Intervju av Ida Kvilhaug Sekanina om hennes masteroppgave i medievitenskap:
“Politisk aktivisme eller ekkokammer? – En studie av mannsdebatt på Facebook“. Ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Universitetet i Bergen, vår 2020.
Foto: Ida Kvilhaug Sekanina
Lenke: https://en.wikipedia.org/wiki/Manosphere
“The manosphere”, eller “mannsfæren” på norsk, er et begrep om et løst nettverk av blogger, nettsider og diskusjonsforumer dedikert til maskulinitet, mannssak, kjønnsroller og feminisme. Begrepet “Manosphere” assosieres også med ytterliggående grupper og synspunkt, og kritiseres for både kvinnehat og antifeminisme. Skepsisen og mistilliten er like sterk begge veier, og mannsaktivister mener seg både urettmessig beskyldt for hva de mest ytterliggående grupperingene står for, og svartmalt av ideologisk motivert forskning som aldri hadde til hensikt å vurdere dem verken nøytralt eller objektivt i utgangspunktet. Sensasjonspregede oppslag i mediene, og en mistroisk holdning til menns engasjement i likestillingsspørsmål er også en del av bildet.
I en så giftig debatt er jeg derfor veldig begeistret for å kunne intervjue Ida Kvilhaug Sekanina, som har studert problematikken i sin rykende ferske masteroppgave:
“Politisk aktivisme eller ekkokammer? – En studie av mannsdebatt på Facebook“.
– “Mannosfæren” er vel et polarisert vepsebol av et tema for en masteroppgave, hva fascinerte med oppgaven?
– Det finnes mye forskning på kvinnesak og kvinnebevegelsen, men det er gjort få forsøk på å kartlegge mannsaktivisme i Norge. Det er fascinerende hvordan det i løpet av det siste tiåret har vokst frem en moderne mannsbevegelse på nettet. Dette er sammensatt kultur – av og for menn – hvor de ulike forgreiningene, eller subkulturene, bare delvis synes å overlappe. Deler av denne kulturen har fattet både akademikeres og journalisters interesse, men jeg syns det er mer komplekst enn karikaturen av et polarisert vepsebol. Jeg har ønsket å nyansere, med utgangspunkt i den norskspråklige mannesfæren.
Det er et mangfold av meninger, flere enn bare de som roper høyest og mest polemisk. Mediene – og kanskje også deltagerne i de meste opphetede debattforumene – vil få et mer nyansert syn av å lytte til mer lavmælte stemmer som reflekterer om maskulinitet og menns rettigheter.
– Jeg stiller aldri slike spørsmål, men i denne konteksten gir det kanskje litt mening allikevel; hvorfor ble det du som kvinne som valgte temaet og ikke en mann tror du? Eller for å stille spørsmålet annerledes; hvorfor ønsker ikke mannlige studenter en slik oppgave?
– Medievitenskap er et bredt fagfelt, noe som gjenspeiles i studentenes interesseområder og som følgelig fører til stor tematisk variasjon i masteroppgaver. Jeg er nok ikke rette personen til å uttale meg om andre, og jeg tror man skal være varsom med å tolke for mye inn i det – tross alt er det ledende maskulinitetsforskere av begge kjønn. Jeg tror imidlertid temaet vil fange interessen til både kvinner og menn i tiden fremover.
– Jeg forsto på oppgaven din at du i begynnelsen ble møtt med en del skepsis, og kjønnsforskning for eksempel har jo liten troverdighet i disse foraene. Noen mener at en akademisk mannsfiendtlighet er brent inn i selve fagterminologien: “Geek maskulinity”, “Man cave”, “Man splaning”, “Toxic maskulinity” “networked misogyny”, “toxic technocultures, er jo ikke utpregede positive utrykk om menn. Hva forteller denne negative undertonen om de som utvikler begrepene og teorier tror du?
– Mye av forskningen har naturligvis fokusert på ytterpunktene i internettkulturene. «Toxic Masculinity» er et ekte fenomen, og det er etter hvert en stor og nyansert faglitteratur om det. Imidlertid dekker naturligvis ikke begrepet hele mannesfæren på nett. Det opplever jeg at det er bred erkjennelse av i fagmiljøene. For min del har det vært viktig å bidra til å utvikle terminologi som er i dialog med livserfaringen til informantene mine, det gjenspeiles også som del av metodevalget mitt. Men det trengs opplagt mye mer forskning på maskulinitet, på kjønn og nettmannesfæren, og jo flere som samarbeider med pågående forskning, jo lettere blir det å få innblikk i mangfoldet i nettkulturene som er opptatt av mannesfæren.
– Du skriver om “aksjonsforskning”, hva er det for noe?
– Aksjonsforskningen vokste ut av positivismekritikken på 1960- og 70-tallet, og avviser at det finnes en nøytral posisjon fra hvor man kan forske (forskeren har alltid med seg forforståelser). En del av denne forskningen ble opptatt av å synliggjøre og løfte frem marginaliserte grupper og posisjoner, som ledd i et politisk frigjøringsprosjekt. Kjønnsforskningen vokste frem som en del av dette, og min oppgave er også farget av denne tenkningen – ønsket om å beskrive usynliggjorte gruppers opplevelser og erfaringer. Samtidig er mitt prosjekt ikke innbakt i et politisk prosjekt. Det kan snarere knyttes til en teoretisk posisjon (fenomenologi), som er opptatt av å undersøke personlige livserfaringer og hvordan omverden forstås i lys en gitt kontekst.
– Mannosfæren beskyldes ofte for være en identitetspolitikk bevegelse, men definisjonen kler vel feminismen enda bedre? Ideene rundt “patriarkiet” gjør alle kvinner til offer. Feminismens “rettmessige” sinne mot samfunnet er en tydelig identitetsmarkør, og eksempelvis Christina Fraas innlegg i år; “Kvinnedag i dag: – Det motsatte av en feminist er en drittsekk“, sender en tydelig advarsel om å ikke tilbe feil gud?
– I oppgaven min ser jeg at det finnes klare sammenhenger mellom feminisme og mannesfære, i tankemønstre og retorikk.
– Hvorfor våger ikke samfunnsdebatten å diskutere den problematiske parallell mellom feminisme og identitetspolitikk?
– Identitetspolitikk synes å spille en viktig rolle i dagens offentlighet. Med sterke koblinger til amerikansk politikk, samfunnsdebatter- og forhold, kritiseres denne formen for politikk med utgangspunkt i et mer lidenskapelig engasjement forankret i personlige erfaringer eller identiteter, fra flere hold. Det dreier seg altså om en politikk som springer ut ifra en idé om gruppeidentiteter, ofte med kjønn og etnisitet som sentrale identitetsmarkører. Dette ser vi eksempler på gjennom blant annet LHBT-personer, Black lives matter og kvinner, som kjemper for rettigheter for sin gruppe. Det er mitt inntrykk at når identitetspolitikk diskuteres i samfunnsdebatten, så innlemmes feminisme eller ulike former for kvinnekamp også som del av en identitetspolitisk markør. Hele JK. Rowling-debatten viser jo egentlig dette. Der er kritikken rettet mot visse deler av feminismen som nekter for at kjønn er identitet – så jeg må nesten problematisere denne påstanden.
– Amerikansk forskning sier ikke mye pent om mannsfæren, så i din masteroppgave endte du på politisk aktivisme eller ekkokammer? Og hva betyr egentlig forskjellen?
– Amerikanske forskere har vist at noe av meningsdannelsen på internett kan finne sted i ekkokamre, altså at folk bare oppsøker arenaer med folk som er enige med seg selv og slik blir gradvis mer avkoblet fra storsamfunnet og mer radikale. Det jeg fant, var at de to norske forumene jeg undersøkte ikke fungerte på denne måten. Det ene forumet er slags «slagmark» for meningsbrytning innenfor et meningsmangfold og en tidtrøyte for deltakerne, det andre er også en arena for å organisere politisk aktivitet rundt noen felles politiske krav. De er heller ikke avkoplet fra samfunnsdebatten for øvrig – men snarere svært påkoplet og opptatt av det som skjer.
– Sint, hvit, kvinnehatende, lavutdannet, marginalisert mann, fant du noe spor etter de beryktede hat-gruppene i undersøkelsen din?
– Stereotypen du her etterspør er så klart en stereotyp, delvis med rot i en sannhet. Men det jeg raskt fant ut er at denne stereotypen i liten grad passer som beskrivelse på de mennene som diskuterer i de foraene jeg har undersøkt.
– Hva er de viktigste funnene i oppgaven din?
– Jeg vil si at funnene i oppgaven viser at dette er et langt mer komplekst og sammensatt fenomen enn det man gjerne får inntrykk av gjennom fokuset på ytterpunktene i debatten. Mannesfæren har så langt i liten grad blitt forstått som en politisk bevegelse som også jobber for konkrete og potensielt legitime mål. De studier som er gjort også i liten grad knyttet til intervjuer med deltakerne og det finnes derfor per i dag lite kunnskap om hvordan denne nettaktiviteten kan oppleves, og hva de kan få ut av å delta. Altså, hvilke funksjoner har disse samtalene for dem som deltar?
I denne undersøkelsen har jeg vist hvordan kategoriseringen av sinte, hvite menn blir for enkel, og masteroppgaven bidrar til å utfordre og nyansere dette bildet. Mye av forskningen som finnes på disse miljøene er også av amerikansk eller engelskspråklig art. Undersøkelsen jeg har gjort viser at det finnes en mannesfære på norsk, og at måten de samhandler på i sosiale medier er splittet i ulike grupper som fungerer på ulike måter. Den ene gruppen er opptatt av politisk endring og enes om konkrete organisatoriske mål. Denne gruppen har en klarere politisk agenda, et ønske om å påvirke lovgivning og samfunnets syn på fedre. Den andre har et mer uklart mål, men det kan synes som at menns identitet både engasjerer og er underholdende å diskutere. Kort sagt, tyder funnene i masteroppgaven på at disse debattene er mer varierte og mindre kvinnefiendtlige, og at deler av aktiviteten også handler om et ønske om å endre rådende lover og politikk.
– Du dybdeintervjuet tre tilfeldige fra hver Facebook gruppe, hvor stor påvirkning har vær enkelt person på oppgaven din? Kunne et “råttent eple” farget den sterkt i en annen retning?
– Utgangspunktet for undersøkelsen jeg har gjort er todelt, og beror både på en observasjon av aktiviteten i to ulike Facebook-fora og dybdeintervjuer av tre tilfeldig utvalgte medlemmer fra hver gruppe. Dette til sammen utgjør grunnlaget for analysen. Jeg ønsket at deltakernes egne stemmer skulle komme til uttrykk, og analysen er dermed preget av deres motivasjon og livserfaringer knyttet til deltakelsen i debattene. Jeg ønsket å fange bredden av engasjementet, og en annen sammensetning av informanter ville nok kunne belyse både lignende, men også andre variasjoner av refleksjoner knyttet til maskulinitet, menns rettigheter og denne typen debattkultur på nett.
– Sånn jeg leser masteroppgaven din så har du egentlig friskmeldt mannsdebatten, eller er det en for positiv måte å forstå oppgaven din på?
– Jeg vil nok ikke basert på rammene av min masteroppgave ha grunnlag for å «friskmelde» denne aktiviteten på nett, da den utarter seg på ulike måter i ulike strømninger/fellesskap og fora. Undersøkelsen jeg har gjort er en dybdestudie av to ulike norske Facebook-grupper, og ikke en bredere kartlegging av feltet som helhet. Slike studier hvor man observerer og går i dybden på mindre enheter vil imidlertid kunne gi informasjon som peker på noen generelle sammenhenger. Jeg vil si at det funnene i undersøkelsen min viser, er at disse debattene rommer flere stemmer og prosjekter enn det som gjerne kommer frem bidrar til å gi et mer nyansert bilde av mannsdebatten på nett.
– Hvis det er en ting du gjerne skulle hatt tid til å se nøyere på, hva ville det vært?
– Datagrunnlaget sier lite om hvorvidt sosial posisjon og klasse spiller inn i disse debattene. Dette ville vært noe som kunne ha vært interessant å studere nærmere.
– Avslutningsvis, hvorfor tror du det er en så mye motstand mot å se på menns engasjement som legitimt likestillingsarbeid? Kvinnekamp ser jo stadig oftere ut til å handle om rettigheter som menn ikke har.
– Spørsmålet om legitimiteten til menns organisering henger gjerne delvis sammen med at feminismen har hatt stort (akademisk og politisk) gjennomslag, og er velorganisert. Samtidig viser mine intervjuer tegn på at menn vegrer for å organisere seg, samt det å gå inn i en offer-posisjon. Det kan også handle om at slike bevegelser ofte er basert på kjønn, mens det egentlig også dreier seg om andre mekanismer til marginalisering som er mer klassebaserte.
– Tror du forumene du har undersøkt en dag kan være med å bane vei for en samfunnsdebatt med større bredde og flere stemmer? Eller er den internasjonale trendene at likestillingsdebatten blir stadig hardere og aggressiv?
– Det er ikke godt å si, men min undersøkelse viser at det er mer nyansert og sammensatt. Samtidig er det nok også en tendens til mer polarisering.
Les sammendraget av masteroppgaven her:
Politisk aktivisme eller ekkokammer? – En studie av mannsdebatt på Facebook