Til høsten skal Stortinget behandle FrPs forslag om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
En kjønnsnøytral likestillingslov er en av MannsForums viktigste saker under Arendalsuka 2026. Nå skal Stortinget behandle et forslag fra FrP som følger opp et krav MannsForum har fremmet siden 2013. Men dagens ikke-kjønnsnøytrale lov ble lagt frem av Høyre–FrP-regjeringen og vedtatt med støtte fra begge regjeringspartiene i 2017.
MannsForum: – Et skjold mot diskriminering
MannsForum har gjennom mer enn tretten år argumentert for at likestillingslovens utgangspunkt må være det samme for kvinner og menn. Allerede i en høringsuttalelse til NOU 2012:15, Politikk for likestilling, skrev MannsForum: «Likestillingsloven er ikke kjønnsnøytral i dag, og formålsparagrafens kvinnepresumsjon diskriminerer menn. Loven må gjøres kjønnsnøytral.» I uttalelsen ble det samtidig understreket at likestilling må bygge på rettferdighet mellom kjønnene, og at likestilling ikke uten videre er det samme som lik kjønnsfordeling.
Kravet ble gjentatt i et innspill til Solberg-regjeringen i desember 2014, der MannsForum ba regjeringen «legge frem en kjønnsnøytral likestillingslov» og fjerne det som ble omtalt som kvinnepresumsjonen i loven. En slik endring ble beskrevet som det viktigste grepet regjeringen kunne ta for å sikre likebehandling av kvinner og menn. MannsForum deltok også i høringen om den nye felles likestillings- og diskrimineringsloven i 2016. Standpunktet er senere tatt inn i MannsForums verdigrunnlag og gjentatt i innspillet til Mannsutvalget og i MannsForums likestillingsbarometer. I innspillet til Mannsutvalget ble det etterlyst en fornyelse av likestillingspolitikken basert på en kjønnsnøytral statlig likestillingspolitikk og lovgivning.
I et brev til kultur- og likestillingsministeren i april 2026 krevde MannsForum at regjeringen umiddelbart startet arbeidet med å endre likestillings- og diskrimineringsloven § 1. MannsForum mente at dagens formulering er utdatert, og at en formålsbestemmelse som eksplisitt prioriterer ett kjønn, kan legitimere diskriminering av gutter og menn. Styreleder Øivind Østberg oppsummerte standpunktet slik:
«Lovverket skal være et skjold mot diskriminering, ikke et instrument for å opprettholde det.»
Brevet krevde at kvinneformålet fjernes, at formålsbestemmelsen gjøres fullstendig kjønnsnøytral, og at endringen følges opp i lovens praktiske anvendelse. For MannsForum handler dette ikke om å svekke kvinners vern mot diskriminering, men om at kvinner og menn skal ha samme rettslige beskyttelse, og at målrettede tiltak må settes inn der dokumenterte ulikheter faktisk finnes.
FrP løfter saken inn i Stortinget
Den 23. april 2026 fremmet stortingsrepresentantene Simen Velle, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet Dokument 8:280 S.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjøre lov om likestilling og forbud mot diskriminering kjønnsnøytral.»
Representantforslaget inneholder ikke en ferdig lovtekst. Dersom det får flertall, blir regjeringen bedt om å utrede og fremme nødvendige lovendringer. Saken er til behandling i familie- og kulturkomiteen. Fristen for komiteens innstilling er 3. november, og debatt og votering er ennå ikke gjennomført.
Forslagsstillerne viser til at likestillingspolitikken historisk har vært rettet mot utfordringer som særlig rammet kvinner, men mener at dagens samfunnsbilde er mer sammensatt.
De peker blant annet på gutters svakere skoleresultater, menns underrepresentasjon i høyere utdanning og menns overrepresentasjon innen selvmord, rus, alvorlige arbeidsulykker, fysisk vold og sosial isolasjon. FrP viser også til Mannsutvalgets utredning, som dokumenterer en rekke likestillingsutfordringer for gutter og menn.
FrP-representant Silje Hjemdal har tidligere uttalt til MannsForum at det blir galt å fremheve ett kjønn spesielt i loven når utgangspunktet er at alle mennesker er likeverdige og skal ha like muligheter.
Hjemdal utfordrer venstresiden
I kronikken «Å ta sine egne ord på alvor», publisert i Klassekampen 25. juli, utfordrer Silje Hjemdal venstresiden til å støtte forslaget.
Hjemdals hovedpoeng er at partier som sier at likestilling skal gjelde alle, også må være villige til å endre loven når gutter og menn møter dokumenterte ulemper. Hun viser blant annet til utviklingen i skole og høyere utdanning og til menns utsatte stilling på flere helse- og levekårsområder.
Kronikken gjør dermed spørsmålet større enn FrPs egen politikk. Stortingets partier må ta stilling til om likestillingslovens formål skal være det samme for kvinner og menn, eller om kvinner fortsatt skal ha en uttrykkelig særstilling.
FrPs initiativ innebærer samtidig en endring fra partiets rolle under lovarbeidet i 2017. Solberg-regjeringen foreslo først en kjønnsnøytral formålsbestemmelse, men gikk bort fra løsningen etter motstand i høringen.
Den endelige loven ble lagt frem av Høyre–FrP-regjeringen og vedtatt med støtte fra begge regjeringspartiene. MannsForum hadde da allerede i flere år bedt regjeringen gjøre loven kjønnsnøytral.
Hva sier dagens lov?
Likestillings- og diskrimineringsloven beskytter både kvinner og menn mot diskriminering på grunn av kjønn.
I § 1 heter det at lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Likestilling defineres som likeverd, like muligheter og like rettigheter.
Bestemmelsens tredje ledd lyder:
«Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling.»
Loven gir altså begge kjønn et diskrimineringsvern, men formålsbestemmelsen er ikke symmetrisk. Kvinner er særskilt nevnt som et kjønn hvis stilling loven særlig skal forbedre. Menn er ikke nevnt på tilsvarende måte.
For MannsForum ligger det prinsipielle problemet her. Loven fastsetter på forhånd hvilket kjønn som generelt skal prioriteres, fremfor å la dokumenterte ulikheter på hvert enkelt område avgjøre hvor innsatsen skal settes inn.
En kjønnsnøytral formålsbestemmelse vil ikke fjerne kjønn som diskrimineringsgrunnlag. Kvinner vil fortsatt være vernet mot både direkte og indirekte diskriminering. Spørsmålet er om dette vernet forutsetter at kvinner samtidig har en permanent særstilling i lovens formål.
Norsk Kvinnesaksforening sier nei
Norsk Kvinnesaksforening har lenge motsatt seg en kjønnsnøytral formålsbestemmelse. I høringen om den nye loven i 2016 argumenterte foreningen for at diskrimineringsvernet må ta hensyn til skjevheter i makt og ressurser mellom kvinner og menn. Etter foreningens syn er det ikke tilstrekkelig at loven formelt gjelder likt for begge kjønn; den må også kunne møte det som beskrives som vedvarende strukturell diskriminering av kvinner.
I et innlegg publisert som svar på Silje Hjemdals kronikk skriver foreningen:
«En kjønnsnøytral likestillingslov vil svekke både diskrimineringsvernet og kjønnsperspektivet i likestillingsarbeidet.»
Norsk Kvinnesaksforening mener også at en kjønnsnøytral lov kan bli blind for områder der kjønn fortsatt har stor betydning, og viser til blant annet vold i nære relasjoner, seksuell vold, kvinnehelse og økonomisk ulikhet. Samtidig anerkjenner foreningen at gutter og menn møter alvorlige utfordringer, men avviser at disse bør møtes ved å endre lovens særskilte kvinneformål. Foreningen hevder dessuten at en fjerning av ordet «kvinner» fra formålsparagrafen etter deres oppfatning vil stride mot Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon.
Vil kvinner tape på en kjønnsnøytral lov?
Det avgjørende spørsmålet er om en kjønnsnøytral formålsbestemmelse faktisk vil svekke kvinners rettigheter. Selv om kvinneformålet fjernes, vil kjønn fortsatt være et uttrykkelig diskrimineringsgrunnlag, og forbudene mot direkte og indirekte diskriminering vil bestå. Kvinner vil fortsatt kunne få medhold ved ulovlig forskjellsbehandling, og loven vil fortsatt åpne for målrettede tiltak og positiv særbehandling når vilkårene er oppfylt.
MannsForums syn er derfor at kvinner ikke mister sitt diskrimineringsvern fordi formålsbestemmelsen behandler kjønnene likt. Det som endres, er lovens permanente utgangspunkt om at kvinner generelt er det kjønn hvis stilling særlig skal forbedres. Samtidig må en lovendring utformes slik at det fortsatt er mulig å møte dokumenterte problemer som særlig rammer kvinner, på samme måte som tilsvarende virkemidler må kunne brukes når gutter og menn er den utsatte gruppen.
Norsk Kvinnesaksforenings motargument er at en formelt symmetrisk lov kan få skjeve følger dersom den ikke tar tilstrekkelig hensyn til historiske og eksisterende maktforskjeller. Striden står dermed om loven på forhånd skal peke ut ett kjønn som særlig beskyttelsesverdig, eller om innsatsen skal styres av hvor ulikheten faktisk oppstår.
Trampe: Loven kan stå i veien for likestillingen
Aftenposten-kommentator og forfatter Synnøve Vereide Trampe har argumentert for en kjønnsnøytral lov.
I kommentaren «Nå blir det slutt på favoriseringen av kvinner. Kanskje.» skrev hun:
«Den enkleste løsningen er kanskje denne: Å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral – slik at den ikke står til hinder for likestillingen.»
Trampe tok utgangspunkt i at tiltak for å bedre kjønnsbalansen kan møte ulike terskler avhengig av om de skal hjelpe kvinner eller menn. Hennes poeng er at en lov som særskilt prioriterer kvinner, kan gjøre det vanskeligere å iverksette tilsvarende tiltak når gutter og menn er underrepresentert eller kommer dårligere ut.
I boken Gutta – den nye likestillingskampen argumenterer Trampe bredere for at utfordringer som rammer gutter og menn, må forstås som likestillingsproblemer og ikke bare som konsekvenser av den enkeltes egne valg.
Boken og argumentasjonen har samtidig møtt kritikk. Blant annet har representanter for kvinnebevegelsen ment at Trampe bagatelliserer vedvarende utfordringer for kvinner og legger for stor del av ansvaret for gutters problemer på feminismen og den etablerte likestillingspolitikken. Trampe har avvist at hun gir kvinner skylden, og fremholder at hensikten er å få menns utfordringer anerkjent som reelle likestillingsspørsmål.
Likestilling må følge de faktiske ulikhetene
Den særskilte prioriteringen av kvinner hadde en tydelig historisk begrunnelse. Da den første likestillingsloven ble vedtatt i 1978, hadde kvinner dårligere rettigheter og muligheter på en rekke sentrale samfunnsområder.
MannsForum bestrider verken betydningen av kvinnekampen eller behovet for fortsatt innsats der kvinner møter diskriminering. Men dagens likestillingsutfordringer går i flere retninger.
Gutter gjør det svakere enn jenter på en rekke områder i skolen. Menn er i mindretall i høyere utdanning og overrepresentert blant dem som tar sitt eget liv, dør i arbeidsulykker, utsettes for alvorlig fysisk vold eller faller utenfor arbeids- og samfunnsliv.
Samtidig møter kvinner fortsatt diskriminering og særskilte belastninger på andre områder. En kjønnsnøytral likestillingspolitikk innebærer derfor ikke at utfordringer for menn skal erstatte utfordringer for kvinner. Den innebærer at tiltakene må følge de faktiske ulikhetene, fremfor at loven permanent prioriterer ett kjønn.
Dette perspektivet ble nylig fremhevet av Rødt-politiker Anne Godding i et intervju med MannsForum. Godding, som tidligere var aktiv i Kvinnefronten, mener tiden er inne for en fullt ut kjønnsnøytral likestillingspolitikk:
«Nå må vi kanskje endre loven. Den skal ikke favorisere noen.»
For Godding innebærer dette ikke å forlate likestillingskampen, men å utvide den til å omfatte begge kjønn på like vilkår.
En kjønnsnøytral lov må også virke i praksis
En endring av formålsbestemmelsen vil ha både rettslig og symbolsk betydning. Den vil slå fast at lovens utgangspunkt er det samme for kvinner og menn.
Men en endring av én setning vil ikke alene gjøre likestillingspolitikken kjønnsnøytral.
Det må også vurderes hvordan offentlige myndigheter, Likestillings- og diskrimineringsombudet, forskningsmiljøene og ulike støtteordninger arbeider med utfordringer som særlig rammer gutter og menn.
Aktivitetsplikter, kunnskapsinnhenting, kartlegging og fordeling av midler må innrettes slik at ulikhet blir møtt i begge retninger. Tiltak som brukes for å bedre kvinners stilling på områder der kvinner er underrepresentert, må også kunne vurderes når gutter og menn kommer dårligst ut.
MannsForum understreket derfor i april 2026 at en lovendring må følges opp i den praktiske anvendelsen. En kjønnsnøytral formålsbestemmelse kan ikke bli stående som en rent symbolsk endring.
Stortinget må ta stilling
Under Arendalsuka vil MannsForum utfordre partiene på om likestilling for begge kjønn også skal fremgå av selve loven. Særlig Høyre og FrP må svare for sine tidligere standpunkter: Begge partier var med på å legge frem og vedta dagens formålsbestemmelse i 2017, mens Høyre senere har tatt til orde for en kjønnsnøytral lov og FrP nå har fremmet et konkret forslag om lovendring.
Venstresiden utfordres samtidig til å svare på om prinsippet om likestilling for alle også skal gjelde når gutter og menn kommer dårligst ut. Når Dokument 8:280 S behandles til høsten, må Stortinget avgjøre om dagens særskilte kvinneformål skal bestå, eller om likestillingslovens utgangspunkt skal være det samme for kvinner og menn.
Kilder
- Dokument 8:280 S (2025–2026): Representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
- Stortingets saksside for Dokument 8:280 S
- Silje Hjemdal: «Å ta sine egne ord på alvor», Klassekampen
- Likestillings- og diskrimineringsloven § 1
- Prop. 81 L (2016–2017): Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
- Innst. 389 L (2016–2017): Innstilling om ny likestillings- og diskrimineringslov
- Lovvedtak 118 (2016–2017): Likestillings- og diskrimineringsloven
- Innst. 441 L (2012–2013): Innstilling om endringer i diskrimineringslovgivningen
- MannsForums høringsuttalelse til NOU 2012:15
- MannsForums innspill til ny likestillingslov, 2014
- MannsForums høringsuttalelse til felles likestillings- og diskrimineringslov, 2016
- MannsForums verdigrunnlag
- MannsForums innspill til mandatet for Mannsutvalget
- Likestillingsutfordringer for menn og gutter – MannsForums likestillingsbarometer
- MannsForum: Behovet for en reell kjønnsnøytral likestillingspolitikk
- MannsForum: FrP vil gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral
- Norsk Kvinnesaksforening: Nei til kjønnsnøytral likestillingslov
- Norsk Kvinnesaksforening: Å ta dagens virkelighet på alvor – nei til kjønnsnøytral likestillingslov
- Synnøve Vereide Trampe: «Nå blir det slutt på favoriseringen av kvinner. Kanskje.», Aftenposten
- Aftenposten: Kritikk av Synnøve Vereide Trampes bok Gutta – den nye likestillingskampen