HjemNettavisRegjeringen erkjenner menns utfordringer – men sier nei til sentrale likestillingsreformer

Regjeringen erkjenner menns utfordringer – men sier nei til sentrale likestillingsreformer

Regjeringen vil beholde likestillingslovens særprioritering av kvinner, avviser et eget mannshelseutvalg og legger ikke fram nye løsninger på samværshindring. Stortingsmeldingen erkjenner problemene gutter og menn møter, men MannsForums gjennomgang viser at flere sentrale reformforslag avvises.

Regjeringens Meld. St. 5 (2026–2027), lagt fram 20. november, behandler gutters og menns utfordringer innen foreldreskap, utdanning, helse, vold og rettssikkerhet. Den erkjenner at utfordringene har fått for lite politisk oppmerksomhet. På flere av områdene der MannsForum krever endringer, nøyer regjeringen seg med å vise til dagens ordninger eller varsle videre arbeid.

Regjeringen oppnevnte Mannsutvalget for å undersøke gutters og menns likestillingsutfordringer. I NOU 2024:8 la utvalget fram 35 anbefalinger, blant annet om en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillingsloven og et eget mannshelseutvalg. MannsForum la på sin side fram 35 egne likestillingskrav i forbindelse med Mannsdagen. De to krav- og forslagslistene er forskjellige, men overlapper på sentrale områder. Denne gjennomgangen vurderer først og fremst regjeringens politikk opp mot MannsForums krav, og trekker inn Mannsutvalgets anbefalinger der de er relevante.

Kjønnsnøytral likestillingslov – regjeringen beholder særprioriteringen

Det mest grunnleggende politiske skillet gjelder selve formålet med likestillingsloven. Både regjeringens eget Mannsutvalg og MannsForum har foreslått å fjerne bestemmelsen om at loven «særlig» skal ta sikte på å bedre kvinners stilling. Regjeringen sier nei. I stedet vil den beholde særprioriteringen og nøyer seg med å åpne for at ordlyden kan vurderes ved en eventuell bredere lovrevisjon.

Dette er ikke bare en diskusjon om ordvalg. MannsForums krav 1 bygger på at likestillingsutfordringer skal vurderes etter samme prinsipper, uavhengig av om de rammer gutter og menn eller jenter og kvinner. Lovens formålsbestemmelse gjør allerede i dag likestillingsutfordringer for begge kjønn relevante, men gir samtidig forbedring av kvinners stilling en uttrykkelig særstilling. Når regjeringen vil beholde denne formuleringen, avviser den et felles hovedanliggende for Mannsutvalget og MannsForum: at likestillingslovens formål skal være kjønnsnøytralt. Regjeringen erkjenner dermed menns likestillingsutfordringer, men velger å videreføre den lovfestede prioriteringen som begge har bedt om å endre.

Kjønnsnøytrale likestillingstilbud – hvor er de like vilkårene for støtte?

MannsForums krav strekker seg videre enn lovteksten. Krav 2 gjelder samme standard for positiv særbehandling, kvotering og kjønnspoeng. Krav 3 gjelder offentlig finansiering: Støtteordninger for likestillingsarbeid skal være åpne for dokumenterte utfordringer hos begge kjønn etter samme kriterier. Det betyr ikke nødvendigvis identiske tiltak eller like bevilgninger, men sammenlignbare og etterprøvbare vilkår. Meldingen legger ikke fram en samlet kontroll av om dagens støtteordninger og likestillingstilbud praktiserer slike felles kriterier.

Fedre og familieliv – nei til delt bosted som hovedregel og fortsatt svak håndheving av samvær

Delt bosted og tid med begge foreldre

Regjeringen viser i hovedsak til den nye barneloven, som allerede er vedtatt og etter planen trer i kraft i 2027. Den gir begge foreldre daglig myndighet etter samlivsbrudd som hovedregel, og utgangspunktet er at de må være enige før barnet flyttes innenlands. Kravet om «særlige grunner» for at domstolen skal kunne fastsette delt bosted, fjernes. Dette er reelle endringer som delvis imøtekommer MannsForums krav om likeverdige foreldre og beslutningsmyndighet.

Regjeringen har derimot ikke valgt MannsForums modell med delt bosted som et fravikelig lovfestet utgangspunkt. Loven etablerer heller ingen lovfestet hovedregel om omfattende og regelmessig foreldretid med begge foreldre. Regjeringen begrunner valget med individuell vurdering av barnets beste og barnets medvirkning. Det innebærer en annen rettslig modell, selv om terskelen for å fastsette delt bosted senkes.

Håndheving når samværet blir hindret

Den nye barneloven skal gjøre det mulig å få en raskere avgjørelse ved påstått samværshindring. Når en part ber om det, skal retten treffe en midlertidig avgjørelse, så langt det er mulig innen seks uker. Regjeringen viderefører i hovedsak dagens ordning, der tvangsbot er det sentrale virkemiddelet når samvær ikke gjennomføres.

MannsForum krever et offentlig finansiert hjelpe- og håndhevingsapparat som kan gripe inn når samværet bryter sammen, følge opp familien og bidra til at kontakten faktisk blir gjenopprettet. Dette henger også sammen med statens positive plikter etter EMK artikkel 8. Den europeiske menneskerettsdomstolen krever at myndighetene treffer egnede og tilstrekkelige tiltak for å legge til rette for kontakt når det er til barnets beste. Staten kan ikke garantere et bestemt resultat i enhver sak, men kan heller ikke nøye seg med å avsi avgjørelser uten å følge opp gjennomføringen.

Stortinget ba 11. juni 2025 regjeringen utrede ytterligere tiltak mot samværshindring og komme tilbake til Stortinget. Stortingsmeldingen presenterer ingen resultater fra den etterspurte utredningen. Den viser til forebygging, mekling og familievern. Slike tiltak kan bidra til å løse konflikter, men meldingen gir fortsatt ikke et konkret svar på hvordan samværsretten skal håndheves når samarbeidet har brutt sammen og rettslige avgjørelser ikke blir etterlevd. Det er denne mangelen MannsForums krav om et offentlig håndhevingsapparat er ment å rette opp.

Regjeringen vil gjennomgå reglene for barnebidrag

Departementet vil gjennomgå barnebidragsregelverket for å redusere økonomiens betydning for bosteds- og samværsavtaler. Men meldingen inneholder ingen ferdig regelendring. MannsForums krav 16–20 om økonomiske insentiver, rettsgrunnlag for bidrag, betalingsevne og samværsforeldres levekår er dermed ikke gjennomført.

Domstolene mangler tall på hvem som får medhold

Meldingen opplyser at domstolene ikke har detaljert statistikk over foreldretvister fordelt på om mor eller far får medhold.

Utdanning – konkrete skolegrep, men ingen særskilt satsing på mannlige lærere

Regjeringen har konkrete tiltak for en mer praktisk skole, lesing og bedre overganger i de første skoleårene. Utdanningsdirektoratet skal foreslå endringer på 1. og 2. trinn med mer lek og fysisk aktivitet, med sikte på innføring fra skoleåret 2028/29. I budsjettforslaget for 2027 ligger 30 millioner kroner til programmet for en mer praktisk skole og 208 millioner kroner til utstyr og læringsarenaer. Dette kan også komme gutter til gode, men tiltakene gjelder alle elever og har ikke egne mål for guttenes resultater.

Rettighetene i videregående opplæring som meldingen fremhever, følger i stor grad allerede av opplæringsloven fra 2024. MannsForums krav om en enklere og mer fleksibel skolestart følges ikke opp med en ny regel. Regjeringen erkjenner at menn bare utgjør 11 prosent av grunnbemanningen i barnehagene, men foreslår ikke det nasjonale rekrutteringsprogrammet for menn til barnehager og skoler som MannsForum krever. Den varslede styrkingen av «Gutter og helsefag» gjelder andre yrker.

Mannshelseutvalg – regjeringen avviser egen utredning uten å dokumentere like vurderingskriterier

Mannsutvalget foreslo et offentlig mannshelseutvalg med et samlet mandat til å kartlegge helseutfordringer og foreslå tiltak. Utvalget anslo at det burde settes av 15 millioner kroner til arbeidet og parallell forskning. Regjeringen avviser forslaget og viser i stortingsmeldingens tekstboks 6.4 til eksisterende folkehelsepolitikk og strategier. Da Kvinnehelseutvalget ble oppnevnt i 2021, var begrunnelsen blant annet behovet for å kartlegge kjønnsforskjeller, kunnskapshull og om tjenestene, forskningen og utdanningene ivaretok kjønnsperspektivet.

Hvorfor er eksisterende ordninger tilstrekkelige for menn når en særskilt utredning ble ansett nødvendig for kvinner? Regjeringen dokumenterer ikke at behovene er vurdert etter samme faglige kriterier. MannsForums krav 29 og 30 innebærer at sykdomsbyrde, dødelighet, tapte leveår og kunnskapshull skal veies etter samme målestokk for begge kjønn. Det krever en åpen og sammenlignbar begrunnelse for prioriteringene.

Menns selvmord – kampanjer og planer uten særskilte resultatmål

Regjeringen dokumenterer at menn er sterkt overrepresentert i selvmordsstatistikken, men fastsetter ikke et særskilt nasjonalt resultatmål for å redusere selvmord blant menn. Den viser til en handlingsplan som skal legges fram i 2027, et forslag om å gjøre det nasjonale kartleggingssystemet for selvmord permanent, eksisterende folkeopplysningskampanjer for blant annet menn mellom 40 og 60 år og forskning på samiske menns selvmordstanker.

Kartleggingssystemet gjelder selvmord i tilknytning til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det kan styrke kunnskapen om disse tilfellene, men gir ikke alene en samlet kartlegging av alle selvmord i befolkningen. Forskning kan gi innsikt, og kampanjer kan stimulere til hjelpsøking. Meldingen dokumenterer imidlertid ikke at kampanjene reduserer selvmord, eller at tiltakene samlet gir nye hjelpetilbud med målbare virkninger.

MannsForum etterlyser også longitudinell forskning på menns selvmordsrisiko ved blant annet samlivsbrudd, tap av kontakt med barn, økonomiske problemer, arbeidsledighet, isolasjon, rus og vold. Kartleggingssystemet erstatter ikke et slikt forskningsprogram. Regjeringen behandler dessuten selvmord, kortere levealder og sosiale helseforskjeller i separate spor uten å vise en samlet vurdering av om belastningen tilsier et mannshelseutvalg etter tilsvarende kriterier som for Kvinnehelseutvalget.

Helseforskning og kreft – samme kriterier må kunne etterprøves

Forskningsrådet gjennomførte i 2026 en særskilt utlysning om kvinners helse gjennom livsløpet med anslagsvis 105 millioner kroner tilgjengelig. Regjeringen har samtidig bestilt kunnskap om menn med lav inntekt, men meldingen varsler ikke et tilsvarende finansiert, bredt forskningsprogram for menns helse. Den beskriver det som aktuelt å be FHI styrke kjønnsspesifikke analyser, uten å gi et konkret finansiert oppdrag.

I 2025 døde 865 menn av prostatakreft, mens 644 kvinner og sju menn døde av brystkreft. Mammografiprogrammet er etablert, mens innføring av prostatakreftscreening fortsatt er under vurdering. Dødelighet er ett av flere relevante hensyn, sammen med blant annet forventet nytte, overdiagnostikk og behandlingsskader. Meldingen viser verken hvordan de samme kriteriene brukes på begge kreftformene, eller hvilken betydning dødstallene og kunnskapshullene får for prioriteringen av forskning. Eksemplet treffer MannsForums krav 29 om tapte leveår som prioriteringsgrunnlag og krav 30 om samme kriterier for forskning, screening og andre helsetiltak for begge kjønn.

Vold mot menn – tiltak for krisesentre, men fortsatt forskjeller

Regjeringen erkjenner at voldsutsatte menn enkelte steder har dårligere krisesentertilbud når det gjelder blant annet standard, sikkerhet og bemanning. Lovendringer fra 2025 og tilskudd til oppgradering av krisesentre er konkrete forbedringstiltak, og flere kommuner har fått støtte til avdelinger for menn. Regjeringen innfører likevel ikke MannsForums modell med kjønnsnøytralt organiserte krisesentre, og meldingen etablerer ingen varig, systematisk rapportering om blant annet psykisk vold, økonomisk kontroll og andre former for vold mot menn.

Lighthouse-funnene – straffeforskjeller møtes først og fremst med bevisstgjøring

NRK og Lighthouse Reports analyserte over 9 000 tingrettsdommer fra 2022 og 2023. Analysen viste at kvinner i gjennomsnitt fikk 24 dager kortere straff enn menn, også etter at forskerne bak analysen tok hensyn til flere forhold, blant annet lovbruddstype, tidligere dommer og skjerpende og formildende omstendigheter. Metoderapporten beskriver datagrunnlaget og hvordan forskjellen ble beregnet.

Stortingsmeldingen viser til videomøte med domstolsledere, faglige samtaler, debatt og kompetansearbeid om beslutningspsykologi. Den varsler ingen uavhengig nasjonal kartlegging av kjønnsforskjeller i straffesaker, fra varetekt til straffutmåling, og heller ingen fast rapportering som gjør det mulig å følge utviklingen. Det er nettopp en slik undersøkelse og løpende rapportering MannsForum etterlyser i krav 5 og 6.

Dødsulykker på jobb – 97 prosent av de omkomne var menn

Ifølge stortingsmeldingen var 97 prosent av dem som omkom i arbeidsulykker i 2020–2024, menn. Regjeringen viser til arbeidsgivernes HMS-ansvar og en nasjonal arbeidsmiljøstrategi. Meldingen setter ingen særskilte mål for å redusere dødsulykker blant menn og sier heller ikke hvordan regjeringen vil følge utviklingen for menn over tid.

Kravene som står ubesvart

Flere av MannsForums øvrige krav får liten konkret behandling: barnets rett til biologisk opphav og effektiv avklaring av farskap, økonomiske vilkår for samværsforeldre, systematisk forskning på fedres betydning og kjønnsbalanse i kunnskaps- og tjenestemiljøer.

MannsForum har liten grunn til å være fornøyd med regjeringens stortingsmelding

Meldingen gir gutter og menn større politisk synlighet. Regjeringen viser til konkrete grep som mer formell myndighet etter samlivsbrudd, praktiske tiltak i skolen og oppgradering av krisesentertilbud. På flere områder der MannsForum krever endringer, består oppfølgingen av allerede vedtatte reformer, eksisterende ordninger eller varslede utredninger.

Helsekapitlet viser hva som står på spill. Regjeringen dokumenterer menns overrepresentasjon i selvmordsstatistikken. Når den avviser et mannshelseutvalg, viser den til eksisterende strategier uten å legge fram en samlet vurdering av selvmordsrisiko, kortere levealder og kunnskapshull etter samme målestokk som ved opprettelsen av Kvinnehelseutvalget.

MannsForum har derfor liten grunn til å være fornøyd med meldingen. De 35 kravene etterlyser konkrete endringer i lovverk, offentlige tjenester, økonomiske ordninger og prioriteringskriterier. Spørsmålet er hvilke av disse endringene Stortinget vil be regjeringen gjennomføre.

Kilder og dokumentasjon

Likestillingens neste steg: MannsForum lanserer 35 krav om likestilling for begge kjønn

Stortingets familiekomité sier nei til kjønnsnøytral likestillingslov