Stortingets nye forbud mot søskenbarnekteskap handler ikke bare om helse og familiepolitikk, men reiser også spørsmål om hvor langt staten skal kunne regulere private relasjoner mellom voksne.
Regjeringen begrunner lovendringen med hensynet til barns helse og ønsket om å motvirke negativ sosial kontroll. Barne- og familiedepartementet viser særlig til økt risiko for helseskader hos barn som hovedbegrunnelse for forbudet.
– Formålet med forbudet er å motvirke at nære slektninger inngår ekteskap med hverandre for å forhindre at de får barn med helseskader, skriver departementet i svar til MannsForum.
Departementet viser blant annet til forskning som peker på økt risiko for dødfødsel, misdannelser og spedbarnsdød hos barn født av søskenbarnpar eller nærere slektninger.
– Det er for øvrig også et politisk mål å motvirke tvangsekteskap og negativ sosial kontroll, skriver departementet.
Viser til menneskerettighetene
Lovendringen har også blitt vurdert opp mot menneskerettighetene og retten til å inngå ekteskap. Departementet viser til en utredning fra Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM), som vurderte det menneskerettslige handlingsrommet for å innføre et slikt forbud.
– Etter departementets vurdering er det et legitimt formål å redusere helserisikoen forbundet med at søskenbarn får barn med hverandre, skriver departementet.
Ifølge departementet konkluderte NIM med at hensynet til å redusere helserisiko hos barn kan være et legitimt grunnlag for å begrense retten til å inngå ekteskap. Departementet opplyser samtidig at det er innført en dispensasjonsordning for å sikre at regelverket er i samsvar med menneskerettighetene og krav til forholdsmessighet. Statsforvalteren kan gi dispensasjon dersom sterke grunner taler for det.
Hva hvis paret ikke skal ha barn?
Samtidig reiser lovendringen prinsipielle spørsmål om forholdet mellom individuell frihet og statlig regulering. Et sentralt spørsmål er hvordan loven skal vurderes i tilfeller der par ikke kan eller ikke ønsker å få barn. På dette punktet viser departementet til dispensasjonsordningen. Ifølge departementet skal det i vurderingen blant annet kunne legges vekt på om et forbud i den konkrete saken er egnet til å oppnå formålet om å redusere risikoen for helseskader hos barn. Departementet opplyser også at vurderingen så langt som mulig skal bygge på objektive kriterier, som partenes alder og kjønn.
Statlig regulering av ekteskap
Departementet viser samtidig til at ekteskap ikke bare er private relasjoner, men formelle ordninger som inngås gjennom offentlig myndighetsutøvelse og får juridiske rettsvirkninger. Ekteskapsloven har allerede forbud mot ekteskap mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og mellom søsken, inkludert halvsøsken. Med den nye lovendringen utvides personkretsen som omfattes av forbudet til også å gjelde søskenbarn samt biologiske onkler og tanter, nevøer og nieser. Departementet vurderer at utvidelsen av forbudet er et forholdsmessig og hensiktsmessig tiltak for å redusere risikoen for helseskader hos barn. I proposisjonen vises det også til at lovendringen skal markere at søskenbarnekteskap, med den helserisiko dette kan innebære for eventuelle barn, ikke er ønskelig. Lovendringen berører dermed ikke bare spørsmål om helse og familiepolitikk, men også mer grunnleggende spørsmål om statens rolle i private relasjoner.
Diskusjonen om hvor grensene bør gå mellom privatliv, familieautonomi og statlig regulering kan derfor fortsette også etter at lovendringen er vedtatt.