Depp versus Heard kan være glemt om seks måneder
Rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard har vært umulig å ikke få med seg. I seks uker har man ikke kunnet høre radio, se tv eller være online uten å bli tilskuer til vår tids største Hollywood-sak. Depp saksøker Heard for 50 millioner dollar for ærekrenkelse. Heard saksøker Depp for 100 millioner dollar for det samme. Only in America.
Det er ikke kun fordi de to er Hollywood-stjerner at saken har tiltrukket seg så stor oppmerksomhet. Det skyldes også at det er så lett å plassere sine egne synspunkter inn i den. Mener man at samfunnet undertrykker kvinner og alltid tar mannens parti, kan man peke på Amber Heard. Mener man at samfunnet ikke tar vold mot menn alvorlig, kan man peke på Johnny Depp.
På sosiale medier og utenfor rettssalen har sympatien vært på Depps side. Men saken er i skrivende stund ikke slutt ennå, og den avgjøres ikke på TikTok. En jury skal bestemme seg, og som Douglas Murray skriver, kan man godt synes synd på de stakkars menneskene som blant annet skal forholde seg til hvor mange penger de to stjernene hver for seg har tapt på grunn av de påståtte ærekrenkelsene.
«Hvordan skal en ikke-profesjonell komme frem til hvor mange penger Heard eventuelt har mistet på å ikke medvirke i Aquaman 3?» skriver han.
Murray er en av mange kommentatorer som har dekket saken. Den bokaktuelle forfatteren til «The War on the West» ser i oppgjøret en avslutning på MeToo-epoken. I rettssalen er det blitt klart, skriver han, at slagord som «Believe all women!» er like dumt som «Believe all men!» ville ha vært. Virkeligheten er mer kompleks enn en hashtag. Også hashtaggen #MeToo.
Der Murray betrakter det som en positiv utvikling, ser andre med stor bekymring på saken og dens konsekvenser. I «Times of India» kan man i et sterkt farget innlegg lese at Johnny Depp er en ny «MRA-helt». Ifølge innlegget, som vises uten avsender, er reportasjene og kommentarene om saken en «casestudie i manosfæreangst».
«Mannserettighetsaktivister speiler og fordreier også feminismens språk. De forlanger kjønnsnøytralitet, som om disse gruppene har samme utgangspunkt. De ser symmetri i en situasjon av makt og maktesløshet. De nekter å innse den enkle sannhet at kvinner undertrykkes som kvinner, og selv om mange menn absolutt er undertrykt, er det ikke på grunn av deres kjønn,» får vi høre.
En litt mer balansert analyse av sakens betydning for mannsrettighetsbevegelsen finner man hos feministen Jessa Crispin, som hos Unherd beskriver hvordan saken har gitt fornyet styrke til begreper som «toxic femininity» og hashtags som #MenToo. Litt mer, for Crispin er absolutt ikke fan av hverken mannsrettighetsbevegelsen eller dens reaksjoner på Depp versus Heard.
De mest optimistiske håper på at saken kan føre til et brudd med den kjønnede oppfattelse av partnervold. En av dem er Limor Gottlieb, som hos Quilette har skrevet et leseverdigt innlegg som med utgangspunkt i Depp og Heard handler om vold i nære relasjoner.
«Oppfattelsen om at alle former for vold i nære relasjoner ene og alene er resultatet av patriarkatet, er ikke bare villedende, men også farlig, fordi a) den ignorer mannlige ofre og b) den er ute av stand til å forklare kvinneskapt vold mot mannlige partnere. Det er derfor på tide med en omfattende revisjon av vår tenkning, man må bytte ut kjønnsparadigmet om vold i nære relasjoner med et vitenskapelig forsvarlig perspektiv som er forankret i fakta og ikke ideologi,» skriver Gottlieb, som er forsker på Centre for Culture and Evolution på Brunel University i London.
Når man leser Gottliebs innlegg, er det vanskelig å ikke tenke på hva som foregår i de skandinaviske landene. Danmark har blitt kritisert av Grevio – en gruppe under Europarådet, som ivaretar implementeringen av Istanbulkonvensjonen om forebygging av vold mot kvinner – for å ha en kjønnsnøytral inngang til vold i nære relasjoner. Det er et problem, for vold i nære relasjoner skal ses som kjønnsbasert vold som utøves av menn og rammer kvinner, mener Grevio. Når Danmark bruker et uttrykk som «vold i familien og i nære relasjoner», tegner den danske regjeringen et bilde av virkeligheten som visker bort hvem som er ofre og hvem som er gjerningsmenn.
I Sverige er situasjonen naturligvis en annen. Her betraktes all vold i nære relasjoner som «menns vold mot kvinner». Og her menes virkelig all vold i nære relasjoner. Selv kvinners vold mot menn oppfattes i Sverige som en underkategori av menns vold mot kvinner. Det er beskrevet av det svenske mediet Kvartal og fremgår av håndboken «Inget att vänta på» som Jämställdhetsmyndigheten ga ut i 2020.
«Innenfor likestillingspolitikken anvendes begrepet menns vold mot kvinner. Dette begrepet handler ikke kun om den enkelte manns vold mot den enkelte kvinne i en parrelasjon, men har til formål å fungere som et «paraplybegrep» som utover vold i nære relasjoner og æresbasert vold og undertrykkelse inkludert vold utenfor nære relasjoner, såsom seksuell sjikane, prostitusjon og menneskehandel med seksuelle formål samt kommersialisering og utnyttelse av kvinnekroppen i reklame, medier og porno. Ved å inkludere begrepet vold i nære relasjoner i det overordnede begrepet menns vold mot kvinner, inngår også vold i samkjønnede relasjoner eller for den saks skyld kvinners vold mot menn i nære relasjoner,» heter det, min kursivering.
Gottlieb skriver at «vold i nære relasjoner vil ikke stoppe, så lenge vi forklarer det gjennom patriarkatets linser.» Det har hun rett i.
Og derfor kan man bli bedrøvet av å se på virkeligheten. Sterke krefter kjemper intenst for å holde fast på et kjønnet perspektiv på vold i nære relasjoner, hvor mannen alltid er den voldelige, og kvinnen alltid er offeret for hans vold. I Sverige er oppfattelsen til og med institusjonalisert.
Gottlieb håper at «Depp versus Heard»-saken kan sette en stopper for kjønnsparadigmet innenfor vold i nære relasjoner og sette i gang nødvendige forandringer «ved å omsette samtalen som vi for tiden har om vold i hjemmet til en som både styrker mannlige og kvinnelige ofre for vold».
Jeg håper Gottlieb får rett. Men jeg har min tvil.
Hvis man er feminist, kan man se Depp versus Heard som et «backlash» mot feminismens kamp mot kvinnevold. Hvis man er mannsrettighetsaktivist, kan man se den som en mulighet for å sette fokus på kvinners vold mot menn. Hvis man er forsker, kan man se den som en oppmykning av den patriarkalske forståelse av vold i nære relasjoner. Hvis man er Douglas Murray, kan man se den som slutten på MeToo.
Men kanskje er den ingen av delene. Kanskje er Depp versus Heard er et sort hull som suger alt til seg og ikke gir noe tilbake. I seks uker har verden fulgt rettssaken i Fairfax County, Virginia. Men snart forlater sirkuset byen. Om seks måneder kan det hele være glemt.
Onsdag 1. juni 2022 vant Depp saken mot Heard. Hun må betale over 10 millioner dollar til ham. Og han må betale 2 millioner til henne.