HjemNettavisLikestilling, men for hvem?

Likestilling, men for hvem?

Bioteknologirådet setter kvinners ønsker foran barns rett til god helse.

 

Dette innlegget ble først publisert hos Morgenbladet 17. mars 2020 her:

https://morgenbladet.no/ideer/2020/03/likestilling-men-hvem?fbclid=IwAR0yDCln6SpqTzDYVjZrTfRPqEi4LRNm8hxvYCdsbrSfUQbIcS7eqry6i8A

og er gjengitt hos MannsForum med tillatelse fra forfatterne.

Ruben A. Pettersen

Ph.d.i biologi

Camilla Fossum Pettersen

Biolog og forfatter

Med åtte mot syv stemmer valgte Bioteknologirådet tirsdag forrige uke å si ja til eggcelledonasjon. Leder av Bioteknologirådet, Ole Frithjof Norheim, sa til Vårt Land at rådet hadde lagt vekt på kvinners ønske om barn. Bioteknologirådet vil med dette la barns lidelse og negative helseeffekter veie opp for likestilling.

Ole Frithjof Norheim og Bioteknologirådet ønsker å hjelpe kvinner som ønsker barn, og ved å tillate eggcelledonasjon mener han å likestille kvinner og menn med nedsatt fruktbarhet. Menn med sviktende fruktbarhet har i mange år fått hjelp med donorspermier. Det vil klart være et rettferdig grep for likestillingen om menn og kvinner blir gitt like muligheter til å bli foreldre ved nedsatt fruktbarhet, men er det til det beste for barnets helse?

Forskning viser at assistert befruktning der spermier injiseres vaginalt gir like mange mislykkede graviditeter som naturlig unnfangelse. Å gi eggceller en «in vitro» befruktning innebærer en større belastning for kjønnscellene. Eggcellene må hentes ut og befruktes utenfor kroppen, før befruktede eggceller kan føres til livmoren for videre vekst.

Behandlingen som eggcelledonasjon innebærer, gir en økt negativ helserisiko både for kvinner som donerer egg og kvinner som velger å bruke donoregg. I tillegg til fysiske inngrep og hormonbehandlinger, viser en metastudie publisert i 2019 at kvinner som gjennomgår en slik behandling, får økt risiko for å utvikle angst og depresjon. Likevel er det barna som rammes av de mest alvorlige og negative helseeffektene. Det finnes flere studier som viser dette.

En metaanalyse fra 2017 konkluderte med at noen former for assistert befruktning medfører 30–40 prosent økning i risiko for medfødte defekter, sammenlignet med nyfødte som ble unnfanget på naturlig måte. Risikoen for at barnet får større defekter som for eksempel kromosomfeil eller defekter på muskler og skjelett, er dobbelt så høy blant barn unnfanget gjennom assistert befruktning, sammenlignet med barn fra naturlig unnfangelse. Studien oppsummerer risiko for kortvarige og langvarige helseeffekter som følge av assistert befruktning, som for eksempel lav fødselsvekt, premature fødsler, misdannelser, vekst- og utviklingsforstyrrelser, aldersrelaterte sykdommer som diabetes type 2, kardiovaskulære sykdommer og sykdommer som skyldes epigenetiske endringer. En studie fra 2018 viser at 37 prosent av barna unnfanget med kunstig befruktning også får respiratoriske skader.

I tillegg kommer ukjente maternale og epigenetiske effekter som først vil komme til uttrykk hos barnebarnsgenerasjonen til de mødrene som tok i bruk assistert befruktning. Epigenetiske endringer er arvbare og reversible endringer i genaktiviteten, uten at rekkefølgen på DNA-sekvensen endrer seg. Epigenetiske mekanismer styrer det at egenskaper skal komme til uttrykk eller ikke. Endringer i genuttrykk kan arves fra celle til celle, eller fra foreldre til avkom gjennom kjønnscellene.

Vi vet ikke nok om kjemien som virker mellom mor og foster under graviditeten i tilfeller der man kombinerer arvemateriale fra flere mødre, og heller ikke hvordan dette påvirker dannelsen av kjønnsceller hos døtre. Kombinasjon av cellekjerne og eggceller (cytoplasma og celleorganeller), for eksempel der cellekjerne fra en mor, kombineres med cellecytoplasma og celleorganeller fra en annen mor, kan føre til endring i genuttrykk og utvikling som kan komme til uttrykk og observeres i neste generasjon – altså blant barnebarna til den moren som tok i bruk assistert befruktning.

Negative helseeffekter knyttet til eggcelledonasjon og assistert befruktning er observert og dokumentert. En undersøkelse blant svenske helsearbeidere viste at flertallet av de spurte mente at det er knyttet bekymring til helsen hos barn skapt gjennom assistert befruktning. Å skape barn med en forutsett redusert helse, vil kreve at det avsettes mer midler til behandling. Norske overleger ved barneavdelinger som vi selv har snakket med, men som ikke ønsker å stå frem, kan bekrefte at det i enkelte tilfeller, der assistert befruktning virkelig har gått galt, gjør det nødvendig å behandle enkeltbarn på norske sykehus for mange titalls millioner kroner hvert år. I behandlingen kan det observeres sterke lidelser hos barna det gjelder, og det kan ofte være en psykisk belastning for andre familiemedlemmer som står i en slik situasjon over tid.

I hastverksutredningen på bestilling fra Frp, har altså Bioteknologirådet med et mikroskopisk flertall anbefalt å tillate eggcelledonasjon og gi assistert befruktning til enslige kvinner. Man beveger seg med dette i en retning av at det skal være en menneskerettighet for voksne å få barn, mens barn skal tåle å bli født med en forutsett redusert helse. Bioteknologirådet mener her altså at kvinners likestilling er viktigere enn barns likestilling og rett til et liv med god helse. Likestilling er altså viktig, men for hvem?