For å sikre at norsk lovverk er i tråd med kravene fra Den Europeiske Menneskerettskonvensjon og Den Europeiske Menneskerettsdomstol i Strasbourg, mener Mannsforum og PASG Norge at det er nødvendig med en revisjon av Straffeloven.
Bakgrunnen er bekymring for at den vedtatte, men ikke ikraftsatte, barneloven ikke vil fungere etter hensikten, eller ivareta rettssikkerheten til barn og foreldre, dersom ikke straffeloven revideres som et nødvendig supplement.
Av Øivind Østberg. Styreleder MannsForum.
Hvorfor trengs et nytt kapittel i straffeloven?
I dag finnes det en rekke straffebestemmelser som regulerer alvorlige handlinger i familier og nære relasjoner. Noen av disse hører naturlig under andre kapitler i loven, som kapittel 25 om voldslovbrudd og kapittel 26 om seksuallovbrudd. Disse straffebestemmelsene blir i det store og hele godt ivaretatt av politi, påtalemyndighet og domstoler. Men det er viktige «hvite flekker» i den strafferettslige håndtering av overtredelser som typisk skjer i familieforhold eller i tilknytning til oppløsning av familieforhold. Det avspeiler en manglende forståelse av alvoret i slike lovbrudd, noe som fører til:
- Svake politiske og politifaglige signaler om prioritering
- Uensartet håndhevelse og lav oppdagelsesrisiko
- At svært alvorlige handlinger ofte ikke får konsekvenser
Et eget kapittel om «Vern av retten til familieliv» som dekker opp for de hvite flekkene i dagens praksis, vil tydeliggjøre samfunnets vern av barn og foreldres rett til familieliv, gi bedre rettsteknisk oversikt, gi politiet og påtalemyndigheten et klarere mandat, bedre ivareta allmennpreventive hensyn. I tillegg vil det medføre en praksis som er i bedre samsvar med den alminnelige rettsbevissthet.
Problemet i dag er at personer i familieforhold kan utøve alvorlige krenkelser som ikke treffes av dagens lovverk, eller hvor loven praktiseres så unnfallende at det i realiteten er straffefrihet. Når det samtidig kan være mye å vinne på å opptre på en skadelig måte, fører dette til flere tilfeller av uønsket adferd. Barn rammes særlig, barn som mister kontakt med en forelder eller som manipuleres til å bli et redskap for den ene siden i konflikter. Dagens situasjon medfører at Norge ikke fullt ut etterlever sine positive forpliktelser etter EMK artikkel 8, jf Grunnloven § 102, fordi staten ikke beskytter barns og foreldres rett til familieliv effektivt. Også kravet i Barnekonvensjonen Art 3 og Grunnloven § 104 om at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, blir tilsidesatt med dagens praksis.
Derfor fremmer MannsForum forslag til et nytt kapittel: Vern av retten til familieliv.
Forslagene nedenfor omfatter både endring av eksisterende bestemmelser og innføring av nye. Alle er målrettet mot alvorlige rettsstridige handlinger som typisk oppstår i tilknytning til samlivsbrudd eller i nære relasjoner.
- Forslag til ny § 261 – Omsorgsunndragelse
Hovedidé: Det slås fast at det er straffbart å unndra et barn fra den som etter lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha hovedomsorgen eller del i hovedomsorgen for barnet eller har delt omsorg, delt daglig myndighet eller samværsrett. Dette vil styrke vernet både for barnet og den forelder som rammes.
Strafferamme:
- Ordinært: bot eller fengsel inntil 2 år
- Grovt: fengsel inntil 6 år
- med vekt på hvilken belastning barnet er påført
Bestemmelsen omfatter også (som i dag):
- Å ta barn ut av landet uten rettsgrunnlag.
- Å holde barn i utlandet i strid med rettsgrunnlag
- Tilfeller hvor barnevernet har gjort vedtak om omsorgsovertakelse, institusjonsplassering m.m.
Unntak:
Straff er ikke aktuelt der handlingen var nødvendig for å hindre at barnet ble utsatt for overlast.
- Ny § 261 a – Samværssabotasje
Hva kriminaliseres: Tilfeller der en forelder gjentatte ganger eller alvorlig unndrar barnet fra den som har rett til samvær.
Strafferamme: Bot eller fengsel inntil 2 år.
Hvorfor er dette nødvendig?
- Samværssabotasje er utbredt og rammer både barnet og forelderen.
- Sivile virkemidler som tvangsmulkt og mulighetene til å kreve ny avgjørelse om fast bosted fungerer generelt dårlig og er svært belastende både for partene og rettsvesenet.
- Reglene om barnebidrag medfører at det kan være økonomisk fordelaktig å sabotere samvær, slik at det foreligger et insentiv til uønsket adferd som må motvirkes med andre midler.
- En reell straffetrussel vil ha sterk preventiv effekt og gi en sterkere beskyttelse av samværsretten.
- Når det etableres større trygghet for samfunnets håndhevelse av at fastsatt samvær faktisk blir gjennomført, vil det sannsynligvis bli færre rettstvister om fast bosted.
Unntak: Ikke straff hvis handlingen var nødvendig for å beskytte barnet mot overlast.
- Ny § 261 b – Foreldrefremmedgjøring
Hva kriminaliseres: Målrettet, langvarig påvirkning av barnet for å skape ugrunnet avstand eller motvilje mot den andre forelder.
Strafferamme:
- Ordinær: bot eller fengsel inntil 2 år
- Alvorlige tilfeller (varig kontaktbrudd): fengsel inntil 4 år.
Hvorfor nødvendig?
Foreldrefremmedgjøring er en forkastelig form for adferd som ødelegger for barnets naturlige ønske om og behov for å ha et nært og godt forhold til begge sine foreldre, forutsatt at de er gode nok.
- Foreldrefremmedgjøring – med ulik grad av alvor – forekommer relativt ofte, fordi det kan fungere som et effektivt middel for en forelder til å oppnå egne mål på tvers av barnets beste, hvilket gjør det viktig at samfunnet tydelig markerer at dette får konsekvenser.
- Foreldrefremmedgjøring er skadelig for barnets psykiske helse, identitetsutvikling og følelsesliv.
Ny § 261 c – Falsk anklage i foreldretvister
Hva kriminaliseres: Bevisst uriktig anmeldelse av den andre forelder for å oppnå fordel i en foreldretvist.
Strafferamme:
- Ordinær: bot eller fengsel inntil 3 år
- Grove tilfeller eller gjentakelse: fengsel inntil 6 år
- Grov uaktsomhet: bot eller fengsel inntil 1 år
Hvorfor nødvendig?
- Falske anklager er et svært alvorlig lovbrudd som innebærer et misbruk av politi- og rettsapparatet. Det medfører fare for uriktige straffedommer og uriktige dommer i foreldretvister.
- Falske anklager kan fungere som et effektivt middel for en forelder til å oppnå egne mål i en foreldrevist, og det forekommer ofte.
- Dagens § 222 om uriktig anklage anvendes så å si aldri når anklagen skjer i forbindelse med familiesaker, og har et vilkår om at siktelse eller domfellelse pådras som ikke er en del av forslaget. Når lovbruddet skjer i familieforhold, er det den foreslåtte bestemmelse som bør anvendes, og straffenivået bør generelt ligge høyere enn dagens praksis ved overtredelse av § 222.
- Det svekker respekten for rettssystemet at slike alvorlige lovbrudd ikke blir straffesanksjonert.
E Ny § 261 d – Falsk forklaring for retten i foreldretvister
Hva kriminaliseres:
Falsk forklaring i retten under avgitt forsikring i forbindelse med foreldretvist, med mål om å styrke egen sak eller som vitne å påvirke utfallet i en bestemt retning.
Hvorfor nødvendig?
- Falsk forklaring i retten er et alvorlig lovbrudd som innebærer forakt for retten og medfører fare for uriktige avgjørelser.
- Falsk forklaring for retten forekommer i stor utstrekning i foreldretvister, og det svekker respekten for rettssystemet og undergraver allmennprevensjonen at dette ikke blir straffesanksjonert.
- Gjeldende § 221 i straffeloven fanger opp disse tilfellene, men blir i praksis ikke brukt ved falsk forklaring i foreldretvister.
- Når lovbruddet skjer i familieforhold, er det den foreslåtte bestemmelse som bør anvendes, og straffenivået bør generelt ligge høyere enn dagens praksis ved overtredelse av § 221, selv om den alminnelige strafferamme er den samme.
Hvorfor Stortinget bør vedta dette – oppsummert i 8 punkter:
- Barns rett til begge sine foreldre må ha reelt rettsvern – og ikke bare gjennom sivilrettslige bestemmelser som kan være lite effektive og svært belastende for både parter og samfunnet.
- Denne typen av alvorlige rettsbrudd i nære relasjoner er systematisk underhåndhevet, og lovverket må speile alvorlighetsnivået.
- Et nytt kapittel gir politiet klarere prioriteringssignaler og grunnlag for en bedre organisering.
- Forebyggende effekt: Med økt reell risiko for straff vil samfunnet dempe de mest destruktive konfliktene i foreldretvister, noe som gir store samfunnsmessige gevinster.
- Bedre oppfyllelse av Norges menneskerettslige forpliktelser, særlig EMK art. 8.
- Barn blir i dag utsatt for betydelig skade gjennom sabotering av samvær, foreldrefremmedgjøring og at samlivsbrudd innledes med bortføring av barnet.
- Foreldre som rammes står nesten uten beskyttelse, og sivilrettslige systemer fungerer for dårlig.
- Lovforslagene gir klare definisjoner av alvorlige krenkelser, slik at politiet faktisk kan etterforske dem og påtale kan reises.
Forslag til nye/endrete straffebestemmelser
Endret straffeloven § 261.Omsorgsunndragelse
Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg alene eller sammen med den andre forelder eller som har delt bosted eller har del i den daglige myndigheten for barnet, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernsloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar.
Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering etter barnevernsloven §§ 5-1, § 4-3, 6-2 eller § 6-6 eller der begjæring om slike tiltak er sendt barneverns- og helsenemnda etter barnevernsloven § 14-9, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernsloven §§ 4-2, 4-4 og 4-5.
Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.
Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse der handlingen har vært nødvendig for å hindre at barnet blir utsatt for overlast.
Kommentar:
Alternativet «alene eller sammen med den andre forelder» tar sikte på tilfeller hvor foreldrene bor sammen og den ene forelder uten forutgående avtale eller rettsavgjørelse unndrar fellesbarnet fra den andre forelder. Det er uklart om dette omfattes av dagens lov. Det er i alle tilfelle slik at politi og påtalemyndighet ikke praktiserer bestemmelsen i slike tilfeller, og det er derfor behov for en presisering av lovteksten.
Ny Straffeloven § 261 a. Samværssabotasje
Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til avtale eller rettsavgjørelse har rett til samvær, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse der handlingen har vært nødvendig for å hindre at barnet blir utsatt for overlast.
Ny Straffeloven § 261 b. Foreldrefremmedgjøring
Den forelder som etter et samlivsbrudd målbevisst og over tid søker å påvirke barnet til ugrunnet å ta avstand fra eller nære motvilje mot den andre forelder, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. I alvorlige tilfeller som føres til varig brudd i kontakten mellom barnet og den fiendtliggjorte forelder, kan straffen være opp til 4 års fengsel.
Ny Straffeloven § 261 c. Falsk anklage i forbindelse med foreldretvister
Den forelder som i forbindelse med samlivsbrudd, og med den hensikt å oppnå en fordel i forestående eller verserende foreldretvist, inngir bevisst uriktig anmeldelse av den andre forelder med alvorlige anklager om krenkelse av en selv eller felles barn, straffes med bot eller fengsel inntil 4 år. I grove tilfeller eller ved gjentagelse kan straffen være opp til 6 års fengsel.
Grovt uaktsomme overtredelser straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Ny Straffeloven § 261 d. Uriktig forklaring for retten i forbindelse med foreldretvister
Falsk forklaring i retten under avgitt forsikring i forbindelse med foreldretvist, med mål om å styrke egen sak eller som vitne å påvirke utfallet, straffes med straffes med bot eller fengsel inntil 4 år. I grove tilfeller eller ved gjentagelse kan straffen være opp til 6 års fengsel.
Grovt uaktsomme overtredelser straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.