Gutta må ta seg sammen slo Utdanningsminister Jan Tore Sanner fast i NRKs nyhetssending etter at tre 14 år gamle jenter fikk stor oppmerksomhet for en kronikk om verbal seksuell trakassering i skolegården. Og unge gutter i dag virker godt kjent med denne type negative holdninger om seg selv som gutter. Sosialantropologen Thorgeir Kolshus fulgte opp med dokumentasjon på at gutter og jenter trakasserer hverandre i ganske lik grad. Men seksuell trakassering utført av jenter mot gutter ser det ikke ut som samfunnet bryr seg nevneverdig om. Kolshus bygger på undersøkelser fra NTNU hvor 55 prosent av jentene har opplevd ikke-fysisk, seksuell trakassering av gutter, mens 40 prosent av guttene har opplevd det samme fra jenter. I artikkelen: Gutter godtar grovt fortegnede fremstillinger av seg selv som kjønn hvor han noe tidligere faktisk utdypet problemstillingen.
Så hvorfor er bare gutter problemet når jenter oppfører seg på samme måte? Hvorfor reagerer vi med et skuldertrekk på urett begått mot gutter? Og hvordan er det å vokse opp som gutt i et samfunn som ser på dem med skepsis, og som hardt og ukritisk slår ned selv på halvsannheter?
Gutter i dag vokser opp i et mediebilde som gjennomgående har en negativ vinkling på menn og maskulinitet; hvor unge gutter ilegges verdier som hører voksenlivet til lenge før de faktisk er det. I et samfunn hvor tradisjonelle familiestrukturer går i oppløsning og med en skilsmissestatistikk på rundt 50%. En veldig høy prosentandel gutter har svak binding til sin far og er i stor grad fulltidsboende hos mor. Plassert i en barnehage med 90% kvinnelige ansatte, og videre i en barneskole med 80% kvinnelige lærere.
Derfor vokser mange gutter opp i et miljø fullstendig uten positive mannlige rollemodeller, og i et samfunn man skal være litt skamfull for å tilhøre hannkjønnet. Gutter må få et konstruktivt forhold til eget kjønn, identitet, seksualitet og maskulinitet, og i vår iver etter å sidestill likekjønnet foreldreskap underkommuniserer vi noe så grunnleggende som at gutter trenger mannlige forbilder. De siste 50 års samfunnsutvikling er et sosialt eksperiment, og vi begynner først nå å forstå konturene av eksperimentets negative konsekvenser.
Det er ikke tilfeldig at flere gutter enn jenter presterer dårligere på skolen, faller ut av skoleløpet uten å fullføre, ikke tar videregående utdanning og siden ikke får seg jobb. Menn ender oftere opp som langtids arbeidsuføre med svak eller ingen tilknytning til yrkeslivet, og dobbelt så mange menn som kvinner tar sitt egent liv. Tre ganger flere menn får alkoholproblemer. En av fire norske menn får ikke egne barn, og 9 av 10 innsatte i norske fengsler er menn. Menn er også mer utsatt for vold enn kvinner. Menn topper stort sett øverst på alle de statistikkene som ingen ønsker å være på:
- «Svake tall for kvinner er et likestillingsproblem, – samfunnet må ta ansvar».
- «Svake tall for menn er oftest selvforskyldt, – menn har nok skylden selv».
Høres det kjent ut?
Dette er dessverre vanlige holdninger i samfunnet i dag: 150 år med feminisme har jo selvfølgelig påvirket vår måte å se verden på.
Det har blitt samfunnets ryggmargsrefleks å forstå kvinners problemer som samfunnskapte, noe hun utsettes for og ikke selv har skyld i. Det er en tilsvarende ryggmargsrefleks å bortforklare mennenes problemer som noe ikke-strukturelt, noe selvforskyldt.
Strukturelle problemer for et kjønn er et likestillings-anliggende, samme om det gjelder kvinner eller menn!
Hvorfor er det så vanskelig å se at mennenes dårlige statistikk også relatert til likestilling? Menn trenger også likestilling, – og kanskje særlig barna og gutta i skolegården.
Sønner uten god kontakt med sine fedre er sterkt overrepresentert blant gutter som får problemer på skolen, faller fra i utdanningsløpet og ikke greier overgangen til arbeidslivet. De er også sterkt overrepresentert i NAV. 20 000 gutter opplever at foreldrene går fra hverandre hvert år, og 110 000 gutter vokser opp uten en far boende hjemme. Flere Nordiske studier viser at gutter som vokser opp uten god kontakt med sin far er overrepresentert når det gjelder aggresjon, anti-sosial adferd, psykiske helseproblemer og dårlige skoleresultater.
Unge som verken er i arbeid eller i utdanning er et stort og voksende samfunnsproblem. Nå har forskere blitt nærmere kjent med dem og vet litt mer om hvorfor de er i denne situasjonen. De er ofte menn i sin beste alder og står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet.
“Fenomenet er utbredt i hele Europa. Det har blitt anslått at rundt 14 prosent i alderen 15 til 29 år verken er i arbeid, under utdanning eller i opplæring”.
Sier Vigdis Sveinsdottir, forsker ved NORCE. Er hovedforsker bak en ny vitenskapelig artikkel som prøver å belyse hvem denne ungdommen er og hva som ligger bak problemene:
– Når vi har spurt om hva som er årsaken til sykdom, er det de relasjonelle problemene som kommer øverst. Det dreier seg om isolasjon, ensomhet, mangel på omsorg og tap av vennskap.
Gro Hilde Ramsdal har i sin doktoravhandling kommet nært innpå ungdommer som står i fare for å bli varig ekskludert fra arbeidsmarkedet: – Under intervjuene kommer ungdommene hele tiden tilbake til det som handler om familien og deres relasjoner til andre, forteller forskeren.
Hun finner et fellestrekk ved gruppen som har falt fra videregående: De har alle et fravær av stabile voksne over tid. Mange har opplevd at far har dratt* og blitt mer eller mindre borte fra livene deres. Noen har flyttet mye mellom foreldrene og ikke funnet seg til rette og andre problemer.
* Uten referanse til doktoravhandlingene, har MannsForum forøvrig bred erfaring med at begrepet «far har dratt» er en omskrivning av at far ofte blir presset ut av barnas liv etter et samlivsbrudd, dette er dobbelt uredelig da fedre først blir tvunget ut av sine barns liv, for deretter å bli anklaget for å ikke «stille opp» for barna sine etterpå.
Et interessant aspekt forskeren påpeker i artikkelen er at ungdommen ikke har funnet voksenkontakten på andre naturlige arenaer i livet heller; som for eksempel på skolen som spesielt burde kunne være godt egnet til å identifisere og motarbeide problemet.
Hvor er de mannlige forbildene disse gutta kan knytte seg til? Fortellingene deres beskriver at de har vært er alene om problemene sine fordi de voksne i liten grad har vært til hjelp. Når Ramsdal spør frafallseleven om hvem som var der for dem, svarer flere «bare ho mamma». Men mamma har ikke alene klart å løse de omfattende problemene deres.
Fraværet av far har mer alvorlig konsekvenser enn samfunnet har ønsket å tro, man må tørre å spørre også de ideologisk vanskelige spørsmålene rundt oppvekst og barndom, slik Kari Emilsen for eksempel gjør i: Når barndommen blir et kvinnevelde.
Gutters og jenters oppvekst og utvikling er sterkt påvirket av sosiale og kulturelle rammebetingelser. Gutters oppvekst med 90% kvinner i barnehage og 80% kvinner i barneskole, sterkt preget av en kvinnekulturell innflytelse, og ingen kulturer er fri for ideologiske trekk, heller ikke denne. Lav selvfølelse som preger mange gutter i dag er ikke medfødt; den er innlært. Ikke nødvendigvis som en bevist prosess men som en konsekvens av mange uheldige sammenfallende faktorer. Grunnlaget for mange gutters frafall i skole og arbeidsliv starter i hjemmet, og fortsetter i barnehagen, over til grunnskolen og til videregående skole.
Gutter som følte seg utenfor på barneskolen føler seg enda mer fremmedgjorte på ungdomsskolen, hvor en del begynner å skulke skolen og droppe helt ut av skoleløpet og ender uten jobb eller tilknytning til arbeidslivet.
I regning og engelsk gjør gutter det betydelig bedre enn jentene på nasjonale prøver, forteller førsteamanuensis Ann Gustavsen i Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen».
Gutter gjør også bedre på eksamen enn når de får i standpunktkarakter av sin egen lærer. For jenter skjer dette i mindre grad. Gustavsen forskning tyder på at urolige elever straffes når læreren setter karakter. Karakteren farges av noe mer enn de faktiske faglige kunnskapene, og det er gutta som er mest urolige.
Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet har i 20 år forsket på gutter i skolen. Han har sett det samme mønsteret: Vi ser tyder på at gutter diskrimineres i skolen dag, sier Nordahl. Gutter som går ut av videregående skole får dårlige karakterer enn jenter i alle fag bortsett fra kroppsøving.
