HjemNettavisFem partier vil ha kjønnsnøytral likestillingslov – men vil alle støtte lovforslaget?

Fem partier vil ha kjønnsnøytral likestillingslov – men vil alle støtte lovforslaget?

Av Bjørn Joachimsen
Oppdatert:
Stortingsbygningen i Oslo i blåtimen, med opplyste vinduer, en løvestatue i forgrunnen og månen på himmelen.
MULIG KOMITÉFLERTALL: Fem partier har programfestet at likestillingsloven eller lovens formålsbestemmelse skal være kjønnsnøytral. Til sammen har de 90 av Stortingets 169 representanter og seks av elleve medlemmer i familie- og kulturkomiteen. Det er likevel uavklart om alle fem vil støtte FrPs konkrete forslag. Foto: Peter Mydske/Stortinget.

Fem partier – FrP, Høyre, Senterpartiet, KrF og Venstre – har programfestet at likestillingsloven eller lovens formålsbestemmelse skal være kjønnsnøytral. Til sammen har de 90 av Stortingets 169 representanter og seks av elleve medlemmer i familie- og kulturkomiteen. På papiret er det nok til flertall. Men når komiteen etter planen avgir innstilling 17. november, kommer den politiske prøven: Vil partiene stå ved sine egne programmer?

FrPs forslag innebærer at Stortinget skal be regjeringen legge frem et forslag til en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov. Partiet har ikke utformet en ferdig lovtekst. Et sentralt spørsmål er om lovens formålsbestemmelse (§ 1) fortsatt skal fremheve kvinners stilling særskilt.

Et felles mål i partiprogrammene betyr likevel ikke at partiene har forpliktet seg til å støtte FrPs forslag. MannsForum og Reform – ressurssenter for menn støtter endringen, mens Norges Kvinnelobby går imot. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon har lansert en alternativ formulering av lovens formål.

Fem partier har programfestet endring – med ulik ordlyd

FrPs partiprogram slår fast at partiet vil gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. Høyres program og Senterpartiets program har tilsvarende formuleringer. Høyre vil også styrke arbeidet med utfordringer som særlig rammer gutter og menn, mens Senterpartiet fremhever like rettigheter for foreldre ved samlivsbrudd.

Kristelig Folkeparti og Venstre peker mer konkret på formålsbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven. Begge vil gjøre denne kjønnsnøytral. KrF vil dessuten styrke forskning og kunnskap om menns likestillingsutfordringer innen familie, barnløshet, skole, vold og helse.

Partiprogrammene viser et felles mål, men ikke enighet om en bestemt lovtekst. FrP, Høyre og Senterpartiet omtaler loven generelt, mens KrF og Venstre viser til formålsbestemmelsen.

Mulig flertall i komiteen – og på Stortinget

Familie- og kulturkomiteen – november 2026

Komitémedlemmene fordelt etter om partiet har programfestet prinsippet:

Parti Komitémedlemmer Programfestet Ikke programfestet
FrP Mats Henriksen, Morgan Langfeldt, Morten Wold 3 –
Høyre Haagen Poppe, Tone Wilhelmsen Trøen 2 –
KrF Jorunn Gleditsch Lossius (1. nestleder) 1 –
Ap Bente Estil (leder), Hashim Abdi, Benjamin Jakobsen – 3
SV Mirell Høyer-Berntsen – 1
MDG Siren Julianne Jensen – 1
Sum 11 medlemmer 6 5

Kilder: Stortingets opprinnelige komitésammensetning og endringene 2. oktober 2026.

Tabellen viser partienes programvedtak, ikke hvordan representantene vil stemme. Senterpartiet og Venstre har ingen medlemmer i komiteen, men deltar i Stortingets behandling.

Komitésammensetningen ble endret 2. oktober 2026: Mats Henriksen og Morten Wold overtok plassene til Liv Gustavsen og Silje Hjemdal.

FrP har 47 mandater, Høyre 24, Senterpartiet ni, KrF syv og Venstre tre. Til sammen utgjør det 90 mandater – fem over flertallsgrensen på 85. Tallene er hentet fra Stortingets oversikt over representantene.

Programvedtak er ingen garanti for stemmegivningen i komiteen. Saksordfører er Mirell Høyer-Berntsen (SV).

Hva sier loven i dag?

Dagens likestillings- og diskrimineringslov beskytter allerede både kvinner og menn mot diskriminering på grunn av kjønn. Men i § 1 tredje ledd står det: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling.» Det er denne særskilte prioriteringen i lovens formål som er stridens kjerne.

En kjønnsnøytral formålsbestemmelse vil ikke i seg selv oppheve forbudet mot diskriminering av kvinner eller automatisk endre lovens øvrige regler, blant annet om positiv særbehandling. Formålsbestemmelsen kan likevel ha betydning ved lovtolkning og for hvilke likestillingsutfordringer forvaltningen prioriterer. De konkrete rettsvirkningene må vurderes i lovarbeidet.

Allerede i Mannsutvalgets NOU 2024:8 ble det foreslått å fjerne ordene «kvinners og» fra denne setningen, mens den særskilte omtalen av minoriteter skulle beholdes. Utvalget fremhevet at hensikten ikke var å svekke kvinners stilling, men å synliggjøre at også gutter og menn møter diskriminering og likestillingsutfordringer. Utvalget presiserte samtidig at det ikke hadde gjennomført en full juridisk utredning av spørsmålet.

Dette foreslår Fremskrittspartiet

Den 23. april 2026 fremmet stortingsrepresentantene Simen Velle, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Silje Hjemdal fra FrP Dokument 8:280 S (2025–2026). Representantforslaget inneholder ett formelt vedtaksforslag, som lyder i sin helhet:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjøre lov om likestilling og forbud mot diskriminering kjønnsnøytral.»

I begrunnelsen viser forslagsstillerne til endringene i kvinners samfunnsstilling siden 1970-årene og til Mannsutvalgets beskrivelse av menns sammensatte situasjon. De mener likestillingspolitikken skal sikre like rettigheter og muligheter, ikke like resultater, og at lovens formål ikke bør prioritere kvinners stilling generelt fremfor menns.

MannsForum støtter FrP – men vil gå lenger

I sitt høringsinnspill 22. september gir MannsForum FrPs forslag «sin fulle støtte», men ønsker en konkret lovtekst som Stortinget kan ta stilling til allerede nå. Organisasjonen viser til erfaringer med at tidligere anmodningsvedtak om tiltak i foreldretvister har trukket ut i tid, og vil derfor ha et mer direkte vedtak.

MannsForum foreslår at første setning i § 1 tredje ledd erstattes med denne ordlyden: «Loven skal ivareta likestilling for både kvinner og menn og tar ellers særlig sikte på å bedre minoriteters stilling.» Formålet skal dermed uttrykkelig omfatte begge kjønn, mens den særskilte omtalen av minoriteter beholdes. Organisasjonen presiserer at endringen heller ikke er ment å fjerne lovens øvrige omtale av barrierer for personer med funksjonsnedsettelse.

Det første området i MannsForums tilleggsbegrunnelse er fedres stilling etter samlivsbrudd. Organisasjonen mener at familierettslig praksis virker i fedres disfavør, og viser blant annet til forskjeller i hvor barn bor fast, og til fedre som mister eller får sterkt redusert kontakt med barna. MannsForum understreker samtidig at målet ikke er at like mange barn nødvendigvis skal bo hos hver av foreldrene. Dette er organisasjonens vurderinger av årsakene til ulikhetene; de blir ikke i seg selv dokumentert av høringsinnspillet.

Det andre området er strafferettspleien. MannsForum hevder at kvinner og menn behandles ulikt, til kvinners fordel, og viser til medieundersøkelser og et skriftlig spørsmål til justisministeren. Organisasjonen mener at forskjellsbehandling på dette feltet er særlig problematisk fordi likhet for loven må gjelde begge kjønn.

Det tredje området gjelder kjønnsbalansen i institusjoner som arbeider med familiesaker. MannsForum peker på det organisasjonen beskriver som en stor kvinneovervekt i familievernet, barnevernet, blant sakkyndige og i tilknyttede fagmiljøer. Her skiller høringsinnspillet mellom organisasjonens generelle motstand mot kvotering ved ansettelser og utnevnelser og dens åpning for aktive tiltak for bedre kjønnsbalanse i denne særlig kjønnssensitive sektoren.

MannsForums krav går tilbake til 2013

Kravet om en kjønnsnøytral lov er eldre enn FrPs representantforslag. MannsForum tok det opp i en høringsuttalelse i 2013, gjentok det overfor Solberg-regjeringen i 2014 og deltok i høringen om den nye felles loven i 2016. Arbeidet ble videreført gjennom organisasjonens likestillingsbarometre og innspill til Mannsutvalget. I april 2026 ba MannsForum igjen regjeringen endre formålsbestemmelsen. Styreleder Øivind Østberg sammenfattet standpunktet slik: «Lovverket skal være et skjold mot diskriminering, ikke et instrument for å opprettholde det.»

Under Arendalsuka 2026 samlet MannsForum budskapet under overskriften «Likestilling på alle plan!». Organisasjonen løftet frem fire hovedområder: likhet for loven, like muligheter i utdanning og arbeidsliv, helse og livskvalitet og likeverdig foreldreskap. Arendalsuka-artikkelen omtaler også Guttorm Grundts mangeårige arbeid i MannsForums likestillingsgruppe og med organisasjonens likestillingsbarometre. For MannsForum skal en kjønnsnøytral lov følges av likebehandling i praktisk politikk og forvaltning.

Reform kaller lovendringen «overmoden»

Reform – ressurssenter for menn støtter også FrPs representantforslag. I høringsinnspillet 28. september omtaler den politisk uavhengige stiftelsen lovendringen som «overmoden». Etter Reforms syn gjenspeiler dagens formålsbestemmelse ikke den endrede forståelsen av likestilling: Loven verner begge kjønn mot diskriminering, men fremhever fortsatt kvinners stilling særskilt. Dette beskriver stiftelsen som en uheldig asymmetri som bør opphøre. Reform viser til at Sverige og Danmark allerede har kjønnsnøytrale lover på området. Som ressurssenter arbeider stiftelsen med hjelpetilbud og kunnskapsformidling om gutters og menns livssituasjon.

Likestillingsombudet foreslår en annen løsning

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mener dagens lovtekst ikke synliggjør menns likestillingsutfordringer tydelig nok. I sitt debattinnlegg i Aftenposten 29. september foreslår han likevel en annen løsning enn å fjerne omtalen av kvinner. Forslaget innledes slik: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og menns stilling der det finnes ulikhet som er til hinder for likestilling». Deretter presiserer han at ulikheten må ha sammenheng med kjønn, også i kombinasjon med andre diskrimineringsgrunnlag.

Thon advarer mot at det å fjerne omtalen av kvinner kan gi inntrykk av at likestilling mellom kjønnene allerede er oppnådd. Hans forslag nevner uttrykkelig både kvinner og menn, men beholder en formålsbestemmelse som retter særlig oppmerksomhet mot kjønnsbaserte ulikheter. Han ønsker dermed å synliggjøre menns utfordringer uten å fjerne den særskilte omtalen av kvinner.

Norges Kvinnelobby advarer mot lovendringen

Norges Kvinnelobby går imot FrPs forslag. I sitt høringsinnspill fremhever organisasjonen at kvinner fortsatt møter strukturelle ulikheter, og at en kjønnsnøytral formålsbestemmelse etter dens syn vil svekke kvinners diskrimineringsvern og kjønnsperspektivet i likestillingspolitikken. Kvinnelobbyen viser til FNs kvinnekomités kritikk av kjønnsnøytral lovgivning. Komiteen anbefalte i 2017, og gjentok i 2023, at Norge bør velge en kjønnssensitiv fremfor kjønnsnøytral tilnærming i lovgivning og politikk. Anbefalingene gjelder imidlertid ikke uttrykkelig den konkrete ordlyden i § 1 som nå diskuteres. Kvinnelobbyen advarer også mot signaleffekten av en slik endring og mener spørsmålet bør utredes. Om en lovendring faktisk vil få de rettsvirkningene organisasjonen frykter, må vurderes nærmere.

De fire øvrige partiene har ikke samme programvedtak

En gjennomgang av de vedtatte programmene til Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG viser ingen tilsvarende programfestet endring av likestillingslovens formålsbestemmelse. Det betyr ikke uten videre at alle fire vil stemme imot. Arbeiderpartiet skriver uttrykkelig at likestillingspolitikken også skal møte gutter og menns utfordringer, og SV omtaler blant annet menns overrepresentasjon ved selvmord, rusproblemer og frafall fra videregående opplæring.

MDG har likevel hatt spørsmålet til intern behandling. I mars 2024 foreslo et utvalg nedsatt av partiets sentralstyre å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral ved å fjerne ordet «kvinner» fra formålsbestemmelsen. Johan Rud, som også hadde verv i MannsForum, deltok i utvalget. Forslaget ble omtalt av Klassekampen 15. mars 2024, før landsstyret behandlet en resolusjon om gutters og menns likestillingsutfordringer. I den vedtatte resolusjonen «Vi må ikke glemme guttene!» fra 17. mars 2024 var lovendringen ikke med. Den ble heller ikke tatt inn i MDGs arbeidsprogram 2025–2029.

Det politiske skillet går dermed ikke nødvendigvis mellom partier som vil eller ikke vil arbeide med menns likestilling, men mellom ulike syn på hvordan lovens formål bør utformes.

Vil programløftene bli til vedtak?

Etter planen skal komiteen avgi sin innstilling 17. november, før Stortinget behandler representantforslaget. Utfallet vil vise om de fem partiene kan samles om FrPs anmodning til regjeringen, til tross for ulike programformuleringer.

Et programfestet prinsipp er ikke det samme som støtte til et bestemt representantforslag. Først når innstillingen og stemmegivningen foreligger, vet vi om programløftene gir et parlamentarisk flertall.

Kilder

RELATERTE ARTIKLER