Kvinners makt

Foto: Illustrasjonsfoto Shutterstock

Av Sophie Roswall

Debattinnlegg formidler ikke Mannsforum eller Mannsforums-nettavis sitt offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.

Mannsforums gennomslag i såvel Dagsavisen som i Nytt på Nytt (NRK) og forskersonen, får kraftig motbør fra aktivister på den identitespolitiske venstresiden. De fornekter ekistensen av samværssabotasje og foreldrefremmedgjøring, og kaller det en myte. Manipulasjonsstrategi brukes for å unngå å prate om et voksende og alvorlig problem, nemlig at kvinner har mer makt enn menn i barnefordelingssaker.

I 1972 la to marxistiske feminister og aktivister, Mariarosa Dalla Costa fra Italia og Selma James fra USA, til et feministisk syn på skriftene til Marx i deres korte bok The Power of Women and the Subversion of the Community (Kvinners makt of undergraving av fellesskapet). Utgangspunktet deres var at det som definerer definisjonen av kvinners stilling er at de er husmødre med eneansvar for husarbeid, noe som er sant uavhengig av sosial status, klassemedlemskap og hvor de bor. For de to forfatterne var kvinners ulønnede husarbeid, inkludert rengjøring, matlaging, vasking og omsorg for barn og eldre familiemedlemmer, grunnlaget for den kapitalistiske produksjonsmåten.

Kvinners ubetalte reproduktive arbeid og omsorg som Marx glemte

Dalla Costa og James hevdet at den kapitalistiske arbeidsdelingen, der menn går ut for å jobbe og kvinner blir hjemme, utnytter kvinner. Å sørge for at arbeidsmannen har klær å ha på seg, mat i magen og at barna og hjemmet hans blir tatt hånd om, er reproduktivt arbeid og omsorg. Kvinners ubetalte husarbeid, inkludert barnefødsel, muliggjør reproduksjon av arbeidsstyrken og lønnet arbeid – grunnlaget for et kapitalistisk produksjonssystem innenfor marxistisk teori (Exploring Economics 2021). Derfor krevde de lønn for husarbeid.

Kvinner ble utelatt og maktesløse i feministisk marxisme

Som husmødre, hevder Dalla Costa og James videre, at kvinner er maktesløse i forhold til både menn og kapital, noe som er et faktum som Marx ignorerte/ekskluderte. Marx konsentrerte seg om fabrikkarbeidernes kamp mot borgerskapet, mens han neglisjerte kampen til kvinner som var isolert i hjemmet. Dermed blir hjemmet stedet for kvinnens fremmedgjøring fra menn, og samtidig stedet hvor kvinner henter sin sosiale makt. Dalla Costa og James beskrev kvinners liv i Italia, men argumenterte likevel for at alle kvinner over hele verden delte lignende erfaringer.

Norden i dag – kvinner med inntekt og makt

Femti år etter utgivelsen av boken deres har familiepolitikken i Norden gjort det mulig for foreldre å kombinere arbeid og familie, noe som blant annet har resultert i flere kvinner i lønnet arbeid. Barnepass og husarbeid er for det meste delt likt mellom partnerne. Kvinners reproduksjon av arbeidsstyrken har blitt anerkjent og er nå delvis lønnet. Betalt foreldrepermisjon er tilgjengelig ikke bare for mødre, men også for fedre, slik at de kan spille en større rolle i barnas oppvekst (Eydal og Rostgaard 2018). Denne politikken har ført til større likestilling og økende fødselstall i Norden. Innsnevringen av kjønnsgapet i Norden er altså et resultat av planlagt og kalkulert omsorgspolitikk.

Nordiske kvinner ser ut til å ha både og – Dalla Costa og James sin argumentasjon er fortsatt relevant på en fordreid måte rundt barnefordelingssaker med høyt konfliktnivå

Selv om kvinner har gjort fremskritt på arbeidsplassen og i politikken, er argumentet til Dalla Costa og James fortsatt relevant den dag i dag. Kvinner fortsetter å bli sett på som de beste omsorgspersonene for barn og hjem selv i de nordiske landene. Deres makt kommer fortsatt fra å ta vare på barna og passe hjemmet. Helt annerledes enn hva Dalla Costa og James kunne ha spådd, er det nå mennene som kjemper om sosial makt i familien. Mange menn ønsker å være mer involvert i barnepass og husarbeid, men møter vanskeligheter med bevisst og ubevisst forutinntatt innstilling overfor dem (Ekman 2021, Harman & Biringen 2016). Dette har bland annet vist seg i enkelte konflikter om omsorgsrett.

Mens mødres omsorgsfulle og empatiske ferdigheter blir tatt for gitt, tviler man ofte på fedres foreldreevner og ferdigheter i hjemmet. For barnløse kvinner eller homoseksuelle personer som prøver å unnslippe tradisjonelle kjønnsroller, er husarbeidsfellen som Dalla Costa og James pekte på, fortsatt gyldig.

Fremmedgjøring

Karl Marx studerte jus ved Humbold universitetet i Berlin i 1836 (Humbolduniversität zu Berlin 2022). Som mange privilegerte studenter på den tiden, beundret han den tyske filosofen G.W.F. Hegel, som underviste ved universitetet fra 1820-årene. Hegel unnfanget konseptet alienasjon (fremmedgjøring), som senere ble kritisert av Ludwig Feuerbach. Marx’ konsept er en utvidelse (fifteeneightyfour 2022).

Menneskets fremmedgjøring fra arbeid – mann mot maskin

Marx beskrev alienasjon som arbeiderens atskillelse og fremmedgjøring fra produksjonsarbeidet og dets produkter, noe som til slutt også resulterer i hans fremmedgjøring fra sin egen art og det kapitalistiske klassesamfunnet. Følelsen av fremmedgjøring oppstår på grunn av tomrommet mellom arbeideren, produktene hans hender produserer og verdiene som skapes. Arbeideren har ingen innflytelse over sitt arbeid, og det er ikke rom for fri aktivitet og meningsfylt skapende arbeid (Marx Engels Archive 2022). Arbeidere får lite betalt, så de kan ikke nyte produktene som hendene deres lager. De blir aldri rike, det er det bare fabrikkeieren som blir.

Men egentlig er det en sak om mennesket mot naturen

Livet før kapitalismen var ikke så behagelig og enkelt som Marx’ skrifter antyder. Mennesket har alltid måttet kjempe for å overleve mot en mektig natur. Selv i dag er menneskeheten truet av global oppvarming, ekstremvær og pandemier. Førkapitalismen var ikke annerledes, og få mennesker var i stand til å engasjere seg i den typen kreativt arbeid eller fri aktivitet som Marx forestilte seg.

Ny type fremmedgjøring – kampen mot naturen og samfunnsmaskineriet

Det som ser ut til å øke i dag er en ny type fremmedgjøring, som involverer kampen mot naturen så vel som mot samfunnsmaskineriet. Det jeg sikter til her er foreldrefremmedgjøring. Foreldrefremmedgjøring er definert som at en forelder setter sine egne følelser og behov over barnets beste (Rand 2013). Som formulert ovenfor håper jeg at jeg har beskrevet kjennetegnene på fremmedgjøring på en god måte.

Foreldrefremmedgjøring innebærer en forelders tvangsseparasjon fra produksjonsarbeid (familielivet) og produktene derav (barna). En forelder blir fratatt sin identitet som forelder og er fremmedgjort fra samfunnet selv, mens barna blir unaturlig adskilt fra den forelderen som ønsker å ta vare på dem. En forelder som kun har lov til å se barna sine i overvåkede besøkssentre der deres samhandling med barna blir overvåket av barnevernnet, får ikke mulighet til fri aktivitet eller kreative møter, i Marx’ ånd. Dessuten er det ingen økonomisk gevinst for foreldrene, men for samfunnsmaskineriet.

Legg til tittelen “Foreldre” til begrepet fremmedgjøring

Da Marx unnfanget sitt begrep om fremmedgjøring, eksisterte fenomenet foreldrefremmedgjøring, men ble vanligvis beskrevet i termer av forgiftning av barnets sinn eller fremmedgjøring av barnets følelsesmessige tilknytning. Albert Einstein (Never Lose Hope Keep Sending Love 2022) beskrev for eksempel i et par brev til en venn skrevet mellom 1914 – 1916 hvordan hans kone fremmedgjorde barna hans mot ham.

Overgrep i hjemmet

Foreldrefremmedgjøring er en helseskadelig familiedynamikk og en krenkende praksis. En forelder (fremmedgjøreren) nedverdiger den andre for å vende barna sine mot den (fremmedgjorte) forelderen, ofte etter et samlivsbrudd eller skilsmisse. Noen ganger kan den fremmedgjorte forelderen bli forhindret fra å møte barna sine ved en rettskjennelse eller kun tillates nærvær under oppsyn av en fagperson. Motivet for at en forelder snur et barn mot den andre forelderen er ofte hevn på partneren ved å frarøve ham eller henne gleden av å være sammen med barnet. Dette er noe som allerede ble nevnt av Wilhelm Reich i hans banebrytende bok fra 1933 Character-Analysis (1949).

Foreldrefremmedgjøring er et godt dokumentert fenomen, men det er dårlig forstått som en form for vold i hjemmet og et resultat av psykologisk manipulasjon fra en forelder. Det er mye mer subtilt enn fysisk mishandling, men like smertefullt. Som en alvorlig form for psykisk barnemishandling har det vanligvis langsiktige traumatiske psykiske og fysiske effekter på personlighetsutviklingen til barnet og senere den voksne (Hellblom Sjögren 2012/2013, Lorandos et al 2013). Fremmedgjørerens ignorering av konsekvensene av handlingene sine, kan noen ganger forklares ved å antyde at de har personlighetsforstyrrelser som narsissisme, borderline eller psykopati.

Fedre versus mødre – mødre versus fedre

De fleste omsorgssakene som havner i retten følger et kjønnsmønster: enkelte strategier fungerer for mødre, andre for fedre. Mødre og fedre får makt på ulike områder i moderne patriarkalsk kultur. På samme måte som i artikkelen i Dalla Costa og James, henter mødre fortsatt sin legitimitet fra husarbeid. Hvis fedre kan bevise at moren er umoderlig eller psykisk syk, kan de få omsorgen. Mødre kan ty til anklager om voldsanvendelse og overgrep (Harman & Biringen 2016:174). Resultatene fra studier av foreldrefremmedgjøring er ikke avgjørende. Noen forskere har funnet at det er flere mødre enn fedre som er fremmedgjørende, mens andre ikke har funnet noen kjønnsforskjeller (ibid:45). De siste årene har imidlertid flere fedre uttalt seg om fenomenet foreldrefremmedgjøring, og hvordan de ikke får tillitt som foreldre (Ekman 2021, Bosch-Brits et al. 2018).

En voksende omsorgskrise

Foreldrefremmedgjøring er et økende problem over hele verden, og har i vestlige land i dag, ført til en omsorgskrise på nasjonalt nivå, med mange mennesker berørt og involvert. Det er anslag på at mer enn 30 % av foreldrene i USA og Canada opplever foreldrefremmedgjøring (Harman et al. 2019). Det er ikke samlet inn statistikk i de nordiske landene hvor det fortsatt er et forskningsgap (Colorado State University 2018; Folkehelseinstituttet 2021).

Høykonfliktsaker

De fleste samlivsbrudd ender i minnelighet. Likevel finnes det saker som omtales som høykonfliktsaker der foreldrene kjemper for omsorgen for barna sine. Ofte er det kun én forelder som initierer og driver anklager og rettssaker, og ikke to like krigerske foreldre, slik begrepet kan tilsi (Harman & Biringen 2016).

I tilfeller av fremmedgjøring av foreldre blir det ofte rettet anklager om fysisk mishandling, seksuelle overgrep eller beskyldninger om dårlig oppdragelse mot den fremmedgjorte forelderen. Ofte blir barnevernet involvert, og i ekstreme tilfeller blir barn plassert i fosterhjem. Myndighetene mangler ofte kompetanse til å håndtere saker om foreldrefremmedgjøring. Dette kan resultere i at barnet ender opp med å bo hos den fremmedgjørende forelderen (ibid.). Når dette skjer, mister barnet kontakten med den fremmedgjorte forelderen, ofte for resten av livet.

Richard Warshak (2010) hevder at det ofte er den anklagende forelderen som bør ses nøye på. Å finne ut hvem som ikke snakker sant er selvfølgelig vanskelig, men det er viktig å etterforske grundig for å skille ekte overgripere fra de falskt anklagede.

Foreldre blir naturligvis traumatisert av å bli fremmedgjort og ekskludert fra barnets liv. Følelsesmessig opprørende rettshøringer gjør saken enda verre. Rettssaker som trekker ut i årevis, legger også en enorm økonomisk byrde på dem og belaster i tillegg kapasiteten i rettssystemene.

Moderne familiemønstre og hyppige samlivsbrudd

De fleste kvinner i vesten jobber i dag utenfor hjemmet og er ikke lenger økonomisk avhengige av sin mannlige partner. De fleste frigjorte menn har lært å slå på en vaskemaskin og lage mat – ferdigheter som fedrene deres ofte manglet – så de er ikke avhengige av kvinnens husarbeid. Med frigjøring på begge sider er det ikke nødvendig å forbli i et dårlig forhold. Halvparten av forholdene ender, i dag, i brudd. Denne trenden ser ikke ut til å avta.

Langvarige helseproblemer og lange rettssaker

Mange fremmedgjorte foreldre lider av ekstremt følelsesmessig stress og blir ute av stand til å jobbe. Det fører igjen til angst, rusmisbruk, depresjon, sorg, smerte, stress, posttraumatisk stresslidelse og selvmordstanker. Alt dette er velkjente helseproblemer som påvirker fremmedgjorte foreldre og barna deres. Ødelagte familier trenger helsetilbud på mange ulike stadier og over lengre perioder (Baker et al. 2006, Ben-Ami og Baker 2012, Verrocchio et al. 2019).

Vinnere og tapere

Foreldrefremmedgjøring er følelsesmessig og ofte også økonomisk skadelig for foreldre og barn. Det er også en belastning for storsamfunnet som må finne løsninger for å dempe konsekvensene. Hvis samfunnet ikke anerkjenner problemet, vokser barn opp uten en forelder og uten en utvidet familie, noe som fører til langsiktig negative fysiske, mentale og sosiale følger for deres fremtidige liv. De samme negative følgene påføres også den fremmedgjorte forelderen, så vel som besteforeldre, tanter og onkler, søskenbarn, venner osv. Alle lider av smerte og tap.

Men det er også de som tjener på andres traumer, nemlig individene innenfor de juridiske og sosiale velferdssystemene, som advokater, barnevernet, psykologer eller de som yter fosterhjem. Jo lengre omsorgssaker pågår, jo mer penger genereres til vinnerne (Harman & Biringen 2016:128, Hellblom-Sjögren 2012/2013:118).

Politikken for sosial reproduksjon

Arv og miljø; foreldre som oppdrar barn setter sine spor genetisk og sosialt. Marx’ tanker om økonomisk reproduksjon er komplekse, mens hans forfatterskap om sosial reproduksjon er tydelig: sosiale strukturer har en tendens til å gjenta seg over generasjoner (Marx Engels Archive 2021).

Ødelagt barndom blir transgenerasjonell

Foreldrefremmedgjøring ser ut til å bli gitt videre til neste generasjon i en familie. Det du opplever og lærer som barn, har du en tendens til å gi videre til dine egne barn. Å leve med ettervirkningene av tapt og ødelagt barndom blir generasjonsoverskridende (Areskoug 2013).

Sosial reproduksjon innenfor marxistisk feminisme betyr kvinners reproduktive arbeid, som beskrevet ovenfor. Kvinners ferdigheter i husarbeid overføres til nye generasjoner kvinner. Så la oss se på hvordan sosial reproduksjon noen ganger kan brytes gjennom passende tiltak.

En snuoperasjon: Den nordiske modellen

Den nordiske modellen er et økonomisk system der sosial velferd er en integrert del av systemet. Det ble konstruert og tatt i bruk for rundt 100 år siden av de nordiske landene. Den kombinerer markedsøkonomi med et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Sosiale ytelser, som arbeidsledighetstrygd, betalt foreldrepermisjon og mødre- og fedrekvoter, gratis utdanning og statlig pensjon er en del av modellen (CFI Education Inc 2022).

Den nordiske modellen har siden spredt seg til mange andre land i verden, fremfor alt i Europa. Modellen har bidratt til å minske forskjellene mellom rik og fattig, mellom de heldige og de uheldige. Den har forbedret mange menneskers sjanser til et bedre liv.

Statsfeminisme

Nært beslektet med den nordiske modellen er Statsfeminisme, et begrep som ble presentert på 1970-tallet av den norske samfunnsviteren Helga Hernes (Skjelsbaek 2013). Den fremmer kvinner på alle nivåer gjennom for eksempel kjønnskvotering til offentlige verv, bedriftsstyrer eller andre maktposisjoner.

Dette har hjulpet de nordiske arbeidsmarkedene og det politiske livet til å bli noen av de mest likestilte i OECD (OECD 2018). Det er enighet blant politikere om at likestilling ikke bare er en stor ressurs for familien, men gunstig for hele samfunnet og stimulerer til økonomisk vekst. Likestilling er definert av European Institute for Gender Equality som like rettigheter, ansvar og muligheter for kvinner og menn og jenter og gutter (2022).

Liten kjønnsforskjell samsvarer med lykke

2021 Global Gender Gap-rapporten (World Economic Forum 2022) beviser at statsfeminisme i de nordiske landene har lyktes med å fremme likestilling: Island, Finland, Norge og Sverige var blant de fem beste (New Zealand plassert 4) på tabellen, mens Danmark ble nummer 29, rett før USA. Rapporten rangerte 156 land etter økonomiske muligheter, utdanning, helse og politisk lederskap for menn og kvinner.

Den nordiske modellen ser også ut til å stoppe sosial reproduksjon til en viss grad og fremmer individuell lykke som har med sosial likhet å gjøre. I det første året i Korona-pandemien, var de fem nordiske landene blant de 7 topprangerte landene i World Happiness Report (Sustainable Development Solutions Network 2022).

Kvinner gjør fortsatt mer husarbeid enn menn – men det kan endres gjennom treffende tiltak

Til tross for fremskritt viser rapporter fra hele verden om antall timer henholdsvis menn og kvinner bruker på husarbeid, at arbeidende kvinner fortsatt utfører flere timer med husarbeid enn arbeidende menn (Bureau of Labor Statistics 2019). Men med tilstrekkelig politisk styring kan dette endre seg. Det svenske statistiska byrået viste at kvinner jobbet flere timer utenfor hjemmet, mens timene brukt på husarbeid gikk ned. For menn var det motsatt. Menn brukte færre timer på jobb, og flere timer på husarbeid (Dagens PS 2011).

Norden utmerker seg ikke alltid positivt når det gjelder likestilling – kjønnsskjevheter hos omsorgsmyndighetene

Barnerettssaker etter samlivsbrudd har vist at kvinner ikke er maktesløse i kampen om barna dersom de spiller hjemme-kortet godt. Profesjonelle kvinner som jobber utenfor hjemmet har også fortsatt stor makt gjennom å være mødre, et kort som absolutt trumfer en fars kort i barnefordelingssaker med høyt konfliktnivå.

Det har blitt antydet at dette skyldes at ansatte i omsorgstjenesten som fungerer som familiedomstol i Norden, består av nesten 90 % kvinner (Wetterberg & Hallberg 2014). Det er ingen kjønnsbalanse, og det er lett å se for seg at dette har betydning.

Kvinnealliansen i arbeid – sisterhood at work

Dalla Costa og James uttalte at alle kvinner deler det å være ansvarlig for husarbeid og barnefødsel. Selv om det er den eneste tingen noen kvinner kan ha til felles, kan det psykologisk føre til en bedre forståelse mellom kvinner som har (eller ønsker) barn i barnevernstjenesten, og deres kvinnelige klienter som kjemper mot en ekspartner i barnefordelingssaker. Med andre ord at kvinnealliansen som Dalla Costa og James beskrev, også agiterer mot fedre og undergraver samfunnet.

Nordiske menn reproduserer seg ofte som annenrangsforeldre

Fedre står overfor utfordringen ved at mødre ofte blir oppfattet som den bedre forelderen. En mors omsorg og kjærlighet blir tatt for gitt, siden hun har født barnet. Fedre må ofte først bevise sin evne til å være en god far.

Reproduksjon er derfor viktig. Dalla Costa og James hevdet at på grunn av deres hus- og omsorgsarbeid blir kvinner maktesløse i forhold til både menn og kapital. Det kan imidlertid også hevdes at på grunn av hus- og omsorgsarbeidet overtar kvinner faktisk makt i forhold til både menn og kapital i dag.

Kvinners makt

Når grupper føler seg truet, trekker de seg tilbake til stammelojalitet. Når grupper føler seg dårlig behandlet og ikke respektert, slutter de rekkene og blir mer isolerte, mer defensive, mer straffende, mere oss-mot-dem. Amy Chua 2018

Gruppetenkning

I klassisk gruppetenkning kan etiske eller moralske konsekvenser legges til side for å fremme gruppens sak. Psykolog Irving Janis var den første som snakket om gruppetenkning (Psychology Today 2022), på det tidspunktet Dalla Costa og James skrev The Power of Women and the Subversion of the Community (Kvinners makt og undergraving av fellesskapet).

Når man snakker om kvinner og menn som identitetsgrupper – og også gjenkjenner de som identifiserer seg som verken eller, er det lett å tilskrive kvinnene iboende godhet. De antas å være ute av stand til å være voldelige eller aggressive eller til å lyve, mens menn ofte blir sett i et stereotypt negativt lys. Dette er klassisk gruppetenkning, basert på kjønnsskjevhet. Og det er skadelig.

Kvinnelig makt i hjemlige og intime sfærer

Dalla Costa og James mente at kvinner hentet sin makt i den hjemlige sfæren, men at de likevel ikke ble hørt. Med statsfeminisme i Norden har menn og kvinner uansett legning lik makt i det offentlige rom. De tidligere svake partene er ikke lenger stemmeløse, og heller ikke svake, og deres rettigheter er også nedfelt i loven.

For kvinners frigjøring har menn måttet betale en viss pris. Mens arbeidende kvinner fortsatt henter makt som moderlige individer i den hjemlige sfæren, er de også ekstremt mektige når det gjelder å anklage menn for seksuell trakassering og overgrep. Kvinner blir vanligvis behandlet som ofre, mens menn vanligvis behandles som lovbrytere.

#MeToo – et mektig våpen for kvinner

Den kvinnelige makten i intime sfærer har samtidig beveget seg over i offentligheten når det gjelder sex. Et eksempel er #MeToo-bølgen som feide over Europa med sitt opphav fra Hollywood, en verden for seg. Et sted hvor kvinner (og alle andre) er kjent for å gjøre hva som helst for å få den rollen eller bare en rolle. Om #MeToo ble en suksess fordi sex selger vil fremtiden vise. Noen menn var uten tvil lovbrytere og ble utestengt fra det gode selskap, men ellers ble det ikke oppnådd store endringer i likestillingen. Mange satt igjen med en sur smak i munnen av at enkelte kvinner som uttalte seg, hadde prøvd å ligge seg til toppen, men mislyktes.

I kjølvannet, hvis du er en mann, må du tenke tilbake i livet ditt om du en gang uskyldig la en hånd på et lår, strøk noen på ryggen, eller gud forby, kom nær et kvinnebryst. Hvis du er en kvinne, trenger du ikke å bekymre deg. Kvinners utuktige oppførsel er ikke oppe til gransking ennå. De det gjelder må få sin straff. Men alle er ikke like skyldige, og noen til og med uskyldige.

Misbruk av misbruket – behovet for å beskytte menn mot falske påstander

Reglene for rettferdig spill gjelder ikke i kjærlighet og krig, skrev poeten John Lyly i 1579 (Classroom 2022). Hvis du vil straffe noen du har kommet til å hate, er terskelen ganske lav for å ytre noen små ord. Kanskje ikke helt sanne, men fortsatt bare ord. Når det først er uttalt, er det ingen vei tilbake, ingen plass for anger. Gjentatt ofte nok, endrer de små ordene folks oppfatning av virkeligheten. Etter en stund blir det vanskelig å skille det virkelige fra det uvirkelige.

Maktforhold på avveie

Menneskehjernen har fått oss til å lete etter bekreftelse. Og eks`n er forferdelig. Midlene rettferdiggjør målet. Du får barna og trenger ikke å forholde deg til eksen, og takk for det. Og barna har det bedre, sier du til deg selv, og glemmer at de har halve genmassen fra eksen din, og at du dermed skiller barna fra seg selv. Det nåværende sosiale klimaet er med deg, det handler om “meg – meg – meg”. Noen få uskyldige ord havner veldig fort til en som er underlagt obligatorisk rapportering til barnevernet. Det kan for eksempel være en skolelærer eller idrettsleder. Slike fraser sees ofte i sosiale medier i sammenheng med foreldres fremmedgjøring.

Alle kjønn kan misbruke falske overgrepsanklager, men det er et våpen som ofte brukes av kvinner (Harman & Biringen 2016: 45-46). Det tyder på at maktforholdet har gått feil.

Ødelegg omdømmet til en mann, og du ødelegger mannen

I saker om seksuelle overgrep er det ingen antakelse om uskyld, og bevisbyrden ligger ikke på anklageren, men på den anklagede (Ordo Iuris Institute for Legal Culture 2022). En renvasket mann blir heller aldri virkelig renvasket fordi historier stadig dukker opp igjen (Harman & Biringen 2016). Det er åpenbart at noen menn er skyldige i overgrep. Det finnes også skyldige kvinner og falske anklager, som er til skade for dem som virkelig er misbrukte. Imidlertid ser det ut til at kvinner har mere makt i hjemlige saker.

Hvorfor skal vi bry oss? Fordi noen som vil ut av kjøkkenet, ikke kommer seg ut!

Hvis maktforhold mellom menn og kvinner i intime sfærer gjør at menn må betale for det, hvordan kan kvinner som vil ut av kjøkkenet, komme seg ut når den hjemlige sfæren fortsatt er så tett knyttet til dem? Hva skjedde med likestillingen, der alle kan være det de vil?

Det ser ut til at ikke bare menn betaler prisen for statsfeminisme. Mange kvinner blir i dag fengslet i den hjemlige sfæren på grunn av skjevheter mellom menn og kvinner, gruppetenkning og identitetspolitikk. Vi ser ikke lenger en person, men i stedet en gruppe som den personen kanskje ikke engang identifiserer seg med.

Dalla Costa og James fastslo at alle kvinner var slaver av husarbeid. I dag har noen kvinner rømt kjøkkenet, og noen får betalt for å være der. Frigjøringen fra pannene og grytene har gått sakte, men for dem som sitter fast på kjøkkenet og vil ut, sier Dalla Costa og James sitt forfatterskap mye.

Politisk omsorgsarbeid i dag – Etikken er satt til side

Lobbyer som påvirker beslutninger

Den europeiske union (EU) vedtar europeisk lovgivning og styrer hverdagen til folket i de 27 medlemslandene. I EU-rådet er det 150 arbeidsgrupper som forbereder forslag om foreslåtte EU-lover og -politikk. Arbeidsgruppene viser liten åpenhet og blir sjelden gransket nøye. De påvirkes av nesten 50 000 lobbyister som er aktive i Brussel. Det finnes ikke noe system på plass for å forhindre uetisk lobbyvirksomhet. Det har blitt kritisert av den europeiske ombudsmannen, MEPs, Investigate Europe og Corporate Europe Observatory (Corporate Europe Observatory 2022). Det nye etikkorganet til Europaparlamentet lever dessverre heller ikke opp til forventningene (Transparency International EU 2022).

Sterke kvinneforeninger og uforsiktig hvisking

Et nytt moralsk og politisk imperativ ble offentliggjort i en resolusjon av 6. oktober 2021 om virkningen av partnervold og kvinner og barns rettigheter. Målet er delvis å forhindre kjønnsstereotypier og skjevheter gjennom utdanning og bevisstgjøring (Europaparlamentet 2022). Merkelig nok er det her ikke snakk om vold mot menn eller deres omsorgsrett for barn.

Resolusjonen reiser spørsmål om hvordan det er mulig å forhindre kjønnsstereotypier når man skiller ut kvinner? Det virker som om omsorgens moral er veldig knyttet til kvinner, som beskrevet av Dalla Costa og James. Det moralske ansvaret for hjem og barn er fast ved kvinnen, og det samme er kvinners privilegier når det gjelder hvem som skal bli trodd og lyttet til. Teksten er også et godt eksempel på hvordan lobbyvirksomhet betyr noe, og hvor lett vitenskap – og etikk – kan settes til side.

41. uttrykker sin bekymring over virkningen av kjønnsstereotypier og skjevheter som fører til utilstrekkelige reaksjoner på kjønnsbasert vold mot kvinner og til mangel på tillit til kvinner, særlig angående antatt falske anklager om barnemishandling og vold i hjemmet; er også bekymret over mangelen på spesifikk opplæring for dommere, påtalemyndigheter og advokater; understreker viktigheten av tiltak rettet mot å bekjempe kjønnsstereotypier og patriarkalske skjevheter gjennom utdanning og bevisstgjøringskampanjer; oppfordrer medlemsstatene til å overvåke og bekjempe kulturen med nedverdigelse av kvinners stemmer; fordømmer bruken, påstanden og aksepten av ikke-vitenskapelige teorier og konsepter i omsorgssaker som straffer mødre som forsøker å rapportere tilfeller av barnemishandling eller kjønnsbasert vold ved å hindre dem i å få omsorgsrett eller ved å begrense deres foreldrerettigheter; understreker at såkalt foreldrefremmedgjøringssyndrom og lignende konsepter og termer, som generelt er basert på kjønnsstereotypier, kan virke på bekostning av kvinnelige ofre for partnervold ved å klandre mødre for barnas “fremmedgjøring” fra faren, og stille spørsmål ved ofrenes foreldreferdigheter, ignorerer barnas vitnesbyrd og risikoen for vold som barna deres er utsatt for, og setter rettighetene og sikkerheten til moren og barna i fare; oppfordrer medlemsstatene til ikke å anerkjenne foreldrefremmedgjøringssyndrom i deres rettspraksis og lover, og til å fraråde eller til og med forby bruken av det i rettssaker, særlig under etterforskning for å fastslå eksistensen av vold;

42. fremhever viktigheten av bevisstgjøringskampanjer som gjør det mulig for vitner (spesielt naboer og medarbeidere) å oppdage tegn på vold i nære relasjoner (spesielt ikke-fysisk vold), og gi veiledning om hvordan de kan støtte og hjelpe ofre; oppfordrer kommisjonen og medlemsstatene til å fremme bevisstgjørings-, informasjons- og påvirkningskampanjer for å takle kjønnsskjevheter og stereotypier, samt vold i hjemmet og kjønnsbasert vold i alle dens former, som fysisk vold, seksuell trakassering, nettvold, psykisk vold og seksuell utnyttelse, spesielt i forhold til nyopprettede forebyggende tiltak og fleksible nødvarslingssystemer, og å oppmuntre til rapportering om koordinering og samarbeid med anerkjente og spesialiserte kvinneorganisasjoner; understreker viktigheten av å aktivt involvere alle offentlige strukturer når de gjennomfører bevisstgjøringskampanjer;

Europaparlamentet, dokument A9-0254/2021

Resolusjonen støtter ikke ekte likestilling, for som John F. Kennedy sa 1963 i sin Civil Rights Address (Borgerrettighetstalen), blir rettighetene til ethvert menneske redusert når rettighetene til et menneske er truet (JFK Library 2022). I det lange løp har kvinner ingenting å vinne og alt å tape på for alltid å være lenket til kjøkkenet med barn, ettersom menns og fedres rettigheter blir stadig mer forsømt i den hjemlige sfæren. Følgende avsnitt er spesielt problematiske og må kommenteres:

antatt falske påstander – påstander er enten sanne eller usanne. Påstander må begrunnes, og anklagen bevises. Klare løgner kan ikke bli udiskutable fakta basert på hørt og sett, og det kan heller ikke gis et tolkningsprivilegium til ett spesifikt kjønn. Etiske og moralske konsekvenser kan ikke legges til side for å fremme en gruppesak.

bekjempe kulturen med nedverdigelse av kvinners stemmer – dette støttes ikke av passende bevis.
Ikke-vitenskapelige teorier og såkalt foreldrefremmedgjøringssyndrom – i løpet av de siste 30 årene har tusenvis av vitenskapelige artikler blitt publisert om foreldrefremmedgjøring. Resolusjonen ser ut til å være påvirket av sterke ideologiske og aktivistiske synspunkter og ser bort fra og bagatelliserer et svært alvorlig tema.
såkalt foreldrefremmedgjøringssyndrom og lignende konsepter og termer, som generelt er basert på kjønnsstereotypier, kan virke til skade for kvinner som er ofre for vold i nære relasjoner ved å klandre mødre for barnas “fremmedgjøring” fra faren – foreldrefremmedgjøring er ikke basert på stereotypier, er dette en falsk påstand (Bernet 2021). Fedre som er bevist som skyldige i vold i nære relasjoner blir dømt, men ingen skal dømmes uten bevis. Og barn skal alltid ha rett til å se sine fedre hvis de vil.
til og med å forby bruken i rettssaker – det ser ut til at når samfunnsproblemer begynner å bli påtrengende – i dette tilfellet en omsorgskrise – må de forbys. Ved å forby bruken av bestemte ord, eller diskusjonen om visse fenomener, forbys også diskusjonen av problemet. Forbudet mot bruk av begrepet foreldrefremmedgjøring i rettssaker antyder at noen prøver å skjule noen ubeleilige sannheter.
Til slutt, naboer som rapporterer om ikke-fysisk vold er praksis i diktatoriske stater, som de i Den tyske demokratiske republikken (Øst-Tyskland) og under den kulturelle revolusjonen i Kina. Begge var regimer der informantenes skadelige ord ble tatt for sannhet uten å stille spørsmål, uten ansvar. Vi bør være forsiktige så vi ikke gjentar historien.

Omsorg er å dele

I dag snakker vi om delingsøkonomier der ressursene deles; vi deler klær, biler og skyss, eller vi starter en Spleis for forskjellige prosjekter og bruker fellesskapsbaserte plattformer for å gjøre det.

Det ville vært til fordel for samfunnet vårt om fremmedgjørende foreldre ville dele barna sine – deling er virkelig omsorg, og det er lettere å bygge sterke barn enn å reparere ødelagte voksne. Akkurat som Mariarosa Dalla Costa og Selma James identifiserte ekskluderte og maktesløse kvinner, er det i foreldrefremmedgjørings saker barna og den ene forelderen med storfamilie som står utenfor og er maktesløse.

Referanseliste

Bøker og artikler

Areskoug, N. (2013). Parental Alienation. A Swedish Perspective. Towards a Resolution of the Controversy in Science and Society on Parental Alienation. A Transgenerational Case Study with Policy Recommendations, Are Akademi, Stockholm, Sweden

Baker, L.P., Farley, R.C. & Bailey, G. (2006).” The Relationship Between Custodial Status and Emotional Well-being Among Recently Divorced Fathers.” Journal of Divorce & Remarriage,44(3-4):83-98

Ben-Ami, N. and Baker, A.J.L. 2012. ”The Long-term Correlates of Childhood Exposure to Parental Alienation on Adult Self-sufficiency and Well-being.” American Journal of Family Therapy,40:169-183

Bernet, W. (2021). “Recurrent Misinformation Regarding Parental Alienation Theory“, The American Journal of Family Therapy, DOI: 10.1080/01926187.2021.1972494

Björk Eydal, G., and Rostgaard, T. (2018). “Policies Promoting Active Fatherhood in Five Nordic Countries.” In Fathers, Childcare and Work.”. Permanent link to this document: https://doi.org/10.1108/S1530-353520180000012011

Bosch-Brits, E., Wessels, C and Roux, A. (2018). “Fathers’ Experience and Perceptions of Parent Alienation in High-conflict Divorce”. Social Work, 54(1), 91-110. Permanent link to this document: https://dx.doi.org/10.15270/54-1-617

Chua, A (2018). “How America´s Identity Politics went from went from inclusion to division”, CBC/Radio-Canada, Jan 26 2022: https://www.cbc.ca/news/world/amy-chua-tiger-mom-political-tribes-interview-the-national-1.4611169

Dalla Costa, M., and James, S. (1975). The Power of Women and the Subversion of the Community. Falling Wall Press Ltd, Bristol, UK

Ekman, R. L. (2021). Mentoo. Om hur kvinnor i samhällets tjänst hjälper kvinnor att misshandla män. Books on Demand

Harman, J. and Biringen, Z. (2016). Parents Acting Badly: How Institutions and Societies Promote the Alienation of Children from Their Loving Families. Independent Publishing Platform, The Colorado Parental Alienation Project. Fort Collins, US

Harman, J., Leder, S. and Biringen, Z. (2016). “Prevalence of adults who are the targets of parental alienating behaviours and their impact. Children and Youth Services Review. Permanent link to this document: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0190740919306164#:~:text=Results%20indicated%20that%2013.4%25%20of,%2C%20%26%20Biringen%2C%202016).

Hellblom-Sjögren, L. (2012/2013). Barnets rätt till familjeliv: 25 svenska fallstudier av föräldra-alienation, Edition 1:1Studentlitteratur, 2012/ Edition 2:1 3V-förlaget, 2013

Lorandos, D., Bernet, W. and Sauber, S. (2013). Parental Alienation. Charles C Thomas Publisher LTD., Springfield, US

Rand, D. C. (2013). The history of parental alienation from early days to modern times. In D. Lorandos, W. Bernet, & S. R. Sauber (Eds.), Parental alienation: The handbook for mental health and legal professionals (pp. 291–321). Charles C Thomas Publisher

Reich, W. (1949). Character Analysis. (3rd ed.). Orgone Institute Press

Skjelsbaek, I. (2013). Helga Hernes. The State Feminist. H. Aschehoug & Co.

Verrocchio, M. Marchetti, D. Carrozzino, D. Compare, A and Fulcheri, M. (2019). “Depression and Quality of Life in Adults Perceiving Exposure to Parental Alienation Behaviors In: Health and Quality of Life Outcomes” U.S. National Library of Medicine

Warshak, R. (2010) Divorce Poison: How to Protect Your Family from Bad-Mouthing and Brainwashing. William Morrow

Wetterberg, K. and Hallberg, C. (2014). Gender Balance and Equality in Social Services. A Qualitative Study of Female Social Workers´Majority Position. BA Thesis

Internettreferanser – Januar, 2022

Bureau of Labor Statistics, 2019, https://www.bls.gov/charts/american-time-use/activity-by-sex.htm

CFI Education Inc, https://corporatefinanceinstitute.com/resources/knowledge/economics/nordic-model/

Classroom, https://classroom.synonym.com/origin-all-fair-love-war-9976.html

Colorado State University, 2018, https://natsci.source.colostate.edu/an-understudied-form-of-child-abuse-and-intimate-terrorism-parental-alienation/

Corporate Europe Observatory, https://corporateeurope.org/en/2021/07/business-lobbies-dominate-secret-channel

Dagens PS, 2011, https://www.dagensps.se/nyheter/kvinnor-jobbar-och-man-stadar-mer/

European Institute for Gender Equality, https://eige.europa.eu/thesaurus/terms/1168

European Parliament, https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/TA-9-2021-10-06_EN.html#sdocta3

Exploring Economics, https://www.exploring-economics.org/en/discover/reproductive-labour-and-care/

Fifteeneightyfour, http://www.cambridgeblog.org/2021/09/modern-alienation-hegel-and-nineteenth-century-philosophy/

Folkehelseinstituttet, 2021, https://www.fhi.no/publ/2021/hvordan-forsta-og-handtere-barn-som-avviser-en-forelder/