E-post: [email protected]
Vince Adam Stuestøl skulle gjerne kostet samfunnet mindre, men er en del av en dyster statistikk der mange dropper ut fra videregående. Hver enkelt av dem medfører millionkostander for samfunnet.
– Skolesystemet i seg selv skaper tapere. Og stillstand er som kjent roten til alt ondt, sier Stuestøl.
32-åringen er en av mange som ikke har fullført videregående opplæring. Stuestøl har selv gjort seg noen erfaringer om at ikke alle passer inn i den støpeskjeen videregående skole er for arbeidsliv og høyere utdanning. Det er store kjønnsforskjeller i fullføringen av videregående opplæring. Blant jenter fullfører 80 prosent videregående opplæring innen 5 år, mens andelen blant gutter er 68 prosent. (1). Også innen høyere utdanning leder jentene stort.
Enorme kostnader
Det siste tiåret har noen flere gjennomført videregående utdanning innen fem år, men tall fra SSB viser at en av fire fortsatt dropper ut, uavhengig av kjønn (2). Det laveste nivået i form av trygde- og stønadsordninger ble i 2008 beregnet til 12.600 kroner årlig i gjennomsnitt pr. elev som droppet ut, med rundt 18.000 som falt fra pr. årskull, meldes det i rapporten «Kostnader av frafall i videregående opplæring» (3):
«Med andre ord, hvis en tilfeldig person fullfører i stedet for å falle fra videregående utdanning, er årlig forventet besparelse i trygde- og stønadsutgifter på 12 600 kroner. Frafallsprosenten de siste årene tilsvarer et frafall på om lag 18 000 individer i hver kohort. Det totale frafallet innebærer ifølge våre anslag derfor om lag 230 millioner kroner i form av økte trygde- og stønadsutbetalinger årlig for hver kohort.» Det er med andre ord store penger å spare om vi som samfunn klarer å hjelpe flere til å fullføre videregående opplæring. I tillegg vil det personlige aspekt også langt bedre ivaretas.
– Jeg har forsøkt fem-seks ganger på videregående, men skolesystemet har aldri vært formet slik at det har latt seg fullføre for min del, sier småbarnsfaren fra Holmestrand. En utfordrende start på livet og påfølgende psykiske problemer har vært medvirkende årsaker til at han i dag står uten fullført videregående opplæring.
Stillesittende og teoritungt
– Det er mye teori man må igjennom i skolen. En del får man aldri bruk for. Men man må dras gjennom gørra likevel. For elever som er drittlei teorifag, blir det for krevende, forklarer Stuestøl.
Hvorfor det er flere gutter enn jenter som faller fra i videregående opplæring, tenker norsk-sveitseren selv er innlysende:
– Det er mange gutter som er lei. Vi skiller oss på mange måter veldig fra jentene. Guttene har en kropp med hormoner i fri flyt i den alderen og trenger mer fysisk fostring og praksismuligheter for å komme seg helt gjennom videregående, sier han og skulle gjerne sett endringer mot en mer praktisk tilnærming til fagene allerede før videregående nivå.
Med 30 prosent teori gjennom skoleløpet, mulighet for praktisk tilnærming og ved å få bruke kroppen mer i den resterende delen, tror Stuestøl nemlig statistikken kunne sett annerledes ut – færre ville vært lei skolen. Det finnes en sammenheng mellom mestringsnivået i nasjonale prøver på 8. trinn og gjennomføring i videregående skole. 92,4 prosent av elevene som hadde det høyeste mestringsnivået i regning, fullførte videregående skole, mens 45,4 prosent av elevene med det laveste mestringsnivået gjorde det samme. Stuestøl spør retorisk:
– Hvorfor kan man ikke lære mer via praksis i fagene gjennom hele skolen?
Stuestøl har siden fått arbeidserfaring som tekstforfatter og digital markedsfører. Selv savner han likevel gamle dager, der gutter som var drittlei kunne dra til sjøs som 15-åringer eller gå i lære hos andre med mye kunnskap og mentorevner.
Stuestøls tankegods får full støtte av kjønnsforsker og forfatter Warren Farrell, som har en doktorgrad i samfunnsvitenskap og blant annet står bak boka «The Boy Crisis». Les mer om Farrells forskning på gutter og skole her:
Frafall og utelukkelse-spiralen
Sårbare overganger
På ungdomsskolen opplevde Stuestøl skolen fortsatt som positiv. Men karaktersystemer farget av «trynefaktor» hos elevene (4) og det å komme inn i en ytterligere teoritung skolehverdag på videregående, gjorde det umulig for Stuestøl å nå målet – høyere utdanning.
– Det burde vært mye lettere å komme ut i lære. Tenk om bedriftene kunne vært mer på banen og man kunne opplevd å bli slusa inn fra skolen, det tror jeg kunne vært til hjelp, sier Stuestøl. Han tror avstanden fra skolebenken til arbeidslivet blir stor for mange.
– Men praksisplasser som gjør at en får føle på arbeidslivet, med en gulrot i enden som for eksempel en lørdagsjobb, hadde vært ekstra bra. Guttene må generelt få mer tro på seg selv igjen, konkluderer Stuestøl.
Denne artikkelen er en del av serien “Guttekrisa på norsk”. Les om bakgrunnen og se de andre artiklene.
