Barnevernet mente far ikke behøvde informeres om at datteren hans bodde under samme tak med en pedofil mann i politiets søkelys. Siden viste det seg at også datteren var utsatt.
I august 2018 finner politiet flere tusen filer med overgrepsmateriale på mobilen og PC-en til en mann i 50-årene, samt chatlogger hvor overgrepene beskrives, skriver avisen www.nordlys.no. Mannen er gift og bor sammen med en kvinne og hennes tenåringsdatter fra et tidligere forhold. Politiet varsler barnevernet via bekymringsmelding. Det opprettes en undersøkelsessak. Ifølge lovverket har jentas far partsrettigheter og skal varsles, men verken mor eller datter ønsker at far skal bli informert. Mor har drevet langvarig sverting av far overfor barnevernet, og beskriver ham som en farlig mann. Disse gjentatte påstandene blir ikke undersøkt, men farger holdningene hos barnevernet.
I november 2018 konkluderer barnevernet med, før politiet er ferdig med sin etterforskning, at tenåringsjenta ikke har vært utsatt for noe overgrep. Den offentlige etaten velger å ikke informere faren om situasjonen. Han får ikke beskjed om hverken om gjennomføring eller avslutning av undersøkelsessaken. Barnevernet forklarer til Fylkesmannen, som siden kobles inn av faren, at beslutningen om å holde far utenfor blir gjort av hensyn til «barnets beste». Seks uker etter barnevernets konklusjon om at jenta ikke har vært utsatt for noe, blir det derimot klart at overgrepsmaterialet blant annet er av den omtalte datteren. For i et tilrettelagt avhør tidlig i 2019 bekrefter jenta at det er tatt bilder av henne mens hun sover.
Info først etter måneder
I slutten av januar 2019 sender politiet en ny bekymringsmelding til barnevernet og påpeker klare bevis på at jenta er utsatt for overgrep. Overfor politiet opprettholder likevel moren at stefaren er uskyldig. Moren har i mellomtiden tatt ut separasjon fra stefaren og mannen har flyttet ut, men hun har fortsatt kontakt med ham. Barnevernstjenesten åpner en ny undersøkelsessak i midten av februar 2019. Også nå velger barnevernstjenesten å holde far utenfor. Far blir heller ikke informert om stefarens kontaktforbud fra politiet, ifølge faren selv.
Kort tid etter velger tenåringsjenta å flytte ut fra leiligheten der hun opplevde å bli utsatt for overgrep av stefaren. Det er på dette tidspunktet umulig for henne å bo der og samtidig oppleve morens stadige kontakt med stefaren som har forgrepet seg på henne. Mor og datter ønsker heller ikke nå at faren skal informeres, men barnevernstjenesten finner etter en måneds tid ut at de likevel ikke kan etterkomme ønsket. Først i mars 2019, mer enn et halvt år etter at barnevernet var informert fra politiet, varsles faren via barnevernstjenesten om hva hans datter har vært utsatt for.
Stefaren blir i mars 2020 dømt til et år og to måneders fengsel for forholdet. Han var i besittelse av 2.300 overgrepsbilder og videoer, har beskrevet til over 20 personer seksuelle overgrep mot barn helt ned til spedbarnsstadiet, utført seksuelle overgrep mot stedatteren og delt overgrepsbildene av henne og beskrivelser av dette på nettet, melder www.nordlys.no.
Brudd på menneskerettighetene
Nå kan det gå mot rettssak mot den aktuelle kommunen, som ikke vil erkjenne feil og innfri et oppreisningskrav fra faren på 75.000 kroner. I prosessvarselet fra advokat Øivind Østberg, som representerer jentas far i saken, skrives det blant annet at kommunen har brutt Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som omhandler retten til familie, skriver www.nordlys.no, som først omtalte saken. Faren mener kommunens valg om å ikke informere ham, krenket hans mulighet til å utøve sitt foreldreansvar. Dette er i tillegg en krenkelse av fars partsrettigheter, slik de er fastsatt i Barnevernloven og Forvaltningsloven.
– Vi mener kommunen har krenket menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som gir rett til respekt for hjem, privat- og familieliv. Tragedien her er først og fremst forsømmelsen av barnet og krenkelsen av fars rettigheter. Jenta har blitt skadelidende i hele oppveksten med bakgrunn i dette, kommenterer advokat Østberg til MannsForum.
– Det er alvorlig saksbehandlingsfeil i saken. Barnevernets kilde til informasjon er basert på mors framstillinger. Mor har ønsket å holde far utenfor i alle år og barnevernet har tatt mors parti i saken, konkluderer advokat Østberg. Han anser det som svært problematisk at kommunen ikke tar selvkritikk.
– Vi kan vel til dels si at barnevernstjenesten erkjenner at det har vært gjort feil. Men kommunen selv erkjenner ikke dette. De velger heller å rettferdiggjøre sine handlinger med «barnets beste». Barnevernstjenesten er ikke alene om å ha gjort feil og opptrådt dårlig i saken. Men barnevernet har gjennom årene ikke gjort noe for å undersøke om det var hold i mors påstander om far, og det synes som de har lagt påstandene til grunn. De har samtidig latt være å undersøke det far har fortalt om bekymringsfulle oppvekstforhold for jenta hos mor og stefar, av nettopp den karakter som senere ble avslørt av politiet, sier advokaten.
Foreldrefremmedgjøring må tas alvorlig
Advokat Østberg er ikke ukjent med at landets barnevernstjenester lytter ensidig til kun en enkelt part i sakene de får inn.
– Det skjer i alt for stor grad at barnevernet tar for «god fisk» informasjon fra en part om motparten i saken. De stiller seg ikke i tvil og de involverer seg raskt på kun en parts premisser. Det kan naturligvis skje begge veier, men det er ikke til å komme fra at det ofte er far som utsettes for dette. Barnevernet har mange kvinnelige ansatte som litt for ofte sympatiserer med mor når mor ønsker å fjerne far fra bildet, sier han.
Han mener at barnevernstjenesten landet over bør bruke den aktuelle saken til å tilegne seg bevissthet og kompetanse om foreldrefremmedgjøring eller Parental Alienation.
– Foreldrefremmedgjøring er veldig skadelig for barnet. Barnevernstjenesten må ta dette på alvor. De må trekke lærdom av denne saken på et nasjonalt plan, fordi dette er noe som går igjen i flere saker, sier advokaten.
Demonisering av far
Barnevernet i kommunen har i flere år hatt kjennskap til mor og datter. Siden 2010 har det vært opprettet flere undersøkelsessaker på omsorgssituasjonen. Far flyttet for noen få år siden til en annen by. Barnevernet i mors kommune har akseptert mors holdninger og løse påstander om jentas far. Dette uten å stille kritiske spørsmål til mor eller gjort noe forsøk på å ettergå påstandene. Mors svartmaling av far og at barnevernet blindt har stolt på kun den den ene siden i saken, har fått store konsekvenser for både jenta og faren hennes. Faren har klaget barnevernet inn til Fylkesmannen, som gav medhold i at barnevernet har brutt sin informasjonsplikt og at hans partsrettigheter er blitt krenket.
– Men dette handler om langt mer enn en formell tilsidesettelse av en partsrett. I vårt tilfelle har manglende informasjon til meg som far, medført en svært alvorlig svikt i omsorgssituasjonen fra sommeren 2018. Det gikk totalt åtte måneder mens situasjonen pågikk, uten mulighet for at jeg kunne hjelpe min datter. Det er det aller mest bekymringsfulle her. Jeg fikk fullstendig sjokk når dette kom for dagen. En voldsom og grotesk historie kom som tømt ut av en sekk. Jeg hadde riktignok en tid hatt følelse av at det var noe som ikke stemte, men det vanskelig å finne ut av, fordi mor i saken effektivt fikk sperret meg ute ved å manipulere og spre usannheter overfor barnevernstjenesten, forteller den fortvilte faren i saken. Han forteller at han gjennom årene har hatt sporadisk kontakt med sin datter når det lot seg gjøre, men opplevde at mor saboterte en 50 prosents samværsordning mellom far og datter i flere år.
Støttemuligheten forsvant
Faren mener saken kunne fått et annet utfall om han hadde blitt mer involvert i situasjonen omkring datterens liv.
– Det har blitt journalført hos barnevernet at mor anser meg som en farlig mann, selv om dette er fullstendig usant. Jeg aldri har vært anmeldt for vold eller trusler. Men det er nedtegnet hos barnevernet uten spørsmålstegn. Aldri har påstandene mor rettet mot meg blitt problematisert, ei heller underbygget på noe vis. Men at jeg skal være en farlig mann har fulgt dokumentene i systemet og jeg har blitt holdt utenfor av skole og av hjelpeapparat som helsesøster, BUP, barnevernet, familievernkontoret og PPT i alle år. Hensikten fra mors side kan ikke være annet enn å sperre meg ute og kunne påberope seg barnets mening om at barnet hverken ønsker kontakt med far eller at jeg som far skal få informasjon. Barnevernstjenesten har selv bekreftet at det har vært et betydelig påtrykk fra mor i denne saken, forteller jentas far.
– At jeg ikke ble informert når denne alvorlige situasjonen oppsto i 2018, gjorde at jeg ikke ble en part i saken da heller. Barnevernet var for eksempel ikke kjent med at jeg er hovedomsorgsgiver for et yngre halv-søsken. Hadde de hatt kontakt med meg direkte, ville de visst det. Og det ville for eksempel vært naturlig å vurdere om jeg kunne være omsorgsbasen også for eldste datter, forteller faren.
– Kommuneadvokaten er ikke villig til å erkjenne ansvar i saken og avslår kravet. Det kan virke som om de forsøker å rettferdiggjøre kommunens handlinger i saken med «barnets beste». Ironisk nok står dette stikk i strid med hva barnevernstjenesten i kommunen erkjente overfor Fylkesmannen under tilsynssaken mot dem. Da innrømmet barnevernstjenesten å ha gjort feil. Jeg mener kommunen misbruker begrepet om «barnets beste» og prøver å skjule seg bak det, konkluderer faren og legger til:
– Foreldreansvaret innebærer ikke kun en rett til å ta ansvar for og beskytte sitt barn, men også en plikt. Det kan få svært alvorlige konsekvenser når en offentlig instans – som i dette tilfellet barnevernstjenesten – tilsidesetter den ene forelderen. Ikke minst er det alvorlig i en situasjon hvor barnets omsorgsbase er uholdbar, slik det var tilfelle i denne saken. Jeg håper kommunen, og barnevernstjenestene i andre kommuner nå forstår alvoret i å tilsidesette en forelder og hvilken risiko dette kan sette barnet i.
