold.
– Den største fellesfaktoren hos menn som utøver vold, er at de selv har opplevd ulike former for krenkelser, omsorgssvikt og vold i egen oppvekst, sier Ingunn Rangul Askeland.
Hun presiserer at dette ikke betyr at vold er en automatisk følge av slike erfaringer.
– Det er jo ikke sånn at man utøver vold fordi man har blitt utsatt for vold, sier Askeland.
Likevel kan erfaringene sette spor som gjør det vanskelig å håndtere følelser og nære relasjoner senere i livet.
Følelsene som velter
Ifølge Askeland strever mange av mennene de møter med å tåle egne følelser.
– Man tåler dårlig sine egne følelser. Man har lite mestring på egne følelser. Man kan ha en stor opplevelse av at andre er noe man ikke kan stole på. Partner er ikke noen jeg kan stole på, sier Askeland.
Når følelsene oppleves som sterke og ubehagelige, kan reaksjonen bli rask og kraftig.
– Man går fort i en slags angrepsposisjon eller forsvarsposisjon, sier hun.
Askeland viser til at dette kan forstås gjennom begreper som tilknytningsproblematikk og emosjonsreguleringsvansker. Men uansett faglig språk handler det om et indre strev – om hva man tåler i seg selv.
Hun beskriver hvordan ansvaret i første omgang ofte plasseres utenfor en selv.
– Det er sterkt og ubehagelig, og jeg opplever at det er partneren min som skaper dette, sier Askeland.
I terapien skjer det et skifte når denne forklaringen ikke lenger holder.
– Og det er det jo ikke. Det er jeg som skaper denne volden, sier Askeland om den erkjennelsen mennene må komme fram til.
Makt og avmakt
Vold beskrives ofte som et spørsmål om makt og kontroll. Askeland mener det også handler om opplevelsen av avmakt.
– Ja, det er jo alt dette. Svaret er ja, sier hun når hun blir spurt om vold både kan handle om makt, kontroll, frykt og manglende følelsesregulering.
Hun forklarer hvordan opplevelsen av ikke å mestre seg selv kan bli håndtert gjennom å ta kontroll over andre.
– Det er min opplevelse av å ikke mestre meg selv som jeg mestrer ved å ta makt og kontroll over den andre – barna eller partneren, sier Askeland.
Marius Råkil peker på at dette også berører evnen til nærhet.
– Et annet ord på dette handler også om nærhet og intimitet, sier Råkil.
Han understreker at ekte nærhet forutsetter at man tåler seg selv og evner å se den andre med varme.
– Å ha nærhet og intimitet fordrer at man tåler seg selv, og at man har et genuint, empatisk og varmt blikk for den man lever sammen med, sier Råkil.
Ifølge ham er strev med nærhet og intimitet en gjentakende faktor i arbeidet med menn som utøver vold.
– Vi jobber med at de strever med nærhet og intimitet oppi det hele, sier han.
Skiftet i ansvar
Endring skjer først når blikket flyttes innover, sier Råkil.
– Å gå fra å bli opptatt av hva som er problematisk med verden rundt, til å bli nysgjerrig på seg selv, sier han.
Det avgjørende er å ta eierskap til volden.
– Å jobbe ut fra at dette er mitt strev. Det er jeg som skaper volden, sier Råkil.
Han beskriver dette som et gjennomgående kjennetegn hos dem som faktisk lykkes med å bryte mønsteret.
– Det skiller de som virkelig får gjort noe med voldsproblemet sitt, fra de som ikke gjør det, sier Råkil.
Askeland peker samtidig på at endring ikke bare handler om å «forbedre seg» for å få forholdet til å fungere.
– I terapi kan både klient og terapeut bli opptatt av at han skal finne ut av seg selv og uttrykke seg på bedre måter enn å bruke vold, for da blir hun mer fornøyd, sier Askeland om hvordan motivasjonen kan bli instrumentell.
Hun mener noe viktig kan glippe dersom motivasjonen primært er å få partneren til å reagere annerledes.
– Det som kanskje glipper litt, er hvordan han skal oppdage hennes følelser. Å bli opptatt av henne, hennes ønsker og behov, og at det gjør noe med hans handlinger, sier Askeland.
Askeland understreker at prosessen er krevende og smertefull.
– Det å gå i terapi og faktisk oppdage hva han har gjort mot partneren og barna sine, det er modig. Det er smertefullt. Det er krevende arbeid, sier hun.
Hun legger til at veien fram til full erkjennelse ofte er lang.
– Det kan være ganske lang vei inn i å få tak i at det er meg, sier Askeland.
Denne saken er del av en tredelt serie om menn, vold og ansvar. De neste dagene publiserer vi flere intervjuer med Alternativ til Vold.