I kjølvannet av NRK Brennpunkts dokumentar “Kjønnskampen”, har det oppstått het diskusjon. Blant annet mener Likestillingssenteret ved Goro Ree-Lindstad og Victoria Øverby Steinland (VG Debatt 10. mai) at Brennpunkt-redaksjonen “skaper et falskt motsetningsbilde mellom likestilling og mannskamp, og bruker beskrivelser av menns utfordringer til å undergrave de strukturelle barrierene kvinner og kjønnsminoriteter opplever.” Jeg undres over om vi har sett den samme dokumentaren.
Brennpunkts dokumentar jager ikke etter å hisse til krig i likestillingskampen ved å skape motsetningsbilder eller polarisering. Dokumentaren påpeker derimot at sterkt fokus på kvinnekamp og hyperfeminisme (eller ekstremist-feminister, om du vil) potensielt kan lede oss fra en grøft til en annen. Fra undertrykkelse av kvinner til undertrykkelse av menn. Ingen av grøftene er et sted vi som samfunn bør befinne oss.
Å påpeke dette er ikke å skape falske motsetningsbilder eller undergrave strukturelle barrierer. Tvert imot er dokumentaren en vekkerklokke som ringer heftig.
Samfunnet er i ferd med å kaste gutter og menn under bussen i sin iver etter å hjelpe kvinnene frem til full likestilling.
Hvorfor berømmer ikke Likestillingssenteret heller Brennpunkts dokumentar for at vi ikke skal glemme at gutter og menn også møter motstand, når de selv ivrer i sitt debatt-innlegg etter å poengtere at Likestillingssenteret jobber for begge kjønn? Skal det ikke være lov å sette fokus på de utfordringene gutter og menn opplever?
Jeg forstår det som at det er Brennpunkt-redaksjonens presentasjonsmåte og formidlingsfokus Likestillingssenteret angriper. For de fakta som legges frem, våger Likestillingssenteret iallfall ikke å angripe. Og de fakta som legges frem i dokumnentaren er gyldige og tunge argumenter i seg selv for at også gutter og menns side i likestillingsdebatten trenger fokus. Men det ser ut som at Likestillingssenteret og flere andre i samme kategori ønsker å avlede oppmerksomheten og få fokus over på noe annet, og derfor angriper dokumentaren med sin egen form for tåkelegging av fakta.
Men det er mer enn Likestillingssenterets debatt-innlegg jeg undres over i likestillingssaken. Det hyperfeministiske hylekoret styres av kvinner.
Men det finnes mange kvinner som føder gutte-babyer fortsatt her i landet. Hver dag. Og en masse mammaer og mødre til små gutter, større gutter og voksne gutter. Jeg vil anta at en del av disse mødrene også arbeider på Likestillingssenteret, er politikere på høyt plan eller sitter andre steder i maktposisjoner. Hvor er dere, gutte-mødre? Hvorfor er dere så stille? Hvorfor står ingen av dere med reell makt på barrikadene for de guttene dere har bragt til verden? Hvor er iveren etter å bevare disse guttebarnas rett til likestilling for eget kjønn?
For slik Brennpunkts dokumentar har påpekt, guttene sakter etter i skolen – fordi de er gutter som diskrimineres av måten karakterer i dag settes på. Det er urettferdig, det! Og ikke nok med det, det er også stor sjanse for at denne diskrimineringen vil forme morgendagens samfunn.
Hyperfeministene slik de fremstår pr. dags dato er blitt akkkurat lik de mennene de selv maler skremmebilder av. De er kvinner som trykker ned, snakker nedlatende og eier ikke respekt for det motsatte kjønn. Snakk om å møte seg selv i døra på vei ut av undertrykkelsen! De er kvinner som er blitt som gamle tiders menn, som i sin iver etter dominans og enevelde etterlater seg et spor av unge gutter og menn som ikke lenger kjenner seg selv igjen på grunn av merkelappene som klistres på dem fra et hylekor av hyperfeminister. Det er gutter i alle aldre som er nedtrykte og usikre, de er blitt hyperfeminismens ofre.
Og dette gnir samme type feministene seg i hendene over, for nå skal sannelig mennene få smake sin egen medisin! Ærlig talt – er ikke hyperfeminister mer intelligente enn dette?
Forstår de ikke at de selv ikke er det spor bedre enn de mennene såkalte “second wave-feminister” kjempet mot?
Ifølge professor Thomas Nordahl og førsteamanuensis Ann Margareth Gustavsen fra Høgskolen i Innlandet, som står bak forskningen Brennpunkt-dokuentaren presenterer, har vi fått servert valid og representativ forskning (Aftenposten Debatt 24. mai 2019).
I dokumentaren påpekes det at om få år vil 80 % av landets psykologer være kvinner. Dette er alvorlig. Hvor skal guttene våre, de som i dag vokser opp og ikke tørr ta kontakt med hjelpeapparatet, fordi de skal være macho ifølge Likestillingssenteret, da få hjelp? Feminister vil svare at de selvsagt skal få hjelp hos en kvinnelig psykolog. Men hvordan skal de våge å miste enda mer av maskuliniteten sin ved å søke hjelp hos en kvinnelig psykolog som de frykter forakter dem bare fordi de er menn, om vi skal følge Likestillingssenterets logikk?
Akkurat slik Brennpunkts dokumentar påpeker, trenger vi ikke bare å endre skolesystemet vårt slik at det ikke favoriserer jenter lenger, vi trenger også å øke kvoteringsmekanismene for menn. La gutter få kjønnspoeng på fast basis til psykologistudiet.
For vi kommer til å trenge mannlige psykologer som kan reparere sårene hyperfeministene i dag lager i guttene våre. Uten dette vil det dessverre bli liten sjanse for å treffe en mannlig psykolog om man blir henvist av fastlegen til andrelinja i helsevesenet i fremtiden. Av de få mennene som har psykologutdanning, vil mange mest sannynlig holde på med helt andre, like viktige ting – som for eksempel forskning. Kanskje forsker noen av dem på kjønn, kjønnsidentitet og likestilling. Det får vi på et vis inderlig håpe, ettersom brorparten av likestillingsforskere i dag er kvinner.
Nå er det på tide at alle gutte-mammaer (og -pappaer), samt alle andre der ute våkner. Forlang forandringer i skolesystemet og kvotering av mannlige studenter der det trengs. Bare slik kan vi oppnå likestilling for begge kjønn. Kjemp for guttene dine!
Bekymret mamma.
Forfatteren av artikkelen ønsker å være anonym, – MannsForum kjenner identiteten.