HjemNettavisNAVs behandling av bidragssaker er dysfunksjonell

NAVs behandling av bidragssaker er dysfunksjonell

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Maktesløs far

Skribenten er anonymisert, Mannsforums nettavis kjenner identiteten

Debattinnlegg formidler ikke MannsForums eller nettavisens offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.

NAVs behandling av bidragssaker er dysfunksjonell

Jeg vet med 100 prosent sikkerhet at jeg ikke er alene. Langt derifra. Jeg vet også at mine barn heller ikke er noe isolert tilfelle. Langt derifra.

Det er 45.000 barn som ufrivillig ikke har truffet den ene av foreldrene sine på  én måned eller mere. Tall for 2021, i lille Norge, verdens beste land å bo i.

Men, kjære NAV. Sheriff i egen stat. Selvutnevnt kaptein på egen skute. Urørlige NAV. Hva får dere til å tro at dere er hevet over norsk lov og barnas rett til et familieliv?

Hvorfor er det ikke en eneste politikker som virkelig tar tak i denne problematikken og sørger for at det blir røsket opp med roten og får ryddet i rekkene? Det er på høy tid at norske politikere og NAV får stå skolerett å svare for seg.

Det virker som at politikerne i Norge ikke ønsker å røre temaet samværshindring og NAVs faktiske belønning og tilrettelegging for dette. Hvorfor det?

Hva koster temaet samværshindring den norske stat i året egentlig?

Hvor mye kunne vært spart med å se til vår nabo i sør, Danmark? Der er samværshindring kommet inn under straffeloven. Og det ble seinest i mars 2021 en høyesterettsdom mot en mor som hindret barna å treffe sin far.

Far endte opp med fullt foreldreansvar.

Ikke at dette er noe ønskelig situasjon å komme i eller et ønsket resultat, men hva er egentlig valget når en av foreldrene nekter barna å treffe sin far eller mor?

Hadde det vært en ide å kanskje gjøre om på barneloven, få samværshindring inn under straffeloven og gjøre om på NAVs praksis rundt barnebidrag?

Få delt bosted som norm i norsk barnelov. Obligatorisk mekling økes fra en til flere timer. Meklingen har utgangspunkt i delt bosted, barneloven og det faktum at samværshindring ikke skal lønne seg. Ikke at man møter opp, drikker kaffe, får meklingsattest og drar igjen.

Selv etter et par runder i media på slutten av 2020 og begynnelsen av 2021, og politikere som har gått til valg på temaet, er det absolutt ingenting som skjer.

En mor eller en far som blir hindret samvær med et eller flere av sine egne barn, er i utgangspunktet straffet på den verst tenkelige måten et menneske kan bli straffet på. De lever i en total unntakstilstand i uviss tid. Hverdagen er ikke normal, og mange blir syke av dette. Og enda verre, flere har gått til grunne personlig, flere har tatt sitt liv da de ikke maktet mer.

Folk har gått personlig konkurs og har måttet selge hus og bil, og har måttet låne penger for å klare seg igjennom kampen.

For mange tar kampen en ufrivillig slutt.

De har ikke råd til flere advokatregninger. De makter ikke flere runder, kroppen sier stopp. Man lever i et helvete som svært få har forutsetninger for å klare å sette seg inn i.

Foreldre skilles av ulike grunner, de fleste får samarbeidet med barna til å fungere i ettertid. For all del. De kommer seg på beina etter stund og livet går videre. En skilsmisse i seg selv er belastende nok for et barn, og for de voksne. Men selv i tilfeller hvor absolutt alle instanser som er til for å hjelpe barn og foreldre har konkludert med det samme, får jævelskapen fortsette.

«Det finnes ingen grunn til at barna ikke skal få være med sin far/mor.» «Primærproblemet deres er ikke stort nok, men det finnes flere sekundære problemer vi anser som skadelig for barnas psyke.»«Jeg frykter at ved en dom her er ikke den dommen verdt papiret den er skrevet på en gang, for etter all sannsynlighet vil samværshindringen fortsette.»

Flere runder hos familievernkontor, mekler, tingretten, barnevern, sakkyndig og endeløse timer med advokat hjelper deg ikke i kampen mot samværshindring og din kamp mot NAV. Timeglasset er snudd!

Blir det først fattet et vedtak av NAV på bidrag som er uriktig satt i henhold til lovverket og du klager på det, er behandlingstid seks måneder. I mellomtiden må du betale. I eget tilfelle kom det tre brev i posten samtidig. Et vedtak, brev om varsel om tvangsinnkreving og en faktura for etterbetaling av barnebidrag.

Etterbetaling for barnebidrag i en periode hvor vi hadde en rettslig bindende avtale. Og det framkommer klart og tydelig i lovteksten hva som skal være gjeldende: Avtalt eller offentlig fastsatt samvær.

Det hjelper deg absolutt ingenting om du skriker deg tom hver dag og savnet etter dine egne barn spiser deg opp innvendig. Du og ditt/dine barn er rammet personlig på verst tenkelige måte, og du som forelder skal straffes økonomisk i tillegg.

Jeg er meget klar over at ikke alle tilfeller er like. Men det jeg ønsker å ta for meg, er alle de tilfellene hvor barn er hindret fra å treffe en av sine foreldre uten at det ligger noe annen grunn bak enn særdeles dårlig bedømmelseskraft, hevn, sjalusi eller økonomi.

Så skriver du klage på vedtaket, du har gjerne vært noen runder i telefonen også. Da venter tre nye måneder behandlingstid og du får etter all sannsynlighet svar fra en andreperson. Og klarer ikke NAV Pensjon og Ytelser å ta stilling til klagesaken din, havner den hos NAV Klageinstans. Behandlingstid 20 uker.

Så underveis, selv etter endelig å ha fått korrigert et vedtak med ny samværsavtale som tredde i kraft og følges, bak i tid, rettslig bindende sådan, er du fortsatt ikke eier av dine egne kroner. Du har gjerne hatt barnet eller barna dine mere enn før og du har underveis justert samværsavtalen slik man er pliktig til, for å få bidraget riktig satt.

Til sammenligning kan du jo prøve å fylle ut et meldekort feil hos NAV eller prøve å jukse på skatten, se hva som skjer da og tidsperspektivet på saken.

14 dager etter korrigert samværsavtale kommer det brev om at behandlingstid er tre måneder. I mellomtiden må du betale. Så kommer gledens dag. Du har betalt x antall kroner for mye i bidrag i x antall måneder. Men hva skjer? Hvilken dag kommer pengene mine slik at jeg endelig kan få en noenlunde normal måned?

Jo du kontakter NAV Innkreving og får til svar at du får ikke utbetalt pengene dine i en vending. Du oppfordres til å kontakte bidragsmottaker for å ordne det privat. Om det ikke går, må du søke om motregning via skjema hos Altinn.

Det betyr ikke at du får en måned hvor du slipper å betale bidrag. Det er helt og fullt opp til mottakers økonomi og noe NAV innkreving må se på. Behandlingstid tre måneder. I mellomtiden må du fortsette å betale.

Så selv om du har vært den pliktoppfyllende, ærlige og har vedtak på at du i en periode har betalt for mye i bidrag, får du ikke bestemme over din egen økonomi. En feil, og penger du til og med har gjort de som har fattet vedtaket oppmerksom på. For lenge siden. Igjen skal du straffes.

Jeg repeterer, jeg vet at ikke alle tilfeller er like, men jeg vet også at vi er veldig mange som har og opplever det samme.

Hvor er logikken i at når samvær endelig økes, du er med barnet eller barna dine mere og utgiftene naturligvis går opp, skal det være opp til noen andre å bestemme over din egen økonomi og dine egne penger?

Hvor er rettferdigheten i at en forelder kan ustraffet hindre sine egne barn å treffe den andre forelderen og samtidig tjene grovt på det?

Det er kun én tapende part i slike saker, og det er barna. Først og fremst ved at de ikke får treffe en av foreldrene sine, men også ved at alle økonomiske utgifter som partene har i slike saker til syvende og sist går ut over barna.

Betaler man for mye eller for lite i skatt, har man et ryddig og fint oppgjør på vårparten året etter. Det er veldig formelt, ryddig og opplysende. Hvert år.

Hvor mange i NAV er det som jobber med korrigering av bidragssaker og sitter på disse regnestykkene? Er dette en så mye vanskeligere matematikk enn et skatteoppgjør? Hvor mange sitter med selvangivelsen i forhold til antall innbyggere i Norge som har skattbar inntekt?

Tankene er mange. Teoretisk sett er da enten NAV kraftig underbemannet og inkompetent når det gjelder å tolke norske lover og regler, eller så er det nesten like mange bidragssaker i Norge som må regnes på som det er skattebetalere. For tidsperspektivet på å få korrigert forrige års ligning er kortere enn å få korrigert et bidrag.

For oss som har kjempet mot systemet så lenge som meg selv, er man etter hvert blitt ganske opplyst på barneloven, straffeloven, forskrifter om bidrag, paragrafer og rundskriv, samt hva som er vedtatt på stortinget. Dette praktiseres ikke av Norges største offentlige etat NAV som forvalter en tredjedel av statsbudsjettet. Hvorfor?

Mvh

Maktesløs far