HjemNettavisKvinneprisen 2021: Lotte Hoel for et modig og personlig engasjement rundt samværssabotasje

Kvinneprisen 2021:
Lotte Hoel for et modig og personlig engasjement rundt samværssabotasje

Etter å ha gitt samværssabotasje et ansikt på vegne av titusener av norske barn, får Lotte Hoel MannsForums Kvinnepris 2021.

– Det er selvfølgelig en ære å motta en slik pris. Det betyr jo at det man gjør blir satt pris på, at man blir hørt og ikke minst at jeg kanskje bidrar litt i den enorme oppgaven med å skape likestilling for fedre og rettferdighet for barn, sier prisvinneren selv i forbindelse med tildelingen av MannsForums Kvinnepris 2021.

Lotte Hoel ble kjent for mange i Norge etter at hun blant annet på TV2 fortalte om hvordan hun som barn hadde opplevd det å bli utsatt for samværssabotasje og ikke få treffe pappaen sin.

Ikke helt planen

– Det var faktisk ikke en tanke i starten, at dette skulle komme ut offentlig. Mannen min foreslo at jeg kanskje burde skrive ned alt jeg hadde opplevd. Som en slags terapi for å sortere alt jeg satt inne med, svarer Hoel på spørsmål om det var en vanskelig avgjørelse å gå ut med livshistorien offentlig.

Hun tok mannens råd på alvor og åpnet en blogg som var lukket og privat – kun for henne selv.

– Det hjalp meg veldig. Ganske raskt kjente jeg en trang til å dele dette offentlig, i håp om at det kanskje kunne hjelpe noen. Først og fremst barn og ungdom som satt i mine sko, som kanskje trengte noen støttende ord og forståelse. Men også fedrene til disse barna, som satt alene og fortvilet. Min pappa var jo død, men jeg visste at det var mange andre fedre der ute som satt med et desperat savn etter barna sine. Og tenk så mange barn som savner pappaen sin? Da var plutselig prosessen i gang, forteller Hoel.

Og deretter braket det løs.

– Det tok helt av. Etter kort tid ble jeg kontaktet av flere store medier. Da var det for sent å snu. Jeg måtte bare stå i det. Det var veldig tøft, spesielt i etterkant da “trykket” hadde roet seg litt, avslører Hoel. Hun legger til:

– Men når du får meldinger fra folk om at de planla å ta livet sitt, men lot være på grunn av meg og innleggene mine, så gjør det jo noe med deg. At mine ord og min historie treffer såpass hardt at folk finner håp igjen – det betyr jo alt. Man får jo en styrke bare der, til å fortsette. Så det angrer jeg ikke en eneste dag på. Åpenhet er noe av det viktigste jeg har.

Et levende eksempel

Bakgrunnen for MannsForums tildeling av Kvinneprisen 2021, er altså at Hoel har gitt samværssabotasje et ekte ansikt. Og fordi hun belyser konsekvensene av samfunnets manglende inngripen i denne alvorlige tematikken. Organisasjonen synes Hoel har modig stått frem og belyst konsekvensene av samværssabotasje. Samtidig som hun har pekt på samfunnets manglende forståelse, samt manglende vilje, til å håndtere denne problematikken. Hun har også engasjert seg i utfordringene som gutter, menn og fedre har på andre områder.

“Lotte har gitt tydelig uttrykk for hvor sterkt savn et barn kan ha etter en forelder som barnet ikke får se, og hvor stor belastning samværssabotasje er for barn. Et tema som samfunnet vier alt for lite oppmerksomhet, siden de som rammes er for små til å videreformidle dette før vesentlig senere i livet. Lotte Hoel fortjener prisen for sitt personlige engasjement, og for sitt bidrag til å gi samværssabotasje
et ansikt, og ikke minst for sitt arbeid med å sette ord på de følelser av savn som barn opplever”, skrives det på Hoels diplom i forbindelse med prisutdelingen på årets mannsdag.

Mange og sterke reaksjoner

I ettertid har Hoel stort sett bare fått positive tilbakemeldinger. Stort sett fra fedre, men også noen mødre, som er svært takknemlige for åpenheten hennes. Enkelte har likevel ikke vært helt fornøyde, men det tar Hoel med knusende ro.

– Jeg får fortsatt en del tilbakemeldinger fra mødre som mener jeg ikke har peiling på hva jeg snakker om, som føler seg truffet og som nesten tar mine ord personlige. Men det er bare fint, det betyr at de kanskje tar en ekstra runde med seg selv og tenker over om det er noe de burde ha gjort annerledes, på vegne av barna sine, påpeker prisvinneren.

Noen av dem som har kontaktet henne, ser også ut til å ha gått i seg selv som følge av at Hoel har gitt saken et ansikt. Noe Hoel setter ekstra pris på:

– Jeg har også fått flere tilbakemeldinger fra mødre som har nektet barnefar samvær bare på grunn av bitterhet, sjalusi og andre ubetydelige grunner. Der de ganske så ydmykt forteller at de rett og slett har brukt barna sine for å straffe far, at de skammer seg veldig og at de har innsett etter min historie hvor stor skade dette faktisk utgjør for barna. Det synes jeg er veldig fint. Det betyr at jeg er med på å skape en endring.     

Ikke fornøyd enda

Men Lotte Hoel avslører i forbindelse med prisutdelingen at hun synes regjeringen fortsatt har en lang vei igjen å gå.

– Det holder ikke at noen politikere er enige og kjemper rettferdighetens sak, når andre ikke gjør det. Så lenge det ikke er flertall, blir det heller ikke gjennomslag. Dermed har vi et godt stykke igjen før det er likestilling, og spesielt da i rettssystemet. Politikerne må tørre å utfordre departementet og fagmiljøene i denne problemstillingen. Når vi ser hvor stor skade dette utgjør for barn, så forstår jeg ikke hvorfor det ikke blir satt mer fokus på det. Det er trist, påpeker Hoel.

– Hva tar du med deg videre etter alt dette?

– Viktigheten av åpenhet og psykisk helse for menn. Denne kampen, uretten og sviket mot en forelder, er helt umenneskelig å stå i. Det går direkte utover den mentale helsen, og det vil jeg alltid ha fokus på. At jeg i mitt tilfelle kjemper for barn og fedre, betyr ikke at jeg dømmer alle kvinner og mødre, som noen virker å tro. Men nå er det slik at i Norge så går eneomsorgen automatisk til mor i en foreldrekonflikt. Derfor har jeg fokus på fedre og likestilling, da både forskning og egen erfaring tilsier at det er svært skadelig for barn og bli fratatt en forelder, påpeker Hoel, og legger til:


– Videre tar jeg med meg mye lærdom. Mange triste og såre historier, noen solskinnshistorier og masse takknemlighet og mot til å kjempe videre. Jeg kjenner hver dag savnet etter min egen pappa, og tenker på hvor fortvilet han måtte ha vært som valgte å ta sitt eget liv. Og selv om det er traumatiserende og tøft for min egen del å rippe opp i dette gang på gang, så er det så utrolig mange andre barn og fedre som har det så mye verre. Det gir meg styrke til å fortsette.