Harald Møller er rektor på Sandefjord VGS. Han deler noen refleksjoner med
Mannsforum rundt hvorfor gutter sliter mer på skolen. Hans første respons er
imidlertid premisset for spørsmålet.
Av: Magne Hagberg. Frilansjournalist
Ikke alle gutter sliter faglig, men som gruppe har gutter falt bak jenter i flere tiår. Gjennom
historien har jenter i stor grad blitt utestengt fra å gå på skolen, men det siste halve århundret har de oppnådd store akademiske prestasjoner. Gutta har derimot hatt en langsommere vekst – til og med nedgang i prestasjonene.
– Hvorfor tenker du premisset for spørsmålet er feil?
– Jeg tror det handler like mye om bevisstgjøring rundt gutters rolle i skolen og hvordan de
har det på skolen, sier Møller.
Han utdyper at i takt med at denne problemstillingen har blitt løftet frem, synes det som
problemet har blitt større. Tidligere har fokuset ligget på jenters og kvinners forhold og
likestilling.
– Dermed har guttas utfordringer havnet litt i bakleksa. Men nå har det fått mer og et sterkere fokus. Det er imidlertid ikke sikkert de sliter mer enn før og kanskje var problemet like stort før. Det er uansett bra at disse utfordringene blir tatt tak i.
– Men hvorfor sliter gutter på skolen?
– Jeg tror det handler om at en del skoler er tilpasset jenter på den måten at jentene er
utviklingsmessig opptil et par år foran gutta.
Møller tror disse par årene på utvikling og modenhet gjør at jentene raskere har lett for å
konsentrere seg og samle seg om det som er teoretisk viktig. Han legger til at disse
utfordringene fra grunnskolen og opp til videregående, senere jevner seg utviklingsmessig og at gutta tar det igjen på universitet og høyskoler.
– Så lenge gutta ikke detter ut av systemet, er det ikke et problem. Men det er viktig at de har det bra og opplever mestring på skolen og i livet «her og nå». Og vi ser dessverre at litt for mange gutter faller av fordi de nettopp opplever at skolen er for lite tilpasset dem. Når gutta ikke opplever mestring, blir de fort umotiverte og kjeder seg.
– Kan noe av årsaken være usunne rollemodeller og forventninger til livet?
– Jeg tror nok det. Vi ser at særlig i grunnskolen og jo lavere ned i skolen vi kommer, at
lærerstanden er dominert av kvinner. All ære til damene som tar på seg disse utrolig viktige jobbene, men vi synes det er litt problematisk. I forhold til likestillingsperspektivet er det uheldig at gutta ikke har flere mannlige rollemodeller, så tidlig som fra barnehagen og deretter videre oppover i skolesystemet.
– Har det egentlig blitt lettere for gutter å vise følelser og sårbarhet – eller er det
fortsatt trøblete?
– Det har nok blitt lettere, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Det er fortsatt sånn at det faller lettere og mer naturlig, og er mer aksept for at jenter viser følelser og kan snakke om egen sårbarhet.
Møller legger til at jenter er flinkere til å sette ord på at de sliter og er sårbare. Gutta som ikke viser følelser, får dermed ingen dra-hjelp til å jobbe med problemene de måtte slite med heller.
– Det handler om å tørre å tenke at det er ålreit for gutter å vise følelser og snakke om det
som er vanskelig, men de har i mindre grad enn jenter et språk for å gjøre dette.
Møller trekker frem jentenes utvikling igjen, som tross alt er et par år foran gutta opp
gjennom tenårene.
– Jenter har større støtte i hverandre, med tanke på å snakke om disse tingene. Satt på
spissen gjelder prinsippet om «hver mann for seg selv» for gutta. På en måte er de mer
selvstendig og tør å stå opp for seg selv. Det er en styrke. Men fordelen til jentene, er at de
oftere har et sosialt nettverk rundt seg og mer aksept for å snakke om disse tingene,
avslutter Harald Møller er rektor på Sandefjord VGS.