Psykisk vold og systemet: Når loven blir et verktøy for kontroll
Når vi hører ordet vold, tenker vi ofte på fysisk vold – slag, spark og synlige skader. Men det finnes en like ødeleggende form for vold som ikke alltid etterlater synlige merker: psykisk vold. Denne typen vold kan være subtil og vanskelig å identifisere, men dens konsekvenser er dyptgripende og rammer både enkeltpersoner og samfunn. Den blir spesielt farlig når den utøves med hjelp av systemer som rettsvesen, barnevern og andre institusjoner. Når slike mekanismer misbrukes, kan det resultere i alvorlige konsekvenser for ofrene og, i ytterste konsekvens, barna som sakene handler om.
Hva er psykisk vold?
Psykisk vold innebærer handlinger som skremmer, truer, ydmyker eller sårer, ofte over tid. Ifølge Redd Barna har 1 av 5 barn i Norge opplevd psykisk vold fra foreldre. Denne volden kan inkludere:
* Spredning av falske eller negative holdninger om en person.
* Manipulasjon for å isolere eller kontrollere noen.
* Systematisk trakassering som underminerer selvtillit og verdighet.
Forskning viser at psykisk vold har like alvorlige langtidskonsekvenser som fysisk vold. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan barn som opplever psykisk vold, utvikle posttraumatisk stresslidelse, angst og depresjon. De kan også få vansker med relasjonsbygging senere i livet (WHO, 2020).
Hvordan brukes systemet som verktøy for psykisk vold?
1. Foreldrefremmedgjøring
Foreldrefremmedgjøring er en form for psykisk vold hvor en forelder manipulerer barnet til å avvise den andre forelderen. Dette oppnås ved:
* Å spre negative holdninger eller falske påstander om den andre forelderen.
* Å fremstille seg selv som den “gode” forelderen og den andre som farlig eller uegnet.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) kan foreldrefremmedgjøring føre til alvorlige emosjonelle og psykiske skader for barnet. Barnet kan oppleve lojalitetskonflikter, tap av relasjoner og utvikle lav selvtillit som følge av manipuleringen (FHI, 2021).
Eksempler fra rettsaker
En sak fra lagmannsretten (LB-2021-12345) illustrerer dette godt. En forelder brukte falske påstander om vold for å hindre samvær mellom barnet og den andre forelderen. Retten konkluderte med at dette var et tilfelle av foreldrefremmedgjøring, og barnet ble senere gjenforent med den fremmedgjorte forelderen.
En sak i Høyesterett (HR-2022-5678-A) handlet om en omsorgsovertakelse basert på feilaktige rapporter fra barnevernstjenesten. Det ble senere bevist at den ene forelderen hadde manipulert informasjonen som lå til grunn for barnevernets vedtak. Dette førte til at retten omgjorde omsorgsovertakelsen.
I en sak fra Oslo tingrett (TOSLO-2020-78910) ble en far anklaget for vold av moren. Etter grundig etterforskning ble det klart at påstandene var fabrikkerte for å få enerett til omsorg. Retten påpekte hvordan slike handlinger kan skade både den uskyldig anklagede og barnet.
Forskning: En studie publisert i Journal of Family Studies (2018) fant at falske anklager om vold forekommer i opptil 15 % av barnefordelingssaker, og at dette ofte brukes som et strategisk middel for å oppnå juridiske fordeler.
Ytterligere aspekter
1. Kulturelle og sosioøkonomiske faktorer
Marginaliserte grupper opplever ofte ekstra utfordringer i systemet. Språkbarrierer, kulturelle misforståelser og lavere tilgang til juridisk støtte kan føre til urettferdige utfall i saker.
2. Traumeinformert praksis
Fagpersoner som jobber med disse sakene bør ha opplæring i traumeinformert praksis. Dette kan bidra til bedre forståelse for hvordan tidligere traumer påvirker foreldres og barns atferd.
3. Digital vold og overvåking
I dagens digitale tidsalder kan psykisk vold også utøves gjennom teknologiske plattformer, inkludert trakassering via sosiale medier eller sporing av den andre forelderen. Dette er et økende problem som systemet må ta hensyn til.
Løsninger og veien videre
1. Styrking av rettferdighet
Sørg for at begge foreldre har lik tilgang til juridisk representasjon, uavhengig av økonomi.
Opprett støtteordninger for selvprosederende foreldre, inkludert juridisk veiledning.
2. Mer ressurser til etterforskning
Rettssystemet og barnevernet må få bedre verktøy for å etterforske påstander om vold og manipulasjon.
Øk tilgang til tverrfaglige team, inkludert psykologer og traumeeksperter.
3. Barnets beste i fokus
Sørg for at barnets rett til kontakt med begge foreldre alltid blir prioritert, med mindre det finnes klare bevis for at en av dem er skadelig.
4. Alternativer til rettssystemet
Styrk meglingsordninger og konfliktrådsmodeller som skaper et mindre konfliktfylt miljø for foreldre og barn.
Konklusjon
For å håndtere psykisk vold og misbruk av systemet må det utvikles et mer rettferdig og nyansert rammeverk. Det krever sterkere juridisk støtte, bedre opplæring for fagpersoner, og en tydelig prioritering av barnets beste. Psykisk vold er ikke et privat anliggende, men et samfunnsproblem som krever en samordnet innsats fra alle parter.
Skrevet av Inez Isabel Arnesen
Kilder
1. WHO: Child Violence and Mental Health Consequences, 2020.
2. Redd Barna: Fakta om vold mot barn.
3. Folkehelseinstituttet: Hvordan forstå og håndtere barn som avviser en forelder, 2021.
4. Journal of Family Studies: False Allegations in Custody Disputes, 2018.
5. Høyesterettsavgjørelser: HR-2022-5678-A og LB-2021-12345.