Dette er en pasienthistorie. innlegget er anonymisert, men publisert i samarbeid med den det gjelder. Innlegget er skrevet av Anne Godding, lege, mor og bestemor. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg er blitt kjent med en av de mange fedrene som utsettes for samværssabotasje. Han er far til to barn som nå er ungdommer. Han snakker mye om dem, og savner dem hver dag. Han er blitt nektet å være sammen med barna sine i minst 10 år av barnas morfar. Barnas mor har ikke turt å si ham imot. Far til barna har forsøkt å gå til rettssak, uten hell. Jeg har fått høre hvor mye han engasjerte seg som far da barna ble født, og hvor mye han var en god far for dem, i samarbeid med moren deres. Barna var det viktigste i livet hans, og han forsøkte å legge alt til rette for dem i tillegg til jobb. Jeg oppfatter ham som en pålitelig, varm og engasjert person. Alltid engasjert i andres ve og vel og klar til å hjelpe andre. Han er hjemme når han har fri-ukene fra jobb i og med at han har en skiftordning som man har når man jobber i Nordsjøen. Han har selv ventet og håpet på å få være far til ungdommene sine i minst 10 år. Hans mor har også håpet og ventet på å treffe barnebarna sine igjen, og få være bestemor igjen.
Det heter SAMVÆRSSABOTASJE når noen i familien nekter barn / barnebarn å være sammen med den andre forelderen. Barn har to foreldre! Det heter også FORELDREFREMMEDGJØRING, noe som kan gi barn og ungdom varige psykiske problemer fordi de blir utsatt for en form for traume fra egne familiemedlemmer. Det er veldig trist, og uhyre negativt, at besteforeldre bidrar til noe så skadelig som dette, ovenfor egne barnebarn. Han er far til barna og han var en god far som har kjempet for å bli godtatt av besteforeldre som i minst 10 år har motarbeidet ham. Det finnes selvfølgelig både mødre og fedre som absolutt ikke bør ha kontakt med sine barn, men disse barna snakker om både en mor og en far som er oppriktig glade i barna sine og har god omsorgsevne! Barna har i over 10 år blitt nektet samvær med sin far! Helt hårreisende, vil jeg si.
Jeg håper at du som kanskje er bestemor, vil reflektere over hva dere som besteforeldre kan forårsake tristhet, vrede og fortvilelse hos en mann som hele veien, helt fra starten, var en støtte og en omsorgsfull far for sine barn. Som lege, også med flere år i psykiatrien, vil jeg påstå at de har bidratt til å skade mange i denne saken og det er alvorlig. Heldigvis har vi mange gode besteforeldre som absolutt hjelper og støtter.
Dessverre er ikke rettssystemet i Norge til å stole på, for det er gjerne de med «best» stilling som vinner i retten. Å være lærer, rektor, lege, bedriftseier eller frimurer er nok viktigere enn en lojal og omsorgsfull far som er industriarbeider. Akkurat det systemet har noen her benyttet mot egne barnebarn ved å frata dem en god, omsorgsfull og trygg far. Hvor var barnevernstjenesten og helsetjenesten i alle disse årene?
MEN det finnes alltid en veg for å kunne reparere feil: så benytt anledningen nå, og ta saken i egne hender som besteforeldre. Ta kontakt med faren og farmoren snarest! Dere vil se hvor varmt de vil ta dere og barnebarna imot! Det vil bli til stor hjelp for barnebarna, og etter hvert for hele familien!
Anne Godding
Lege, mor og bestemor.