Hjem Artikler Mannsdagen 2022 – Det er større ulikhet mellom menn, enn mellom kvinner

    Mannsdagen 2022 – Det er større ulikhet mellom menn, enn mellom kvinner

    826

    Foto: Mannsforum

    Video av alle presentasjoner og paneldebatter her: (kommer på YouTube etter hvert)
    Se video av mannsdagen her på Facebook lenken

    Hvis det var like lite ulikhet blant menn, som det er blant kvinner, ville Norge vært et mye mer likt samfunn, sa Camilla Stolenberg på mannsdagen.

    10-års jubilanten MannsForum arrangerte lørdag sin sjette mannsdagskonferanse på Litteraturhuset.

    I Oslogryta fikk de fremmøtte møte virkeligheten om blant annet selvmordstall, skolefrafall, psykisk helse, depresjon etter samlivsbrudd, samværssabotasje, prostatakreft, mangel på forskning og menn og kvinners ulike arbeidsmønstre, som forplanter seg til lønn og karriereutvikling og mye mer.

    Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg, var blantpublikum nårstortingsrepresentanter, statssekretærer, mannsutvalg ets leder, likestillingsombudet, psykiater og forskere, leverte fakta, og en tidvis opphetet debatt.

    Alt på et forbilledlig vis levert med en god porsjon humor og engasjement av konferansier Kjetil Rolness.

    I 2019 ledet Camilla Stoltenberg frem utredningen Nye sjanser – bedre læring hvor det kom frem at gutter sliter i skolen. Nylig satte regjeringen ned et mannsutvalg som skal arbeide med å snu de dystre trendene. Mannsforum leder, Arne Børke, som også sitter i utvalget, mener vi vet for lite om sammenhengen mellom selvmord, samlivsbrudd og familiepolitikk.

    Sterk vekst etter «NRK-programmet «Kjønnskampen»

    Når MannsForums leder åpnet konferansen, var det flere alvorspregede tema som stod i vente. Organisasjonen har hatt en sterk medlemsvekst de siste årene.

    — Vi håper å runde 1300 medlemmer i år. Det gjør oss til den største likestillingsorganisasjonene i landet, uavhengig av kjønn, orienterte Børke.

    MannsForum fremmer likeverd og likestilling for alle. Deres arbeid for gutter, fedre og menn handler om at også menns rettigheter må ivaretas. Målet er reel likhet og likeverd for alle; uavhengig av religion, kjønnsidentitet, sosial status, alder, legning, hudfarge eller annet.

    Det er høyt aktivitetsnivå i organisasjonen. MannsForum har hold mange markeringer ute på Eidsvoll plass utenfor Stortinget.

    — Men i dag er vi innenfor dørene på Stortinget, sier Arne.

    Vil utvalget ta menns likestillingsutfordringer på alvor?

    — Hva kan vi realistetisk forvente, i lys av tidligere erfaringer, spurte Rolness. Vil dette mannsutvalget ta menns likestillingsutfordringer på alvor og bidra til å endre tenkemåte, prioriteringer og politikk, eller vil vi bare få noen smuler og lite kjøttbein, mens det kvinnefokuserte og det kvinnedominerte likestillingsapparatet fortsetter å jobbe med sitt.

    Høy sjarmfaktor fra samfunnsdebattant Rolness, som evnet å formidle alvor både kunnskapsrikt og underholdende.

    — «Da fanden ville intet skulle skje, satte han ned den første komite», innledet Rolness videre.

    Gjennom en intervjueserie sommeren 2022 har kultur- og likestillingsminister  Trettebergstuen (Ap) snakket lite om menns utfordringer, men mye om at det å løfte menns utfordringer ikke må gå på bekostning av kvinners likestilling.

    — Det var veldig viktig å inkludere menn i det feministiske fellesskap. Alle menn bør selvfølgelig være feminister. 41 prosent av befolkninger er, ifølge en meningsmåling, feminister, sa Rolness før han la til at det virker som om Trettebergstuen mener at alle medlemmer av mannsutvalget bør være feminister. Jeg skal ikke si noe om mandatet til utvalget, men jeg skal si noe om sammensetningen.

    — Det er 7 kvinner av 17 medlemmer i utvalget. I et utvalg som opprinnelig kun skulle bestå av menn, ifølge Trettebergstuen. Det er ingen ting galt i at kvinner er med, men jeg syns 7 av 17 er en ganske frisk prosent, sa Rolness.

    I sommer skrev Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen følgende på Facebook:

    «Utvalget er ikke satt ned. Det skal ikke sitte kvinner i utvalget. Jeg er dog glad for alle som ønsker å bidra til debatten om dette viktige arbeidet.»

    Rolness fremholdt at det i utvalget sitter to kvinnelige kjønnsforskere. Ingen mannlige. Ingen forfattere av relevante bøker, som Dag Furuholmen. Videre viste Rolness til potensielle bidragsytere som Øystein Stene, som fikk mannsprisen i 2019, eller samfunnsdebattanter som løfter pennen og kritiserer feminismen, ikke er tilbudt plass i utvalget.

    Like fullt mener utvalgslederen at utvalget er mangfoldig og sterkt.

    God tilgang på menn

    Utvalget ledes av Claus Moxnes Jervell, som til daglig er faglig sekretær i Fellesforbundet. Gjennom jobben har han mye kontakt med mange menn, og innleder med å løfte frem at det snakkes om temaer han ikke har tilgang på ellers.

    Han påpeker at han selv kan mest om likestilling i arbeidsliv og familieliv. Lang erfaring med praktisk likestillingsarbeid. Utvalget han skal lede har fått et bredt mandat, flere av utvalgsmedlemmene var også til stede.

    — Og så står det jo i mandatet vårt; for å sikre en god likestillingspolitikk er det behov for en helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet. Vi skal utrede likestillingsutfordringer menn møter og som bidrar til utenforskap og er til hinder for et likestilt samfunn, sa Moxnes Jervell.

    Et mandat på seks sider.

    Han viser til styrken i utvalget, mangfoldet, og gode personer med erfaring. Moxnes Jervell trakk frem bredden i utvalget som positiv og viste til at det er forskjell på å være mann i distrikter og byer. Utvalget skal levere sin utredning 22. mars 2024. de skal delta i den offentlige samtalen og de skal legge grunnlaget for likestillingspolitikken framover.

    Spørsmålet forblir hva er likestilling for menn?

    Fedre på randen

    Totalt 482 menn døde i selvmord i fjor. Totalen var 658. De tragiske tallene viser at den norske nullvisjonen om selvmord trenger mer målrettede tiltak.

    Det høye tallet og den skjeve kjønnsfordelingen gjør at selvmordsstatistikken ofte pekes på som et eksempel eller symptom på menns utfordringer. Ikke siden 1990-tallet har så mange norske menn tatt sitt eget liv som i 2021, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.

    — Det er en grunn til at mange fedre er på randen, fremholder Ole Petter Olsen. Han står bak Kamerathjelpen til MannsForum. Gjennom deres frivillige arbeid har de hørt og sett svært sjelsettende skjebner. Han skulle gjerne sett en havarikommisjon for hvert enkelt selvmord.

    — Vi snakker med mange menn som har det veldig tøft og vi har tilknytning til alle samfunnslag, alle yrkesgrupper, opplyste Olsen.

    — 1 av 20 har tenkt på selvmord siste uken. Dette viser tall fra LEVE. Dette er ganske alvorlig – og viser at 270’000 personer tenker på selvmord i løpet av en uke, i verdens beste land, sa Olsen ettertenksomt.

    Han henviser til tiden der man skal være familie – det som er kjernetiden, så er det veldig mange menn som tar livet sitt. Hva som er årsaken skal ikke jeg spekulere i, men gjentar at han skulle hatt en havarikommisjon.

    — Vi finner blant medlemsmassen vår at over 50 prosent av de spurte har tenkt på selvmord det siste året. Vi i kamerathjelpen håndterer selvmords situasjoner hver eneste uke, og det er ganske brutalt å stå i. Det er tungt, fortsatte han.

    Kamerathjelpen har nylig fått 500 000 kroner fra Helse- og Omsorgsdepartementet. I første omgang skal de kurse 25-30 i førstehjelp ved selvmordsfare gjennom VIVAT.

    Det trengs mer kunnskap om hvorfor så mange flere menn enn kvinner velger å ta sitt eget liv. Det bør også prege det forebyggende arbeidet.

    Hvis 658 nordmenn hadde blitt drept i trafikken i fjor, hadde det blitt slått nasjonal alarm med krav om konkrete tiltak.

    «Menn er så dumme og har så lite empati»

    Som introduksjon til neste taler ble den danske skuespilleren Ghita Nørby, fremhevet der hun i et friskt sitat skal ha uttalt i et koseintervju at hun synes «menn er så dumme og har så lite empati».

    Hvordan er det mulig at et sånt sitat trekkes frem og utheves og hvordan er det mulig at ingen reagerer på et sånt sitat, forserte Rolness spørrende.

    Hadde en kulturmann kunne sagt noe lignende? Spurte Rolness tørt og lot spørsmålet blir hengende, mens han løftet frem samfunnsdebattant, podkastvert og forfatter Espen Goffeng.

    Goffeng er med egne ord politisk flerkulturell.

    Det handler om empatigapet mellom kjønnene – men samfunnet ser ikke ut til å ta dette inn over seg. Vi har mindre empati med menn, menn forventes å risikere livet og ofre seg selv for å beskytte kvinner og barn.

    Biologi styrer en del av hvordan vi er. Det ligger visse biologiske føringer på det å være mann og det å være kvinne.

    — Den overveldende majoriteten av tiden mennesker har vært til, har vært fysisk farlig, og i store deler av historien har hårete brautende menn hatt en funksjon som forsvarere og beskyttere i den fysiske verdenen. Det ligger nok noe der, som er litt vanskelig å kvitte seg med. Her ligger antakelig en del av empatigapet, sa Goffeng.

    Psykologisk kan dette forklare hvorfor vi i større grad aksepterer menns lidelse og død. Det ligger dypt inne. En av årsakene til empatigapet.

    — Det ligger i mannens natur å beskytte. Jeg trives med dette på personlig nivå, det er en del av min nytte verdi, men vi bør bli kvitt det på samfunnsnivå, fremholdt Goffeng.

    Derfor eksisterer empatigapet

    — En annen ting politisk, og nå er jeg inne på det spekulative. Jeg har studert folkebevegelser og jeg har vært med på folkebevegelser. Det er en berusende greie. Du tilhører et fellesskap som sloss for å gjøre verden til et bedre sted – det er en viktig del av verdensanskuelsen din og en viktig del av deg.

    — Det var unektelig mer å fikse på kvinnesiden, enn på mannssiden, en gang i tiden, det tror jeg vi alle kan være enige om. Men det kartet stemmer ikke helt overens med landskapet lenger, fortsatte samfunnsdebattanten før han henviste historiefortellingen til «St. George in Retirement Syndrome».

    Sankt Georg var en berømt dragedreper. Det er hans identitet. Det er dette som gir verdi. Å drepe dragen, redde landsbyen. Men han gjorde en tabbe: han drepte den største dragen først. Sånt gjør man jo ikke om man har grep på dramaturgi. Da bygger man spenningen opp, ikke ned. Resultatet var nemlig et Sankt Georg måtte sloss mot mindre og mindre drager. For å opprettholde heltestatus måtte han reise lenger og lenger, drepe mindre drager, og jo mindre drager du dreper jo høyere må du rope.

    — Til slutt er du nødt for å drepe sau, men påstår at det er drager. Deretter må du drepe de som påpeker at det var en sau. Dette er en situasjon som en del folkebevegelser befinner seg i nå, etter min påstand.

    Er det en troverdig likestillingskamp?

    — Når vi i dagens Norge får høre at vi lever i et patriarkat, da er man i den situasjonen. Jeg tror at det er en del av årsaken til at empatigapet eksisterer, sier Goffeng.

    Goffeng viste til SSBs rapport på livskvalitet i 2020, viser at menn og kvinner er like tilfredse med livet. – en konklusjon man fant over nesten hele vesten. Litt avhengig av hva man målte. En situasjon media ikke gjenspeiler. Goffeng antyder at nærmere 95 prosent av de kjønnsspesifikke problemene som omtales er kvinners problemer, men påpeker at han ikke har forsket seriøst på dette.

    — Dette er litt ubehagelig, for det skal ikke være en kamp mellom kjønnene, men når det gjelder oppmerksomhet i samtalen vår så er det nesten ikke til å komme unna. Vi har begrensa båndbredde, både personlig og som samfunn. Her er det nesten umulig å unngå den ubehagelige situasjonen, at det blir en konkurranse om oppmerksomheten, sa Goffeng fra scenen.

     —Og her igjen, som Kjetil Rolness sa tidligere, patriarkatet må skjerpe seg, brøt Goffeng gjennom. Til latter fra salen.

    — Det er ingenting som klarer seg uten samtalen. Hva vi gjør, hva vi prioriterer, hvilke oppgaver vi velger å løse, alt det er avhengig av at samtalen kommer først.

    — Er arbeiderklassemenn likestillingens bremsekloss?

    Bjørn Erik Thon ble i november i fjor utnevnt av Kongen til Norges nye likestillings- og diskrimineringsombud (LDO), med oppstart 28. februar. Han har aldri brukt ordet feminist om seg selv. Men kan meddele at han er en mann som alltid har vært opptatt av likestilling mellom mann og kvinne.

    Han åpnet med å si at han var en av de ytterst få første fedrene som tok mer enn den lille tildelte pappapermen på nittitallet. Han sier han er glad for å møte menn som er opptatt av likestilling, men meddeler samtidig at han ikke anser dette som hovedbilde, slik han ser det.

    — Det forundrer og skuffer litt at en del menn er ikke er så opptatt av dette, det er kanskje litt plunder – men likestilling for menn er selve kjernen av det å kunne leve et gode og lykkelige liv, meddelte Thon.

    Ombudet har reist problemstillingen fordi arbeiderklassemenn ofte antas å ha mer tradisjonelle holdninger til kjønn og likestilling og fordi nesten 70 prosent av norske menn har videregående skole som høyeste fullførte utdanning.

    Thon mente tittelen «er arbeiderklassemenn er likestillingens tapere?» mer korrekt. Han viste til undersøkelser der de fant sammenhenger der færre menn tok ut lange permisjoner. Færre menn hadde mulighet til, grunnet arbeid, å hente barn i barnehage eller ta seg av barna sine.

    Selv beskrev Thon seg som en øvre middelklassemann. Som eksempel dro han frem at det var en tankevekker hvis han skulle ha besøk av en håndverker, som regel en mann, og at vedkommende må komme før klokken 08 om morgenen.

    — Håndverkerens arbeidstid er i altfor stor grad avhengig av at middelklasse menn som meg kan hente og levere i barnehagen. For meg var det veldig tankevekkende. Det handler om strukturer, sa Thon innledningsvis i paneldebatten.

    Han er landets første mannlige likestillings- og diskrimineringsombud, og mener at det politisk og blant arbeidsgivere, er stor interesse for menn og likestilling. I skoleverket er man opptatt av temaet. Han ønsket ikke å gå inn i tallene som ble lagt frem gjennom tidligere presentasjoner. Blant annet gjaldt dette fysisk og psykisk uhelse knyttet til at fedre ikke får se barna sine, selvmord og gutters skolefrafall.

    Rolness påpekte at Thons forgjenger, derimot, har sagt i et intervju, i det hun forlot sin post, at det var vanskelig å løfte menns problemer – systemet var ikke rigget for det.

    — Det er ikke min opplevelse. Det er et enkelt tema å få folk til å lytte på. Jeg vil ha opp den 25 prosent andelen i av mannlige ansatte likestillingsombudet, sa Thon.

    Giftig maskulinitet

    I panelet satt blant andre stortingspolitiker Mahmoud Farahmand (H) som påpekte sin bekymring for blant annet gutters skolefrafall. I sommer skrev han en kronikk hvor han blant annet viste til at nesten 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter. Innlegget ble møtt med kritikk. De sterkeste reaksjonene var fra kvinner. Det ble kjapt polarisert, forteller Høyre-politikeren.

    Høyre-politikeren er også bekymret for hvordan fravær av far påvirker unge gutter, og viser til at gutter trenger forbilder.

    Rolness trakk i den forbindelse frem fenomenet Andrew Tate og kastet ballen til psykiater Dag Furuholmen.

    2022s store internettfenomen, Andrew Tate, har blitt påstått å være TikToks farligste fenomen. Budskapene kommer hardt. Han snakker høyt, fort, aggressivt og påståelig. Ovenfor tenåringer og unge mennesker en bro inn i et mørkere miljø.

    — Typer som Tate interesserer meg ikke så veldig, han fremstår for meg som en psykopatisk narsissist, selv om jeg ikke kan diagnostiseres han på avstand, sa Furuholmen tørt.

    — Men, jeg tenker at mange gutter føler seg tråkka på. Det er mange som føler seg urettferdig behandlet og har et iboende raseri, og det er en av grunnene til at de strekker seg etter sånne typer menn som sprer møkka si utover det hele.

    Litt som arbeiderklassens befolkning i USA, som stemmer Trump; En sterk mann som de selv håpet å bli. I stedet stemmer de på Trump for å styrke sin egen selvfølelse, på et eller annet mystisk nivå.

    Budskapet må også være at 35-åringen Andrew Tate ikke er en ytterlighet som lurer i et hjørne av det mørke nettet, unge mennesker trenger mental vaksinering mot destruktivt tankegods. Vi må diskutere maskulinitet med barn og unge. I motsetning til Andrew Tates kontroversielle meninger og uttalelser.

    Menn kommer dårligere ut helsemessig

    — Vi har heiet frem jenter, vi har heiet frem damer i media. Vi devaluerer menn, sa Furuholmen tydelig under paneldebatten. Dette med positiv mannlig ansvarlig seksualitet og mannlig maskulinitet har blitt et slags spøkelse som bare skal snakkes ned, fortsatte han før han henviste videre til Goffengs empatigap.

    Furuholmen henviste til at det er mye fokus på kvinners helseproblemer. Tross for at det er stor kjønnsulikhet i menns disfavør. Dette gjelder spesielt hjerteinfarkt, der det er dobbelt så høy forekomst av ny sykdom hos menn. I yngre alder er forekomsten av akutt koronarsykdom fire ganger så hyppig hos menn som hos kvinner. I en artikkel i Tidsskriftet har Eivind Meland og Dag Furuholmen påpekt at det har kommet tre offentlige utredninger om kvinnehelse, og det nye kvinnehelseutvalget arbeider med en fjerde.

    — Men per i dag finnes ingen utredning om menns helse, tross utfordringer på flere områder, markerte Furuholmen.

    Han henvendte seg til likestillingsombudet og henviste til tallene knyttet til trakassering, som viser at 85 prosent menn i sin undersøkelse blir utsatt for psykisk trakassering.

    — Jeg syns ikke du kan si at du ikke kan ta innover deg disse tallene. Dette syns jeg faktisk du bør ta innover deg. Tallene er viktige og kommer aldri frem ellers, sa Furuholmen og skrudde dermed temperaturen opp enda et par hakk.

    Pygmalioneffekten og selvoppfyllende profetier

    — Morsomt å se denne testosteronkampen utspille seg på mannsdagen (red. mellom Dag Furuholmen og likestillingsombudet), lød det fra Goffeng før han henviste til Pygmalion-effekten.

    Lærdommen fra forskningen som tilsier at de forventningene en møter andre mennesker med, er med på å gjøre dem til det de er. En lærers eller leders positive forventninger til elevene eller medarbeiderne kan dermed få det beste frem i dem.

    — Pygmalion-effekt; man snakker folk opp og ned. Hvis man har et barn, er det fint mulig å snakke barnet ned. Det er mye vanskeligere å bygge barnet opp, fortsatte Goffeng.

    Når det generaliseres om menn og gutter, så er det nesten utelukkende negativt. Det er veldig sjeldent at et positivt forbilde blir satt som en representant for gruppen, sa Goffeng.

    — Hvis det stemmer det du siter, Thon, at det er like stort fokus på menns problemer, som kvinners, innad i departementene, så må jeg si at offentligheten ikke bærer preg av det i det hele tatt, fortsatte Goffeng. Man kan tegne kartet, men folk bor i terrenget, og når dette ikke er samsvarer, faller tilliten bort. Her ligger mye av problemet, noe som bidrar til at unge gutter lar seg tiltrekke av fenomener som Tate og typer som han.

    — Jeg tror dette er en av de viktigste jobbene dere har, å kommunisere dette ut i offentligheten. For her ligger mye av den effekten både Furuholmen og jeg har snakket om, avsluttet Goffeng.

    Thon viser til at de er 40 mennesker som skal jobbe med likestilling på alle områder, og at de ikke kan brukes som en benchmark. Han tror at mange vil ha flere menn inn i likestillingsapparatet og departementene.

    Hva dere har fokus på er jo også en funksjon av hva vi politikere velger å ha fokus på og snakker om. Når vi politikere snakker mye om et tema, går byråkratiets fokus i den retningen – vi har derfor et ansvar her og det må vi være klar over, leverte Høyres Mahmoud Farahmand.

    Det var åpenbart at tilhørerne reagerte negativt på likestillings- og diskrimineringsombud Thons uttalelser under panelsamtalen.

    Mannsutvalget er ikke pålagt å jobbe kunnskapsbasert

    Debatten om guttenes situasjon i skole og utdanning har fylt mediene med jevne mellomrom. Analysene og advarslene om at gutter holder på å bli likestillingens tapere er velkjente.

    Mannsutvalgets rolle var gjenstand for gjentagende debatt gjennom hele dagen. Demograf Martin Flatø ved Folkehelseinstituttet, forsker på sammenhenger mellom kjønn, utdanning og helse. Han hadde flere klare perspektiver til utvalget.

    — Menn lever kortere enn kvinner. Det er store og økende forskjeller mellom menn i dødelighet. Blant unge skiller menn er det selvmord og overdoser som peker seg ut. Menns blant de eldre kan mye av forskjellen knyttes til livsstil, informerte Flatø.

    Han var klar på at for noen starter opplevelsen av utenforskap allerede i barndommen. Det kan være flere årsaker til utenforskap hos gutter, som de tar med seg videre.

    — En del ble overrasket i fjor da det kom en artikkel som viser at gutter oftere rammes av psykiske lidelser, enn jenter, informerer Flatø, som også jobbet i sekretariatet til Stoltenbergutvalget.

    Det er størst forskjell mellom jenter og gutter der foreldre har lavest inntekt. 15 prosent av guttene blant foreldre med lav inntekt har minst en psykisk lidelse, mot 4 prosent blant de rikeste. (for jenter 11 og 3 prosent). Typiske knekkpunkt ved 20 prosent – litt mindre inntekt gir en betydelig risiko for psykiske lidelser.

    Den viktigste forklaringen er ADHD diagnoser. Den vanligste diagnosen og den som varierer mest mellom kjønn og inntektsgrupper. ADHD henger tett sammen med karakterer og risikoadferd.

    Utenforskap finnes på flere arenaer. Blant menn finner vi mye ensomhet og barnløshet. Det kan henge sammen med sosiale forskjeller mellom menn og det kan ha betydning for menns helse. Noen av menns utfordringer kan ha opphav i manglende mestring på skolen, og ellers psykiske lidelser i barndommen.

    Vi må grave i dette for å møte utfordringen

    — Jeg mener at vi må forsøke å forstå menns likestillingsutfordringer, sier Flatø, som gjennom presentasjonen har hatt et livsløpsperspektiv. Vi må spørre oss hva som er årsakene til de store økende forskjellene mellom menn.

    Flatø henviser til om det kan være sammenhenger mellom gutter og menns utfordringer i ulike deler av livsløpet og viser til gutters erfaringer i skolen, menns barnløshet og livsstilssykdommer.

    I mannsutvalgets mandat står det at de skal lage en oversikt over menns likestillingsutfordringer. Men de er ikke bedt om å gå veldig langt ned i å finne årsaker til utfordringene, eller sammenhengene mellom utfordringene. De er heller ikke pålagt å jobbe kunnskapsbasert, som jo ofte står i sånne utvalgsmandat, sa Flatø.

    Kjønnsforskjeller i opplæringsløpet er utvalget bedt om å se noe bort fra, med henvisning til at dette er dekket i tidligere NOU´ er. Men i disse er det ikke satt i sammenheng med menns utfordringer gjennom hele livet.

    — Mangler man opplæringsløpet, tror jeg man mister en viktig brikke for å forstå dette bildet, fremholder forskeren.

    Han påpeker også at det er viktig å ha et utenforskapsperspektiv. Man må spørre seg om alle menn får muligheter nok til selvrealisering og gode liv. Det gjelder i opplæringsløpet; gutter med lave karakterer har mindre valgmuligheter, de har mangel på læreplasser og et lite utbygget fagskoletilbud som særlig rammer dem.

    Manglene muligheter til selvrealisering bør man også diskuteres når det gjelder menns barnløshet.

    Sabotert fra samvær med barna sine

    — Det er det verste som noen gang er skjedd med dem, sa Dag Furuholmen.

    Han er psykiater, lege og leder av forskningsgruppa i MannsForum. Furuholmen har utforsket mannens rolle og identitet i en årrekke. Sammen med den amerikanske psykologen Ted Usatynski, ga han i 2015 ut boka Mannen – Myter, Løgn og Sannhet.

    Han har lenge vært engasjert i tematikken rundt gutter og menns psykiske helse, og taler ofte deres perspektiv i likestillingsdebatten. Til tross for at menn og kvinner blir stadig mer likestilte på de fleste områder, så øker avstanden mellom ytterpunktene.

    Furuholmen har særskilt engasjert seg i «parental Alienation Syndrome» – på Norsk; foreldrefremmedgjøring – som følge av at en forelder utvikler uforsonlig fiendtlighet mot den andre i en separasjonskonflikt.

    Undersøker viser at foreldre står i falske påstander om vold. Påstander om vold mot barna. Påstander om seksuelle overgrep. I snitt erfarer de også at samspillet med rettsvesen, barnevern og familievern som meget dårlig.

    I dette bildet tvinges fedre (og mødre) til å sørge over tapet av barn som fortsatt lever. Det er en sorg med lite hjelp eller forståelse fra andre.

    Konsekvensene av å være fiendtliggjort fra barna er ødeleggende. Foreldre lider under depresjon, angst, posttraumatisk stresslidelse, søvnproblemer, tap av selvtillit og selvbebreidelser. De opplever tristhet, nød, frustrasjon, sinne, skyldfølelse og skam. Fiendtliggjøringen har påvirket deres liv, rutiner, måten de tenker, føler og oppfører seg på, forklarer Furuholmen ettertenksomt.

    Dette gjenspeiler særlig fedres virkelighet hvor samværssabotasje premieres av NAVs tolkning av lovverket, så den saboterende part kan innkassere store økonomiske gevinster uten selv å risikere sanksjoner.

    — Vi ser også en økende tendens til rettslige konflikter etter samlivsbrudd, hvor økonomi er en stor driver. I Norge opprettholdes denne konflikten av barnevernlovens § 36, led2 2, som i praksis fratar domstolene mulighet til å dømme delt bosted, sa Furuholmen fra scenen.

    — Det blir spennende å se om det politiske Norge klarer å få til endringer som står i forhold til problemets størrelse. At man evner å prioritere bort morspresumpsjonen, eller blander inn mors beste med barnets beste, sånn som man har holdt på med i årevis, og fortsetter å la dette dominere – på tross av at det ikke er lovens opprinnelige intensjon, fortsatte han.

    — Menn har noen særskilte utfordringer, bekreftetsosialdemokrat og feminist Gry Haugsbakken (Ap). Oppvokst på Gran, i klasse med bare gutter. Engasjert av likestillingskampen. Statssekretæren håper å få til at likestilling er en fordel for alle, men erkjenner at jenter har et større handlingsrom enn gutter.

    Hun er opptatt av at fedre må bli anerkjent som fullverdige foreldre og trekker blant annet frem at fedre oftere blir spurt om de er barnevakt for egne barn. Det er sjelden en mor får slike spørsmål.

    — Det andre handler om hvem barnehagen og skolen ringer til. Starter du på minus siden og må jobbe deg opp for å bevise deg som en fullverdig omsorgsperson, gjør det noe med deg som forelder. Mødre trenger ikke bevise at de er fullverdige omsorgspersoner, supplerte Haugsbakken.

    Søker kvinner i mindre grad i den retningen?

    Hvis kvinner faller dårlig ut i en statistikk, eller hvis kvinner rammes av noe. Kan det være kvinners egne valg som er bakenforliggende årsak?

    Er det rom for å stille spørsmål om det kan være slik at kvinner i mindre grad enn menn, velger å søke seg mot topplederstillinger i næringslivet?

    Trolig ikke.

    — Man kan ikke si det høyt, for da legger man skylden på kvinnene, sa Rolness.

    Det i seg selv er interessant. Da samfunnet kan legge skylden på at mannen selv er skyld i å være ufrivillig barnløs og ensom.

    — Er det mer akseptert å tenke på kvinnen som offer, enn menn? Spurte Rolness.

    — Man drar kortet litt tidlig, i begge retninger, sa Danbu Choi, gründer og redaktør i kulturavisen Subjekt.

    Noen ganger er man utsatt for noe, som bare avvises med «nå tar du offerrollen». Det er ingen grenser,

    rollen er klar og flytende, og alle kan være offer. Men det er helt klart et trangere rom for menn.

    — Menn kan veldig sjeldent kalle seg for offer. Men noen ganger er man jo det, sa Choi fra scenen.

    Den mannlige idealrolle er ikke kompatibel med rollen som offer, og muligens enda mindre kompatibel dersom utøveren er en kvinne. Men det å være offer handler ikke utelukkende om vold. Det handler om å bli fratatt sin verdighet på en eller flere områder.

    Oppfordring til utvalget

    Camilla Stoltenberg påpekte noen samfunnsmessige utfordringer knyttet til likestillingsutfordringene til menn, og de handler blant annet om sosial økonomisk ulikhet, sosial klasse om man vil. Hvis vi ser på inntektsfordelingene og hvordan det rammer menn på en annen måte.

    Det er mye større ulikhet blant menn, enn blant kvinner, for nesten alle mål. Hvis det var like lite ulikhet blant menn som det er blant kvinner, ville Norge vært et mye mer likt samfunn, sa Stolenberg.

    Vi ville sett en mye større grad av likhet. Det er ganske ekstreme nivåer av ulikhet blant menn – på nivå med ulikhetene i USA. Tilsvarene ser vi blant utdanning.

    — Jeg tenker det er klokt av utvalget, og forså vidt også av mannsforum å ha et blikk på de samfunnsmessige utfordringene som ulikheten blant menn representerer og ha et blikk for de strukturelle forholdene knyttet til for eksempel hvordan utdanning, skole har ført til stor fremgang for kvinner, likestilling for kvinner, større likhet for kvinner i samfunnet, men ikke det tilsvarende blant menn.

    — Det er ikke de samme mennene som topper i inntektsstatistikken, som gjorde det dårlig og falt ut på skolen. Det er den store forskjellen mellom menn som gjør at det er særlig viktig å ha fokus på det spørsmålet, sa Martin Flatø.

    Sliter med å bli hørt

    Mannsforum har også blitt sett på som en høyrevridd organisasjon, oppga Børke avslutningsvis under paneldesamtalen. Historisk sett er det sånn at når MannsForum har publisert et innlegg, er det høyresiden i media som har publisert.

    — Jo lengre til venstre, jo vanskeligere er det å få publisert meningsinnlegg om gutter og menn, men det skal sies at vi ser en klar bedring de siste årene.

    MannsForum er ikke alene om opplevelsen av å ikke bli hørt. På spørsmål til Børke om hvorfor mange menn forlater venstresiden, er svaret at det må være ganske åpenbart.

    Når man over tid opplever å ikke blir hørt, trekker man i den andre retningen.

    Choi er tilhenger av kapitalisme, men legger til at det danner ikke de beste rammene for ytringsfrihet. Han frykter at mange aviser og redaktører stiller seg mange spørsmål før de publiserer; vil egentlig dette bli noe populært? Vil ikke dette bare svekke avisen?

    — Det finnes jo en drøy høyreside som er kritisk til feminisme, legger Rolness til. Og så er noen som ikke ser forskjell på dette, og de som er et helt legitimt krav om likestilling for begge kjønn. Her har Mannsforum være veldig ryddige, påpeker han. Dere har vært veldig tydelige hele tiden, og moderate.

    — Det har vi vært veldig opptatt av, avrunder Børke. Faren for å tilhøre den ytterfløyen er veldig stor, derfor har vi vært fokuserte på å være etterrettelige. Etter publiseringer i aviser som Resett vedkjente Børke at det har kommet beskyldninger om at MannsForum er brunbeisa.

    — Det de da ikke vet er at vi først har vært innom VG, Dagbladet og Aftenposten – minimum, før innlegget havner i Resett.

    — Resett eksisterer utelukkende på grunn av manglende tillit til såkalt MSM (Mainstream Media). Behovet skapes av at MSM ikke publiserer. Alternative medier har ingen berettigelse eller markedsandel dersom alle opplever seg hørt i anstendige redigerte medier, la Choi til.

    Resett og Document fungerer som alternative nyhetsnettsteder, og publiserer mye stoff fra det tradisjonelle nyhetsbyrået (NTB). De har imidlertid et spesielt fokus på innvandring, islam og til dels klimaskepsis.

    Fortsatt eies majoriteten av de norske medievirksomhetene av konsern, der de to største er Schibsted og Amedia.

    Hvert år deler Mannsforum ut årets likestillingspris til en mann og en kvinne. I år gikk kvinneprisen til Åslaug Sem Jacobsen (Sp) for hennes arbeid for å likestille mødre og fedre. Hun setter økt fokus på samværsabotasje, og har bidratt i arbeidet mot delt bosted som hovedregel.

    Mannsprisen gikk til Paulo Chavarria som regissert en nær, viktig og personlig tragedie gjennom filmen «den brysomme far».