En internasjonal metaanalyse publisert i JAMA Network Open viser en sammenheng mellom alkoholkonsum og selvmordsdødelighet på befolkningsnivå.
Den internasjonale metaanalysen bygger på data fra en rekke tidligere studier og undersøker sammenhengen mellom alkoholkonsum på befolkningsnivå og selvmordsdødelighet. Forskerne peker på alkohol som en påvirkbar faktor som bør inngå i vurderingen av selvmordsforebyggende tiltak.
Les studien: Alcohol Consumption per Capita and Suicide Mortality: A Meta-analysis i JAMA Network Open.
MannForum har bedt psykologspesialist og selvmordsforsker Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) kommentere hvordan funnene passer inn i dagens kunnskap om alkohol og selvmord.
– Alkohol er en viktig risikofaktor
Mens JAMA-studien undersøker sammenhengen mellom alkoholkonsum og selvmordsdødelighet på befolkningsnivå, peker Walby på hvordan alkohol kan inngå som én av flere risikofaktorer hos mennesker som havner i alvorlige psykiske kriser.
– Psykisk uhelse er den viktigste enkeltfaktoren. De aller sterkeste faktorene er depresjon og alkoholproblemer – og ikke minst kombinasjonen av de to, sier han.
Walby peker på at alkohol skiller seg fra andre rusmidler ved at det er svært utbredt.
– Alkohol er det desidert vanligste rusmiddelet, og derfor får det også en ekstra viktig rolle når vi ser på selvmord på befolkningsnivå.
Oppstår ikke i et vakuum
Walby understreker samtidig at alkoholproblemer sjelden bør forstås isolert fra resten av en persons livssituasjon.
– Disse tingene oppstår ikke i et vakuum. Ulike livsbelastninger kan bidra til å utløse eller forverre både psykiske problemer og rusproblemer.
Sammenhengene kan også gå motsatt vei.
– Psykiske problemer og alkoholproblemer kan også bidra til samlivsbrudd, konflikter og andre belastninger. Derfor ser vi ofte flere risikofaktorer samtidig.
Dette gjør det vanskelig å peke på én enkelt årsak når et menneske havner i en alvorlig psykisk krise.
Flere problemer kan forsterke hverandre
Walby trekker fram samlivsbrudd, psykisk uhelse, rus, ensomhet og økonomiske problemer som eksempler på belastninger som kan opptre samtidig og påvirke hverandre.Det betyr at alkohol både kan være en del av et eksisterende problem og bidra til å forverre andre problemer. For selvmordsforebyggingen blir det derfor viktig å se hele situasjonen rundt personen, ikke bare alkoholbruken isolert.
– Får for lite oppmerksomhet
Walby mener alkohol og rusbruk generelt har fått for liten plass i diskusjonen om selvmord.
– Et tema som generelt får for lite oppmerksomhet, er alkohol og rusbruk.
Den nye metaanalysen tilfører et internasjonalt befolkningsperspektiv til et tema Walby allerede mener bør få større oppmerksomhet. For ham handler det samtidig om mer enn hvor mye alkohol som konsumeres i befolkningen. Det handler også om å identifisere mennesker der alkoholproblemer opptrer sammen med depresjon eller andre alvorlige belastninger.
Hjelp før krisen blir akutt
Walby understreker at mange selvmord skjer i forbindelse med psykiske kriser som kan endre seg dersom personen får støtte og behandling.
– Mange slike kriser kan oppleves helt fastlåste og uutholdelige der og da. Men ofte finnes det løsninger, og situasjonen kan endre seg dersom personen får støtte, tid og hjelp.
Det gjør tidlig kontakt med hjelpeapparatet viktig, særlig når alkoholproblemer og psykiske problemer opptrer samtidig. Walbys budskap er at alkohol ikke bør behandles som et sideproblem i selvmordsforebyggingen. Hos enkelte inngår alkohol i et sammensatt belastningsbilde der depresjon, rus og andre livsproblemer kan forsterke hverandre.