Jordan B. Peterson i Oslo
Av Sophie Roswall
Den kanadiske kliniske psykologen, universitetsprofessoren og samfunnsdebattanten Jordan Peterson ble møtt med rungende applaus da han entret scenen 2. pinsedag. I underkant av 6000 mennesker hadde kjøpt billetter og Oslo Spektrum var stappfullt.
Noen minutter etter oppsatt tid kom Tammy Peterson ut i lyset på en ellers mørklagt scene. Nødvendigheten er oppfinnelsenes mor, og det totale mørket i salen gjorde at mine vanlige arbeidsmetoder raskt måtte forkastes. Jeg gikk helt “digital” i den opprinnelige betydningen av ordet; fingrene mine fikk føle seg frem og fungere som markører for hvor jeg trodde jeg skulle skrive neste linje i notisboken. Ny måte å tenke på, ny linje, ny bevegelse av fingeren. Uten å kunne se i mørket måtte jeg stole på rutinen til fingrene mine for å skrive, så vel som klarsyn av kråketær dagen etter.
De som tidligere har hørt Jordan Peterson vet at mannen ofte snakker i lange setninger med mange bisetninger og flere utskeielser på alle områder av vitenskapen. Bare én gang skrev jeg en linje på toppen av en tidligere skrevet linje.
Jeg har alltid ansett at det å måtte lytte og skrive ned det som nettopp har blitt sagt mens samtalen fortsetter, er noe av det vanskeligste du kan gjøre. Mine notater fra foredraget er nettopp det – notater. Dette er hva jeg oppfattet. Men i det store og hele håper jeg å ha dekket det meste Jordan Peterson snakket om.
Jordans kone Tammy presenterte seg selv først. Hun fortalte at Jordan nå jobber tett med datteren Mikhaila og sønnen Julian i ulike prosjekter og at det er fint for henne å oppleve. De gir blant annet råd om hvordan man kan skrive gode essays, og har utviklet en app til formålet.
Før forestillingen ble publikum bedt om å stille spørsmål via slid.do. Det første spørsmålet handlet om hvordan en person kan unngå fristelser (temptations). Svaret var som en lengre bussreise med flere stopp.
Jordan kjørte inn på den første stasjonen for å diskutere hvordan vestlige utdanningssystemer er basert på den prøyssiske hæren, som hadde som mål å utdanne lydige soldater. Den prøyssiske hæren var ikke interessert i kreative og frittenkende individer – noe den ser ut til å ha felles med mange skoler og universiteter i dag.
Jordan anbefalte deretter å distribuere et nettbasert spørreskjema til førsteårsstudenter for å forbedre deres forståelse av hvordan de kan sette personlige mål, og nå dem. Denne intervensjonen, som han kalte den, er evidensbasert, altså utforsket og virker. Det bidrar til å redusere gapet i akademiske prestasjoner der spesielt menn og etniske minoriteter gjør det dårlig og lenge har underprestert.
Elevene lager sine egne handlingsplaner ved å fylle ut nettskjemaet etter å ha blitt beviste på hvilke personlige mål som kan være verdt å strebe etter. Færre underpresterer eller dropper ut av studiene i etterkant. Det er et veldig enkelt, raskt og kostnadseffektivt tiltak. Men til tross at denne enkle prosedyren beviselig hjelper, ser det ut til at universitetene ligger langt etter med å bruke den. Jordan kommenterte tørt at interessen fra universitetene er ganske kjølig fordi studenter med vanskeligheter trenger 1,5 år lenger i gjennomsnitt for å lykkes; universiteter tjener godt på de ekstra studieavgiftene. Les mer om Jordan og medforfatternes akademiske konklusjoner om denne intervensjonen her.
Under bussreisen blir jeg fascinert av alle detaljene i landskapet som reiseguiden Jordan presenterer. Stoppene ved busstasjonene, inkludert omkjøringsveier som er vel verdt tiden. Det er imidlertid ikke lett å huske alt i denne bevissthetsstrømmen (stream of consciousness), spesielt ettersom totalt mørke i salen gjør notatene mine vanskeligere. Jeg tør ikke gi et klart svar på hvordan du best unngår fristelser, annet enn å bygge en mur rundt målet ditt, som en festning. Ens mål og drømmer er også beskyttet ved å tenke nøye gjennom konsekvensene av å falle for en fristelse …
Deretter går reisen til intelligens og IQ-testing. Peterson konkluderer med at det er bra å gjøre en IQ-test for å kunne strategisk og mer nøyaktig sette personlige mål. Han påpeker at intelligens varierer i stor skala mellom mennesker. Dessverre kan heller ikke intelligens endre seg nevneverdig, uansett hvor mye den liberale venstresiden prøver å forestille seg at den gjør det (mat og ernæring påvirker hjernekapasiteten vår). Det er ikke mulig, uavhengig av politiske insentiver eller støttesystemer som settes på plass, at hvem som helst kan gjøre hva som helst. Noen mennesker er mer intelligente enn andre.
Jordan påpeker i denne sammenheng at eliteskolene (Ivy League) i USA ikke nødvendigvis har den beste utdanningen, men de har den grundigste screeningen av intelligente mennesker. Hvis du har vært på Harvard, har du allerede vært gjennom massevis av tester. Det sparer bedrifter i en ansettelsesprosess for å måtte utføre flere tester selv. Men selv om du tilhører de utvalgte i genpool-lotteriet, er det alltid noen som er sterkere, noen svakere. Å tilhøre bunnsjiktet i den valgte gen-poolen er ikke smertefritt.
For en student som tilhører den dårligst presterende 3. delen ved Harvard, er det ofte demotiverende. Kanskje en slik student hadde lykkes bedre og vært mer fornøyd med livet hvis det hadde vært på et nivå under Harvard og i stedet vært på toppen blant studentene der? Jordan understreker at han absolutt ikke ønsker å dempe noens ambisjoner, men at en person som ikke er språklig begavet (verbal fluency) og rask i replikken, vil hele tiden kjempe i oppoverbakke dersom han velger å bli advokat. Jeg får følelsen av at Jordan gir dette rådet fordi han vil at folk skal ha det så bra som mulig og få ut det beste ut av seg selv. Han deler sjenerøst råd og tanker fordi han selv er en empatisk og ekstremt intelligent person. Han lever som han lærer.
Og et eller annet sted på veien, sier han – det henger seg fast ved meg fordi det er en forferdelig idé – at hvis du har 10 000 ansatte, er det bare 100 av dem som gjør jobben som trengs … så noen mennesker er mer produktive enn andre. Og når vi nå svinger inn på bussholdeplassen «produktivitet», anbefaler Jordan at selv i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan en skriftlig handlingsplan (a life plan) hvor hele den ansattes liv tas i betraktning, føre til bedre produktivitet i alle områder.
Kveldens siste spørsmål tar for seg hvordan Peterson i det siste har tatt opp Bibelen? Bokens bok, den første boken med omslag og blader. En bok som i likhet med Shakespeare, Dante eller Milton har inspirert så mange andre bøker. Vi mennesker elsker historier. Jordan fortsetter med å forklare at en grunn til at vi gjør dette er at når vi forteller historier, utveksler vi faktisk synspunkter (viewpoints). Vi ser vår verden gjennom historier, og fra disse historiene følger vårt livssyn (ethos) og våre etiske (ethical) betraktninger.
Peterson tar omveien om «makt» og hvor sprøtt det er å tro at alt handler om makt; og da spesielt om hvit mannlig makt. Makt er ikke noe man bygger solide relasjoner på; verken kjærlighetsforhold (ingen god start å si Marry me, Bitch!) eller i profesjonelle forhold. Peterson viser til primatologen og biologen Frans De Waal, som har studert sjimpanser i detalj og hvordan de lever. De Waal har vist at vi ofte gjør feil når vi tror at alt handler om den «hvite alfahannen». Tvert imot er det helt andre egenskaper som skaper en god leder, nemlig egenskaper som raushet, empati og å bevare roen i gruppen. Små, intetsigende sjimpanser med disse egenskapene blir gode ledere!
Peterson gjør det klart at «nei, ikke alle i maktposisjoner er psykopater» og det er uklokt å tro det. Jeg innrømmer at jeg noen ganger ble fristet etter en hard dag på jobben til å tenke noe i den retningen … men bare 3 – 5 % har dette personlighetstrekket. Det jeg tror Peterson ville påpeke er at når motstanderne hans sier at “alt er patriarkatets feil ” og at menn har bygget relasjoner utelukkende på makt og styrke, eller at hele verden styres av psykopatiske menn, er ikke dette sant.
Derfra blir det kun solskinn til endemålet (stoppet har slagordet «Ikke la moralpredikantene vinne»). Peterson er på Humanprogress.org og hvordan vi kan skape mer fra mindre. Det er positive nyheter her! «Hatprat» og hatytringer tas opp, og Jordan er veldig tydelig: Don´t let the moralizers have the upper hand! Vi trenger ytringsfrihet, for folk kan ikke tenke uten å snakke. Selv om det er ting ingen mennesker bør si, bør vi ikke forby det. Det er ikke mulig å sette noen grenser for hva som skal anses som forbudte ord og – det må alltid være en uskyldspresumsjon, påpeker Peterson.
Jordan Peterson er en av de store intellektuelle og inspirerende menneskene i vår tid. Har du gått glipp av ham, gå inn på youtube og se etter videon hans, se også nettsiden https://www.jordanbpeterson.com/. Dette foredraget er ikke publisert. Alle mulige og uønskede feiltolkninger av hva Jordan Peterson egentlig ville si er helt mine egne. Jeg håper jeg gjorde ham rett. Jeg var en av mange kvinner i et publikum med et lite flertall av menn. Jeg tar av meg hatten for Jordan Peterson og takker for en interessant kveld.
