Foto: Mannsforum
Bokanmeldelse: «Den nordiske mands hævn» v/Guttorm Grundt
Sofie Jama; «Den nordiske mands hævn»
Politikens forlag 2020. Danmark
431 sider.
«DEN NORDISKE MANNS HEVN»
Kvinnelig muslimsk forfatter bruker nordiske mødres sabotasje mot nordiske fedre som hevn-motiv i en samfunnskritisk kriminalroman: (Sitat:) «Verden elsker bedrag. Og konspirasjonen stikker dypt. Helt ned til våre kjønnsroller, mannen som voldelig og farlig, en potensiell pedofil. Kvinnen som offer. Den kjærlige omsorgsfulle mor». «Det var kvinnens seier å få parkert menn i et hjørne av taus skam. Men hva fanden skulle de med seieren?»
Den unge dansk/somaliske prisbelønte forfatteren Sofie Jama har skrevet en rystende roman om menn og kvinner, om hevn som kunst, tildekket lidderlighet og om det moderne menneskets grenseløshet. Bokens forteller Sara er lege og muslim. En dag ser hun en mann miste nøkler på gaten. I stedet for å gi ham dem igjen, låser hun seg inn i hans hjem og går på oppdagelse i hans liv som kunstner, far og moderne mann. Martin blir Saras hemmelige pasjon og besettelse. Martin er skilt, og far til to barn han ikke lenger har kontakt med, fordi barnas mor saboterer barnas samvær med faren. Martin går inn i en dyp depresjon, men bruker kunsten til å bearbeide sorgen og ta en grusom hevn.
Sitat: «Han hadde vært maktesløs etter skilsmissen, hjemløs på gaten i flere måneder, var begynt å drikke tett. For hver gang han tok en tår, gled barna lengre og lengre vekk. En far uten adresse, uten jobb, uten liv, som ble vekk fra møtene med myndighetene fordi det gjorde vondt. En løgnaktig mor, som var ute for å smadre ham og slenge ham ned i et dypt hull på den andre side av jorden. Hva kunne han stille opp? ….. Hun hadde gått fri som offer, og tatt alt fra ham, inntil han lå nede og gispet etter luft.»
Boka er lett forkledd som en «Nordic Crime Noir», men Sofie Jama har også et sterkt sosio-kulturelt engasjement som kommer klart til syne i historien. Hun røper en forbløffende innsikt i den nordiske måten nordiske menn blir sabotert på av sine nordiske koner, diskriminert av barnevern og rettsapparat, og til en viss grad samfunnet for øvrig. Sara merker seg paradokset i at muslimske kvinner behandler muslimske kvinneforaktende menn bedre enn nordiske kvinner behandler sine kvinnerespekterende, likestillingsorienterte og kvinnedominerte nordiske menn.
Sitat: «Folk aner ikke, hvor skjevt systemet kan være. Hvor mye det blir misbrukt av kvinner. Jeg sier ikke at det ikke finnes voldelige menn. Menn kan være noen gigantiske fjols, noen riktig usle svin. Jeg er sikkert ikke bedre selv. Men kvinner kan være minst likeså grumme. Den måte, hvorpå hun løy om at jeg hadde utnyttet barna seksuelt. Måten hun dro på krisesenteret for å bygge opp hele saken mot meg. Som om hun var et offer».
Til tross for hevnens groteske iscenesettelse, klarer ikke forfatteren å skjule sin innlevelse i Martins hevnmotiv, og røper sympati med den frustrasjon, fortvilelse og avmakt som skilte nordiske fedre føler i møtet med nordiske kvinners maktmisbruk.
Sitat: «Tro ikke at rettssystemet er rettferdig og lik for alle. Det er mange menn som har mistet retten til egne barn i dette systemet. På grunn av falske anklager fra barnas mor. Menns rett kommer i siste rekke i slike saker: kvinner, barn, staten …. og så menns interesser»
Boka er godt skrevet på lettlest dansk, og kan anbefales for alle nordiske menn og kvinner, og særlig feminister, barnevernspedagoger, familierådgivere, kjønnsforskere, og frustrerte fedre, og BUFDIR.